Programplan for Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1 - 13, kroppsøving og idrettsfag (2024–2029)

Hovedmålet er å utdanne gode lærere med både bredde- og dybdekompetanse i kroppsøving og idrettsfag. Utdanningen skal bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap, være av høy faglig kvalitet, og ha helhet og sammenheng mellom kroppsøving og idrettsfag, profesjonsfag og praksis.

Masterfaget i utdanningen (fag I) er kroppsøving og idrettsfag. Fag II skal være undervisningsfag med læreplan i grunnopplæringen. Et eventuelt fag III er et undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk. Fag II på 60 studiepoeng kan tas ved NIH eller annen høgskole eller universitet. Fag II og Fag III på 30 studiepoeng hver kan tas ved annen høgskole eller universitet.

Det skal være et nært samspill med profesjonsfeltet og det samfunnet skolen er en del av. Utdanningen skal gi internasjonale perspektiver, sette lærerprofesjonen og de praktiske og estetiske fagene og spesielt kroppsøving og idrettsfag, inn i en historisk, kulturell og samfunnsmessig sammenheng, og bidra til kritisk refleksjon og profesjonsforståelse. Utdanningen skal bygge på opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen.

Studiet kvalifiserer til undervisningsstilling i kroppsøving i hele grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring) og utdanningsprogram for idrettsfag i videregående opplæring. Valg og innretning av fag II og et eventuelt fag III kan ha betydning for hvilke trinn kandidaten kan undervise i disse fagene.

Utdanningen er også relevant for folkehøyskolen, kulturskolen og det frivillige kulturlivet.

Kandidaten skal etter fullført lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag, ha følgende samlede læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap og profesjonsfaglig kunnskap i kroppsøving og idrettsfag og bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag i utdanningen
• har spesialisert innsikt i kroppsøving og/eller idrettsfag (masteroppgaven) og inngående kunnskap om forskningsmetode og -etikk, og om profesjonsrelevant forskning
• har bred kunnskap om de praktiske og estetiske fagenes egenart og historie, om hvordan den digitale utviklingen påvirker deres innhold og arbeidsmåter, og om fagenes betydning for barn og unge i et livsløpsperspektiv
• har kunnskap om lærerprofesjonen, om utviklingen av skolen som organisasjon, fagene som skole-, kultur- og forskningsfag, og bred forståelse av skolens mandat og verdigrunnlag
• har inngående kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster, spesielt knyttet til kroppsøving og idrettsfag
• har inngående kunnskap om klasseledelse, hva som skal til for å fremme et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring spesielt i kroppsøving og idrettsfag
• har kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnehage til barnetrinn, fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring
• har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende ulike uttrykk, former og teknikker i praktisk, utøvende og skapende arbeid og har spesialiserte ferdigheter i kroppsøving og idrettsfag
• kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset profesjonsrettet forskningsarbeid i kroppsøving og/eller idrettsfag (masteroppgaven) som er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i elevens faglige utvikling, og arbeide med de grunnleggende ferdighetene på fagenes premisser
• kan alene og sammen med andre planlegge, vurdere og gjennomføre undervisning for elever med ulike behov, basert på nasjonal og internasjonal forskning, profesjonsfaglig erfaringskunnskap og gjeldende læreplaner og andre styringsdokumenter
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan reflektere over egen læring og utvikling
• kan analysere og vurdere risiko i opplæringen og gjennomføre opplæringen slik at sikkerhet, helse og miljø ivaretas
• kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i kreativt arbeid, læringsprosesser, dokumentasjon og formidling, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter i kroppsøving og idrettsfag
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder tegn på mobbing, seksuelle overgrep og vold, og kan på bakgrunn av faglige vurderinger etablere samarbeid med relevante faginstanser.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til å styrke skolens arbeid med verdigrunnlaget i overordnet del av læreplanverket og de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling
• kan bidra til forståelse av samenes status som urfolk
• kan alene og sammen med andre initiere praktiske, skapende, utforskende og estetiske læringsprosesser, og bidra til å utvikle skolens kollektive praksis
• kan på et avansert nivå drive formidlingsarbeid basert på kroppsøving og idrettsfagets særtrekk, og kan identifisere, vurdere og formidle profesjonsfaglige og -etiske problemstillinger og bidra til å utvikle egen praksis og profesjonsutøvelsen
• kan bidra til dybdelæring, kreativitet, nytenkning og innovasjon i kroppsøving og idrettsfag
• kan, basert på innsikt i barne- og ungdomskultur, legge til rette for barn og unges kreative utfoldelse som skapende individer
• kan initiere og ivareta et samarbeid mellom skole og hjem, og med arbeids-, samfunns- og kulturliv og andre aktører som er relevante for skolens virksomhet.

I lærerutdanningen foregår studiene i hovedsak med utgangspunkt i to læringsarenaer: NIH og skoleverket. Det legges vekt på aktiv bruk av begge læringsarenaer og integrering av kunnskap og ferdighet.

Lærerutdanningen er lagt opp med en veksling mellom teoretiske og praktiske studier med fokus på lærerens arbeid. En viktig del av studiene foregår i praksisskoler under veiledning av praksislærere.

Lærerutdanningen er et praksisbasert og profesjonsrettet studium der studenten på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar. Det blir stilt høye krav til frammøte og aktiv deltakelse.

Studentene skal, både i teori og praksis, samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen på NIH, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det forventes at studentene viser evne til samarbeid, til veiledning av medstudenter, og til selv å ta imot veiledning. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og elevenes foresatte, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette.

Timeplanene for ukene i studiet er lagt opp for å gi studentene tid, enkeltvis og i grupper, til å arbeide med avtalte temaer og problemstillinger før og etter undervisning og presentasjoner. Veien mot sluttmålene i hvert av emnene, som framgår av emneplanene, går følgelig via flere prosesser som krever aktiv medvirkning fra studentene underveis.

Det anvendes ulike vurderingsformer som gruppeoppgaver, praksis, skriftlig eksamen, mappevurderinger, gruppeeksamen, rapporter, praktisk-metodisk eksamen, muntlig eksamen og oppmøtekrav.

Vurderingsformene stiller ulike krav til studentenes ferdigheter: didaktiske ferdigheter, skriftlig fremstillingsevne, muntlig fremstillingsevne, samarbeidsevne, selvstendighet, planlegging og gjennomføring.

NIH har inngått flere samarbeid med andre høgskoler.

• MF Vitenskapelig høyskole tilbyr Årsstudium i religion og Årsstudium i samfunnsfag som FAG 2.
• HiØ tilbyr Årsstudium i fransk, spansk og tysk som FAG 2.
• Oslo MET tilbyr matematikk 60 sp som Fag 2.

Øvrige fag må søkes gjennom Samordna opptak med frist 15.april.

Praksis
Utdanningen er organisert slik at den sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår.
I de tre første studieårene er det 90 dager praksis. I første studieår er 40 dager lagt til grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn og skolefritidsordningen/aktivitetsskolen (SFO/AKS). I andre studieår er det 50 dager praksis i videregående opplæring med både kroppsøving og idrettsfag samt praksis knyttet til faglig og kulturelt arbeid med unge og voksne.
I de to siste studieårene er det 50 dager praksis hvorav 30 foregår fjerde studieår og 20 femte studieår. Minst 15 dager av praksisen skal være prosjektbasert og kan være knyttet til masteroppgaven.
Det vil være progresjon i praksis, fra observasjon og analyse ved starten av utdanningen til det å kunne videreutvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av utdanningen.
Profesjonsfag
Profesjonsfaget skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi kandidaten identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om barn og ungdoms utvikling og læring og om barne- og ungdomskultur.
Kroppsøving og idrettsfag
Kjernen i kroppsøving og idrettsfag er bevegelsesaktivitet og den betydning bevegelse og forskjellige bevegelseskulturer har i opplæring av barn og unge. Kroppsøving og idrettsfag er sammensatt av fagområder og temaer som bidrar til økt forståelse for fagområdets/fagenes innhold og betydning, både i et individuelt og samfunnsmessig perspektiv. Bevegelseslæring har betydning for barn, unge og voksnes helhetlige utvikling og livsmestring. Trenings- og bevegelseslære samt kunnskap om ulike perspektiver på helse, danner et viktig grunnlag for opplæring i kroppsøving og idrettsfag. Kunnskap om lek, friluftsliv, dans, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter som historisk, sosialt og kulturelt fenomen bidrar til et samfunnsfaglig perspektiv på kroppsøving og idrettsfag.
Bevegelsesaktiviteter, motorikk og kroppslig og læring, Lek, svømming og vannaktivitet, Lek og dans, Idrettsaktiviteter og kroppslig læring og Friluftsliv i skolen er aktivitetsbaserte emner og lagt til første og andre år. Inkluderende kroppsøving og funksjonsnedsettelser og Tilpasset opplæring i kroppsøving og idrettsfag er også aktivitetsbaserte emner, men er også i stor grad knyttet til profesjonsfaget. Kropp, helse, idrett og samfunn og Trenings- og bevegelseslære i skolen er emner som er viktig grunnlag for opplæring i kroppsøving og idrettsfag, men er også egne fag i studieprogram idrettsfag. Emnet Idrettsfag i skolen omfatter hvordan legge til rette for teoriundervisning på idrettsfag.
Vitenskapsteori og vitenskapelig metode
Vitenskapsteori og vitenskapelig metode blir introdusert tidlig i studiets første og andre år, i profesjonsfaget. Det vil være progresjon i temaet gjennom utdanningen og temaet vil være knyttet til både profesjonsfaget og undervisningsfagene.Vitenskapsteori og metode utgjør eget emne først i fjerde studieår. I femte studieår er det metodespesialisering med tanke på masteroppgaven.
Masteroppgaven
Masteroppgaven er på 45 studiepoeng. Masteroppgaven tar utgangspunkt i kroppsøving og/eller idrettsfag (fag I) og skal være et profesjonsrettet og praksisorientert forskningsarbeid. Den skal ha innslag av praktisk skapende og/eller utøvende virksomhet.
Tverrfaglige tema
For at lærere skal være kvalifisert til å utføre omfattende og sammensatte oppgaver selvstendig og i samarbeid med andre, omfatter utdanninga flere sentrale perspektiv og tverrfaglige tema. Utdanninga skal sikre progresjon, og for noen tema blir dette illustrert gjennom progresjonstrappa nedenfor. De ulike emnene har ansvar for å ha innholdskomponenter fra tverrfaglige tema i sine emneplaner og i sin undervisning. De tverrfaglige temaene estetiske læringsprosesser, tilpasset opplæring og profesjonsetikk går inn i de fleste emner og plan for praksis. Videre forventes emnene å utvikle faglig og profesjonsrettet digital kompetanse. Hvordan det enkelte emne arbeider med disse tema går fram av emneplanene og blir utdypet og presisert i undervisningsplanene. Praksisopplæring, FoU og profesjonsfag er tverrfaglige tema som går inn i de fleste emner og der progresjonen er sikra gjennom progresjonstrappa. De tverrfaglige/fagovergripende tema er tatt med i progresjonstrappa og er plasserte med ett eller flere tema på ulike år gjennom det femårige masterløpet. Progresjonstrappa visualiserer progresjonen innen sentrale område: Praksisopplæring, FoU, profesjonsfag og fagovergripende tema. Innhold under overskriftene vil bli utdypet i emneplanene.
Oppbygning

• 1. studieår: Obligatoriske emner. Se tabell under.
• 2. studieår: Obligatoriske emner. Se tabell under.
• 3. studieår: Velg FAG 2 ved NIH: Treningslære (60 sp) eller Friluftsliv (60 sp) eller FAG 2 ved andre universitet eller høgskoler (60 sp) eller FAG 2 og FAG 3 ved andre universitet eller høgskoler (30 sp hver)
  

4. studieår:

• Høst: LKI400 Profesjonsfag og fagfordypning 1 15sp + LKI410 Vitenskapsteori og metode 15sp + LKI430 Praksis 3, 15 dager
• Vår: LKI401 Profesjonsfag og fagfordypning 2 15sp + LKI405 Læreren som veileder og fagutvikler 15 sp + LKI430 Praksis 3, 10 dager
• Det er mulighet for utveksling i vårsemesteret, 30sp. Tema for utveksling: Læreren som forsker og profesjonsutvikler.
  

5. studieår:

• Emner som bare går høst: LKI510 Metodespesialisering 5sp
• Emner som går både høst og vår: LKI 500 Profesjonsfag 10sp + LKI520 Masteroppgave 45 sp + LKI530 Praksis 4 (10 dager høst, 5 dager vår)