Narrativ tilnærming til undervisning og læring i lærerutdanning

Formål

Formålet med studien er å få økt kunnskap om hvordan en narrativ tilnærming til undervisning og læring kan bidra til økt innsikt og kritisk refleksjon om inkludering, funksjonshemming og kroppsøving som ledd i studenters og lærerutdannerens profesjonsutvikling.

Prosjektbeskrivelse

Problemstillinger

Prosjektet har til hensikt å belyse følgende to hovedproblemstillinger:\

1. Hvordan erfarer kroppsøvingslærerstudenter en narrativ tilnærming til undervisning og læring om inkludering, funksjonshemming og kroppsøving? (emosjonelt og kognitivt)
2. Hvordan erfarer jeg som lærerutdanner å anvende narrativ som pedagogisk tilnærming og refleksjonsverktøy til undervisning og læring om inkludering, funksjonshemming og kroppsøving i kroppsøvingslærerutdanningen?

Design og metode

For å belyse studentenes og lærerutdannerens erfaringer med en narrativ tilnærming til undervisning og læring har studien et kvalitativt forskningsdesign. Prosjektet er metodisk basert på en kombinasjon av selvstudie, autobiografisk og narrativ tilnærming. Vitenskapsteoretisk er studien tuftet på et vitenskapssyn i tråd med det kritisk-fortolkende paradigme. 

Metodisk vil både studentenes og lærerutdannerens erfaringer utforskes ved hjelp av narrativ forskning, der formålet er å bidra med økt kunnskap om studentenes og lærerutdannerens erfaringer med narrativ tilnærming til undervisning og læring om inkludering, funksjonshemming og kroppsøving, ved å tenke med (ikke om) narrativer. Videre handler det om hvordan narrativer kan hjelpe oss til å forstå erfaringer ved å omgi oss/leve med narrativer i det daglige, ved å fortelle, gjenoppleve og gjenfortelle de narrativer av erfaringer som skapes, individuelt og sosialt. En narrativ tilnærming vil i tillegg skape rom for å gjenfortelle og utforske våre egne fortellinger via autobiografiske perspektiver, der egne fortolkninger, forståelser, tanker og handlinger i nåtid sees i lys av og påvirkes av tidligere erfaringer og forventninger om fremtiden. 

Kunnskap om studentenes erfaringer vil produseres ved hjelp av refleksjonsnotater, ved at de skal skrive frem egne narrativer, beskrive egne reaksjoner og refleksjoner på andres narrativer ved å besvare noen spørsmål knyttet til et utvalg narrativer, og ved hjelp av 1-2 gruppesamtaler/fokusgruppeintervju med et utvalg av 5-8 studenter.  

Lærerutdannerens erfaringer belyses hovedsakelig ved en kombinasjon av autobiografisk tilnærming og ved å ta i bruk selvstudie av egen praksis med et par kollegaer som kritiske venner og medforskere. Formålet med en slik metodisk tilnærming er økt selvforståelse, selvrefleksjon og det å utfordre egne ideer og praksiser, og tilnærmingen bygger på en erkjennelse av at undervisning og læring skjer i tett interaksjon mellom lærerutdanner, studenter og konteksten som undervisningen foregår i. 

Les mer 

Selvstudien av egen praksis, S-step følger følgende retningslinjer:

1. Forskningen er selvinitiert og selvfokusert. Det innebærer at det er jeg som lærerutdanner som velger og retter søkelyset mot bestemte spørsmål, utfordringer og problemer i egen profesjonelle praksis, og oppmerksomheten retter seg mot hvordan mine antagelser, holdninger og verdier skapes og påvirkes av praksis.
2. Videre er formålet med selvstudien å skape forbedringer av praksis og den er utviklings- og fremtidsorientert (2). Oppmerksomheten retter seg mot å forstå seg selv, egen praksis og konteksten for egen praksis.
3. Selvstudie av praksis er interaktiv, og foregår i samspill med studenter og to-tre kritiske venner/kollegaer. I denne studien vil tilbakemeldinger fra studenter inngå som en del av studien, men hoveddelen av denne delen av studien vil foregå ved at kritiske venner observerer min undervisning, og ved at det gjennomføres 2-3 samtaler om min studie/prosjekt og undervisning.
4. Selvstudien bygger på data fra flere kilder, både refleksjonsnotater, observasjon og gruppesamtaler.
5. Kvaliteten av studien bygger på troverdighet og vurderes som kvalitetsmessig god når kollegaer involveres, kunnskapen deles med kollegaer og de kan dra nytte av den kunnskapen som produseres.
    

Resultater

Funn i studien publiseres i anerkjente og fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter og presenteres på nasjonale og internasjonale konferanser.