Stipendiat Stig Haugsbø Andersson ved NIH har undersøkt om det er mulig å forebygge skulderproblemer i topphåndball. Og svaret er oppløftende. Ved hjelp av et 10 minutters oppvarmingsprogram, ble risikoen for skulderskader betraktelig redusert blant spillere som var med i undersøkelsen. Prosjektet er unikt i verden, og har allerede vakt internasjonal oppmerksomhet.
- Resultatet er svært positivt. På et elitehåndballag vil det til enhver tid være fem-seks spillere som sliter med skulderplager. Hvis de følger vårt oppvarmingsprogram, vil antall spillere med skulderproblemer være redusert til kun tre, sier Stig Haugsbø Andersson.
Nytt oppvarmingsprogram
46 kvinne- og herrelag fra norsk elite- og 1. divisjon har vært med i forskningsprosjektet. Halvparten av lagene gjennomførte tradisjonell oppvarming, mens resten av laget inkluderte det nye programmet i oppvarmingen. Treningsprogrammet som skal forebygge skulderproblemer, inneholder øvelser for å øke innadrotasjonsbevelighet og utadrotasjonsstyrke i skulderen, øvelser for å styrke scapulamuskulatur(skulderbladsmuskulatur), samt øvelser rettet mot den kinetiske kjede (transport av kraft fra underlaget til det terminale segmentet, f.eks. hånden i et kast) og økt rotasjonsbevegelighet i ryggsøylen.
- Trener eller kaptein stod for gjennomføringen av oppvarmingen, og ikke det medisinske personalet i klubben. Dette er viktig for at programmet også skal kunne benyttes av håndballag i lavere divisjoner som ikke har et medisinsk apparat, forklarer Haugsbø Andersson.
Men det ble også rapportert om utfordringer med det nye oppvarmingsprogrammet. Dette gikk særlig på at programmet var for tidskrevende og at anbefalt hyppighet ikke ble fulgt.
- Vår anbefaling er at programmet gjennomføres minst 3 ganger i uken. Men gjennomsnittet som ble rapportert lå på bare 1,6 ganger i uken (eller 53 % av anbefalingen), sier han.
Stort potensiale for færre skader
Mange håndballspillere får ikke tatt ut sitt fulle potensialet fordi de sliter med skulderproblemer. Plagene kommer ofte i "rykk og napp", og treningen må derfor justeres ned når problemene melder seg. Dermed får ikke spillerne en optimal kontinuitet i treningen, og prestasjonen på banen blir potensielt dårligere. Dette gjelder ikke bare for elitespillere, men også for spillere i lavere divisjoner.
- På elitenivå gjennomføres det omlag fem treningsøkter i uka. Dette utgjør ca. 100 timer med oppvarming i året. Hvis disse timene blir brukt på oppvarming som forebygger skulderproblemer, så er sjansene store for at spillerne unngår slike plager i fremtiden, sier Haugsbø Andersson.
På høy tid med studier på forebygging
Tidligere forskning har dokumentert høye forekomster av skulderproblemer i elitehåndballen. Undersøkelsene har påvist risikofaktorer som redusert rotasjonsbevegelighet, redusert utadrotasjonsstyrke og nedsatt posisjonering og kontroll av skulderbladet (scapula dyskinesi). Men det har aldri tidligere vært utført forebyggende studier .
- Utarbeidelse og testing av et treningsprogram er både en tidkrevende og kostbar prosess. Men det er også denne "biten" som har manglet for å kunne få en løsning på et stort problem for håndballsporten. I denne prosessen har jeg også hatt et godt samarbeid med Norges Håndballforbund, sier Haugsbø Andersson.
Må endre oppvarmingskulturen
Både trenere og kapteiner som var med i undersøkelsen fortalte at de har stor tro på at treningsprogrammet har forebyggende effekt på skulderproblemer. Likevel rapporterte bare 30 prosent av den samme gruppen at de vil ta i bruk oppvarmingsprogrammet til neste sesong.
- Dette viser at mange trenere tar for lett på oppvarming og kjører "autopilot" og tradisjonell oppvarming fremfor å tenke nytt om denne viktige delen av treningen, sier han.
NIH-stipendiaten håper nå at det nye treningsprogrammet kan bli en del av pensum på trenerutdanningen, slik at man kan få endret kulturen rundt oppvarming i håndballklubbene.
Les doktorgradsavhandlingen: Injury prevention in elite handball