Bakgrunn og erfaring
Niels Boysen Feddersen har alltid vært opptatt av hva som skjer mellom mennesker. Etter en mastergrad i idrettspsykologi og sosiologi fra Københavns Universitet og en doktorgrad i organisasjonspsykologi fra Liverpool John Moores University, har han brukt forskningen sin til å forstå hvordan kultur, makt og relasjoner påvirker mennesker i marginaliserte grupper.
Ansvarsområder
Niels er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, programleder for påbyggingsstudiet Fysisk aktivitet og funksjonshemming, og forskningsgruppeleder for Feltgruppa – et tverrfaglig forum for å utvikle feltarbeidsmetoder og kommunisere fremragende, praksisnær forskning.
Som dele av denne undervisningsutviklinger leder Niels dessuten prosjektet Inkluderende kroppsøving, som undersøker hvordan kroppsøvingsfaget kan bli mer inkluderende for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Undervisning
Nysgjerrighet preger også hans tilnærming til undervisning. Dialog, kreativitet og eksperimentering ligger til grunn for Niels’ systematiske arbeid med å utvikle studentenes handlekompetanse. Dette kommer til uttrykk gjennom hans arbeid for å fremme utdanningskvalitet i en verden som raskt forandrer seg med framveksten av kunstig intelligens.
Forskning
Forskningen følger for tiden to spor:
Hvordan påvirker symbolske grenser og kulturelle maktforhold menneskers erfaringer med kropp, helse og fellesskap?
I sin forskning viser han hvordan symbolske grenser forhandles mellom kropper i bevegelse innen rehabilitering, psykisk helsevern og idrett. Forskningen undersøker hvordan mennesker og grupper forhandler om symbolske grenser mellom grupper, noe som kan føre til sterke tilhørsforhold, men også til eskalerende konflikter.
Hva kan etnografi lære oss om kroppen og mennesker livsverden?
I prosjektet Etnografi innen idrett, trening og helsevitenskap utforsker Niels hvordan hverdagspraksiser og relasjoner former vår forståelse av kropp, bevegelse og kunnskap. Dette prosjektet er et pågående arbeid med å undersøke og utfordre den etnografiske metoden, der forholdet mellom forsker, deltakere, samfunn, kultur og samarbeidspartnere ses som gjensidig og dynamisk. Målet er å bidra med metodologiske og teoretiske perspektiver til forskningsfeltet.