Formål
Etnografisk forskning innen idrett, trening og helse har gitt verdifull innsikt i hvordan kultur former det sosiale miljøet og hvordan mennesker forstår seg selv og hverandre i ulike fellesskap. Feltet har en lang og rik tradisjon for grundige, langvarige studier. Samtidig fører endringer i rammevilkårene for forskere, sammen med utviklingen i idretts-, trenings- og helsesektoren, til at vi må tenke nytt om hvordan vi planlegger og gjennomfører etnografisk feltarbeid.
Er det fortsatt mulig å følge Malinowskis ideal om å leve tett på dem man forsker sammen med? Og hva skjer med det langvarige engasjementet i felt, som ofte har strukket seg over flere år?
Dette prosjektet er et pågående arbeid med å undersøke og utfordre den etnografiske metoden, der forholdet mellom forsker, deltakere, samfunn, kultur og samarbeidspartnere ses som gjensidig og dynamisk. Målet er å bidra med metodologiske og teoretiske perspektiver til forskningsfeltet.
Les mer
Prosjekt 1: Å gjøre feil i etnografi
Å gjøre feil i etnografi (fra engelsk: Making Mistakes in Ethnography) er en nyere artikkel skrevet av Niels Feddersen, som tok utgangspunkt i spørsmålet: «Hvordan oppstår feil i etnografisk forskning, og hvordan påvirker de forskningsprosessen?» I artikkelen, som bygger på tre feltstudier i idrettsorganisasjoner mellom 2014 og 2020, var målet å gi et metodologisk og praktisk bidrag til etnografisk forskningslitteratur. Her blir feil sett på som betydningsfulle og avslørende øyeblikk i forskningsprosessen.
Gjennom dette perspektivet ble tre sider ved det å gjøre feil utforsket: a) ønsketenkning, b) sosiale relasjoners innvirkning, og c) refleksivitet. Feddersen argumenterer for at feil ofte oppstår nettopp i langvarige feltperioder preget av deltagende observasjon. Slike feil kan skjerpe forskerens oppmerksomhet for lignende situasjoner i fremtiden, men også føre til en innsnevring av blikket og mindre åpenhet for nye utfordringer. Han hevder videre at verken planlegging, lesing, forberedelser eller refleksjon kan gjøre forskeren immun mot feil i møte med komplekse virkeligheter og mennesker. Samtidig kan nettopp disse feilene bidra til en dypere forståelse av forskningsfeltet.
Feddersen, N. B. (2025). Making mistakes in ethnography. Ethnography, 14661381251319166. https://doi.org/10.1177/14661381251319166
Prosjekt 2: En følelse av sted
Det finnes omfattende litteratur som utforsker hvordan mennesker handler, gir mening til og oppfatter verden rundt seg innenfor sine sosiale og kulturelle kontekster. Likevel har forholdet mellom mennesker og sted – hvordan steder påvirker oss, og hvordan vi påvirker stedene – i liten grad fått oppmerksomhet i nyere etnografi innen idrett og fysisk aktivitet. Det reiser spørsmålet: Har vi glemt stedets betydning? Steder former menneskers liv, slik mennesker former steder. Derfor bør stedet også ha en sentral plass i datainnsamling, analyse og formidling.
Etnografisk forskning bygger ofte på nærvær og deltakelse – og dermed på konkrete steder der mennesker lever sine liv. Tidligere var det vanlig at både forsker og leser hadde lite kjennskap til konteksten feltarbeidet foregikk i. I dag trekker mange forskere veksler på egne erfaringer og nettverk innen idrett, trening og helse, og forskningen foregår ofte i kjente miljøer. Dette har stor betydning for hvordan sted forstås og beskrives i samtidsrettet etnografi.
Dette prosjektet undersøker hvordan erfaringen av sted – det vi sanser, opplever og tillegger mening – henger sammen med større samfunnsmessige strukturer. Gjennom å se på hvordan sosiale relasjoner, tilfeldige møter, kjente ansikter og kollektive utfordringer utfolder seg i bestemte rom, blir det mulig å fange opp stedets rolle i å forme den sosiale dynamikken. Stedet får dermed sin egen fortelling i forskningen.
