Forskingsnytt - Side 5

Kan bedre tester av blodet ditt avsløre om du er i faresonen for livstruende sykdommer når du blir eldre? En ny studie på en stor gruppe 10-åringer tyder på det.

For å oppveie helseskader ved stillesitting, anbefaler Verdens helseorganisasjon (WHO) minst 300 ukentlige minutter med moderat fysisk aktivitet.

Korleis skal ein unngå at så mange, særleg ungdom med minoritetsbakgrunn, føler seg utanfor i kroppsøving? Ikkje enkelt, men kroppsøvingslærarar kan gjere mykje, om dei er vakne.

Styrketrening er avgjørende for å holde seg skadefri – som igjen er avgjørende om du vil bli bedre i idretten din, både på trening og konkurranser.

Mens astmamedisin kan gjøre utøvere i «eksplosive» idretter både sterkere og raskere, har samme type medisin ingen effekt på utholdenhet. Medisinen kan likevel hjelpe for eksempel langrennsløpere raskere til mål.

Trening får fettcellene til å oppføre seg bedre så det bidrar til å stagge diabetes. Det viser en ny amerikansk studie på mus, som bruker data fra tester hvor to NIH-studenter var spesielt viktige.

Utbredte astmamedisiner kan gjøre utøvere i «eksplosive» idretter både sterkere og raskere. – På en 100-meter kan det forbedre prestasjonen med flere tideler. Men dosen har betydning, viser ny studie.

En ny metode gjør det mulig å finne og reparere kneskader som hittil har gitt alt fra varige smerter til behov for protese. Hver sjette person som pådrar seg en menisk-skade har også denne «nye» skadetypen.

For tung, for tynn, for tjukk, for lav, for brei... «Alle» ungdommar vert utsett for kroppspress, men enkle grep i skolen kan lette kvardagen. Særlig gutar slit med å ta imot hjelp som varer.

Selv helt rolige rusleturer reduserer faren for tidlig død betydelig. Mens fagfolk hittil har sagt at du må ta i om det skal monne, er all aktivitet viktig. Og effekten selv av svært lite, er større enn man har visst.

Hva skal til for å virkelig få MED unge med funksjonsnedsettelser i aktiviteter? Og hva skal til for at de skal føle seg inkludert? – Det er ikke så enkelt; det handler mye om følelser. Men vi vet en del.

Selv de aller eldste kan holde seg mye friskere, mer bevegelige og klare seg bedre på egen hånd med noen jevnlige runder i vekthallen. — Styrketrening er svært viktig. Selv en 90-åring kan og bør trene opp både ny kraft og muskelmasse, sier Sigve Nyvik Aas.

Barn og unge har ikke blitt mer aktive, tross klare mål om økt fysiske aktivitet. WHO-målet om mer aktivitet for å bremse mange sykdommer, ligger an til å ryke.

Det er en av de vanligste skadene etter fødsler og kan gi en rekke plager for mange kvinner. Spørsmålet er om trening kan erstatte operasjon av delte magemuskler.

Ei god og ei dårleg nyheit til deg som er stiv i kroppen og gjerne vil bli meir rørleg: Det er håp, og det er slett ikkje så vanskeleg. Den dårlege nyheiten? At det ikkje lenger finst noko unnskyldning.

Liten effekt - det er konklusjonen etter at ulike typer styrketrening er testet i forskningsprosjekt på overvektige kvinner.

Èn enkel styrkeøvelse kan nesten halvere en av de vanligste skadene i ballidretter. Men selv om skaden setter mange ut av både kamp og trening, nøler spillerne med å bruke øvelsen.

Utøvere får lettere prestasjonsangst om treneren deres sikter på resultater. Skal utøvere i breddeidrett få størst mulig mestringsfølelse og trives best mulig, må treneren deres vektlegge nettopp utvikling. Men: Mange trenere opplever egen stil annerledes enn det utøverne gjør.

Det første forskningsprosjektet som har brukt bevegelsessensorer i håndball viser at bakspillere har flest høyintensive aksjoner. I tillegg antydes det at innbyttere kan brukes strategisk for å øke intensiteten i kamp.

Professor Tron Krosshaug ved NIH har laget to nye apper, som passer midt i blinken for alle som er interessert i å forstå styrketrening og øvelsesteknikk enda bedre.

Skulderskader er et utbredt problem i elitehåndball. Ny forskning viser hvordan man med enkle grep kan unngå plagene.

Noen barn kan bedre sine skoleprestasjoner med mer fysisk aktivitet, ifølge en studie utført på 57 skoler i Sogn og Fjordane. Elevene som presterte dårligst i matte ble bedre etter en time daglig fysisk aktivitet i skolehverdagen.

Mange idrettsutøvere har astma, men hvorfor? Svaret kan blant annet ligge i mer ømfintlige luftveier.

Gestene og bevegelsene til barn med multifunksjonshemming kan fortelle hvordan de har det. Men verken spesialpedagogikk eller forskning har anerkjent potensialet som ligger i kroppens uttrykksfullhet, ifølge en ny doktorgrad.

Mange tror at muskler elsker proteintilskudd og svulmer opp som bare det, men forskning viser at lettmelk har samme effekt.