Programplan for Master i idrettsernæring (2026–2028)

Studiet er et vitenskapelig fordypningsstudium i idrettsernæring. Utdanningen gir deg kunnskap og ferdigheter til å jobbe med veiledning om idrettsernæring til utøvere, mosjonister og kunder i treningssenterbransjen.

En aktiv livsstil og et smart kosthold er grunnsteinene for god helse i et livsløpsperspektiv, og det er sentralt å etablere gode vaner og rutiner tidlig i livet. Norges idrettsforbund har ca. 2 millioner medlemmer og halvparten av disse er under 25 år. I tillegg til den organiserte idretten er antallet aktive mosjonister i og utenfor treningssentre stigende og mer enn 600 000 nordmenn er medlemmer. Totalt sett betyr dette at en meget stor andel av den norske befolkning er idrettsaktive, fra bredde- til toppidrett, og mange av dem er opptatt av kosthold og trening. Samtidig vet vi at disse gruppene overøses av ukvalifiserte råd relatert til mat, kropp og trening fra influensere, kommersielle aktører og såkalte eksperter. Dessverre kan mange av rådene de får være i konflikt med kunnskapsbaserte anbefalinger for god helse og prestasjon. Utøvere og mosjonister følges opp av trenere og veiledere som ofte har god kunnskap om trening, men mangelfull eller ingen formell kunnskap om ernæring. Det er derfor en økende interesse og behov for god kompetanse innen idrettsernæring, for å bedre kunne ivareta disse gruppenes helse og prestasjon, og fremme gode holdninger til mat, kropp og trening.

Studiet kvalifiserer til å arbeide innen idrett, helse og undervisningssektoren der spisskompetanse innen idrettsernæring etterspørres. Kandidatene vil etter endt studium kunne kvalifisere til doktorgradsstudier innen idrettsernæring og beslektede fagområder der kompetansen anses relevant.

Etter endt studie vil kandidaten kunne gi kostholdsveiledning til idrettsaktive fra bredde til topp, ungdom til eldre og i både idrett og treningssenterbransjen.

Alle søkere må oppfylle krav fastsatt i forskrift til universitets- og høyskoleloven om krav til mastergrad.

• Generell studiekompetanse (GSK)
• Utstedt bachelorgrad (minimum 180 studiepoeng)

• Faglig fordypning på minimum 90 studiepoeng innenfor ett av følgende fagområder:

  • idrett
  • ernæring
  • medisin
• Gjennomsnittskarakter må være C (3.0) eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (minimum 180 studiepoeng)

Fordypningskrav:

• Minst 45 studiepoeng i fagene fysiologi, ernæring, anatomi, biokjemi, cellebiologi, fysisk aktivitet, helse og idrettspsykologi. I disse studiepoengene må søkere møte følgende fagkrav:

  • Ernæring (7,5 studiepoeng) eller idrettsernæring (5 studiepoeng)
  • Arbeids- og/eller treningsfysiologi, 15 studiepoeng

Vær oppmerksom på at endringer i opptaks- og fordypningskrav kan forekomme frem til 1. februar i opptaksåret.

Kunnskaper

Kandidaten har:

• avansert kunnskap om sentrale trenings- og ernæringsfysiologiske forhold og mekanismer som grunnlag for ernæringsfaglige anbefalinger for utøvere og mosjonister
• avansert kunnskap om det vitenskapelige grunnlaget til generelle kostholdsanbefalinger og spesifikke anbefalinger for utøvere og mosjonister, samt ernæringsbehov og sentrale ernæringsutfordringer i ulike idretter og aktivitetsformer
• inngående kunnskap om vitenskapelig teori og metode innen idrettsernæring, med særlig søkelys på bærekraftige forskningsmetoder og modeller

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende kunnskap om nye områder for å fremme helse og prestasjon, og kritisk evaluere nye kostholdstrender og strategier innen idrettsernæring
• analysere og drøfte faglige, praktiske og etiske problemstillinger relatert til idrettsernæring
• gjennomføre, analysere og kritisk vurdere resultatene fra sentrale målinger for kosthold, kroppssammensetning, helse og prestasjon
• gjennomføre ulike former for kostveiledning tilpasset til utøvere og mosjonister med en helhetlig tilnærming
• planlegge og gjennomføre et selvstendig idrettsvitenskapelig forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• reflektere over etiske og praktiske problemstillinger knyttet til ernæring, helse og prestasjon i idrettsmiljøet og i samfunnet generelt
• anvende kunnskap og ferdigheter på nye måter i veiledning og kommunikasjon til ulike målgrupper innenfor idrettsernæring
• formidle faget idrettsernæring på en tillitsvekkende og helsefremmende måte
• samhandle med andre helseprofesjoner og faggrupper i kostveiledning til utøvere og mosjonister
• bidra til nytenking innen idrettsernæring, herunder forstå hvordan innovasjonsmiljøer og samarbeidsmodeller mellom akademia, idrettens organisasjoner og industrien kan utnyttes.

Det første året med emner inkluderer variasjon i undervisnings- og arbeidsformer og en veksling mellom forelesninger, egenstudier, arbeid i store og små grupper med og uten veiledning, fremlegging av resultat/arbeid både muntlig og skriftlig, for eksempel resymé og kritisk analyse av pensumartikler, prosjektrapporter og gruppeoppgaver. Det legges noe vekt på opplæring ved bruk av IT og digitale verktøy. Studentene vil trenes i å skrive prosjektplaner, presentere vitenskapelig arbeid samt skrive fordypningsoppgaver med selvvalgt tematikk. Noe av undervisningen vil foregå i laboratorier hvor det gis en innføring i ulike metoder og målinger relatert til idrettsernæring.

Det andre året består av veiledet yrkespraksis, hvor studenten får trening i kostveiledning på praksisplassen, og gjennomføring av et vitenskapelig forskningsprosjekt med individuell masteroppgave.

Studentene vil i programmet møte ulike vurderingsformer. Vurderingsformene er tilpasset studentenes læringsutbytter i emnene. Eksempelvis vil praktisk opplæring i laboratoriearbeid vurderes gjennom utførelse av praktiske oppgaver.

Studentene vil vurderes i form av skriftlige oppgaver, muntlige presentasjoner, praktiske oppgaver, gruppearbeid, mappeinnleveringer, refleksjonsnotat og skoleeksamen. Masteroppgaven vil vurderes på bakgrunn av den skriftlige oppgaven og muntlig presentasjon av arbeidet.

Vurderingene vil gjøres hovedsakelig med gradert karakter A-F og i noen tilfeller bestått/ikke bestått.

• Det første semesteret av studiet vil gi grunnleggende og nødvendige kunnskaper innen ernæringsfysiologi, treningsfysiologi, vitenskapelige metoder og tolkning av vitenskapelig litteratur.
• Det andre semesteret fordyper studentene seg videre i idrettsernæring. Studentene vil også læres opp i spesifikke forskningsmetoder, lage en forskningsprosjektplan og skrive en fordypningsoppgave i et utvalgt emne, samt introduseres til faglig kommunikasjon til mennesker med og uten tilknytning til det akademiske fagmiljøet, samt kostholdsveiledning av utøvere og mosjonister. Videre vil studentene i det første studieåret komme i kontakt med innovasjonsmiljøer som kan danne grunnlag for innovasjonsrettede masteroppgaver.
• Det andre studieåret består av praksis og masteroppgave. Praksisoppholdet strekker seg over ni uker. Samarbeidspartnerne er fastlagte og spenner bredt fra idrettslag, særforbund, idrettsskoler, Olympiatoppens regioner, Sunn idrett, treningssenterbransjen, private bedrifter og internasjonale partnere.
• Det etterfølgende masterprosjektet vil kunne være en forlengelse av og foregå i samarbeide med praksisplassen.

• For å kvalifisere til en mastergrad i programmet må studenten oppfylle følgende:

  • Alle obligatoriske emner i studieprogrammet må være bestått.
  • Utdanningsløpet må ha et omfang på minimum 120 sp.

Programmet er tilrettelagt for internasjonal studentutveksling i tredje og fjerde semester, da både MAE500 Praktisk idrettsernæring 20 sp MAE510 Masteroppgave i idrettsernæring 40 sp kan gjøres i utlandet.

NIH har partnerinstitusjoner som tilbyr emner innen fagområdet.