Vil bruke hverdagen til opptrening etter hjerneslag

Se for deg en mann som fire måneder etter et hjerneslag ønsker å begynne å lage morgenkaffen igjen. Kona har overtatt oppgaven fordi han strever med å bruke armen som er rammet. Han klarer å løfte en tom kopp, men når den er full, blir den for tung.

En terapeut i PEER-HOMEcare kan da foreslå å bruke en lettere kopp, fylle den halvveis eller flytte koppene til et annet sted. Kona kan også bli oppfordret til å gi ham litt mer tid før hun tilbyr hjelp.

Det er ikke kaffelagingen i seg selv som er målet med opptreningen. Poenget er at kjøkkenet skal gi mannen flere anledninger til å bruke armen på forskjellige måter gjennom dagen.

Vis bildeoversikt Lukk

1/3

• 
• 
• 

For professor James Rudd, som leder det europeiske forskningsprosjektet PEER-HOMEcare fra NIH, handler dette om å tilrettelegge hjemmet slik at det gir personen flere muligheter til å bruke armen i hverdagen. I forskningen omtales dette som miljøberikelse.

– Hjemme føler folk seg mest til rette. Der er de vant til å gjøre daglige oppgaver og følge rutiner, som å lage kaffe, kle på seg og mate hunden. Det er disse omgivelsene vi jobber med, forklarer Rudd.

Mer enn en million mennesker i Europa får hjerneslag hvert år, rundt 11 000 av dem i Norge. I de første dagene etter slaget har mellom halvparten og tre firedeler problemer med å bruke en arm eller hånd. For mange varer problemene ved. Det er begrenset hvor mye tid den enkelte får med en terapeut, og det meste av opptreningen må foregå hjemme etter at den organiserte rehabiliteringen er avsluttet.

Omgivelsene må passe den enkelte

Ideen kommer fra nevrovitenskapen. I dyrestudier har forskere undersøkt om omgivelser som gir flere muligheter for fysisk aktivitet, utforsking og samspill, kan hjelpe dyr til å komme seg etter hjerneskader. Resultatene har vært lovende, men det har vist seg vanskelig å overføre denne kunnskapen til rehabilitering av mennesker.

Forskergruppen i PEER-HOMEcare tok tak i denne utfordringen. De startet med å gjennomgå 116 av disse studiene for å finne ut hva som kjennetegner slike miljøer.

Konklusjonen deres er at det ikke er nok å tilføre flere gjenstander, mer utstyr eller flere aktiviteter. Det avgjørende er hvordan mulighetene i omgivelsene passer med det personen kan klare, og det vedkommende ønsker å få til. Det samme kjøkkenet kan gi én person nyttige muligheter for opptrening og by på hindringer for en annen.

Forskerne mener at en hverdagssituasjon kan gi slike muligheter når tre forhold er på plass: Personen må ha forutsetninger for å mestre situasjonen, den må bety noe for vedkommende, og oppgaven må være vanskeligere å løse uten å bruke armen som er rammet. Da får personen en grunn til å prøve ut nye måter å bevege seg på. Forskerne mener at det å prøve seg frem og variere bevegelsene er sentralt for å kunne bruke armen bedre igjen.

Gruppen gjennomgikk også 66 studier av hvordan rehabilitering etter hjerneslag gjennomføres hjemme i dag. Funnene tyder på at dagens opplegg ofte utnytter lite av mulighetene som finnes i selve hjemmet.

Små tilpasninger i hjemmet

Deltakerne i PEER-HOMEcare-studien får hjemmebesøk av en fysioterapeut eller ergoterapeut. Terapeuten blir kjent med personen, familien og hvordan de lever i hjemmet sitt.

Terapeuten ser på hjemmet som en helhet: hvordan rommene og tingene brukes, hvordan dagen er lagt opp, og hvem personen deler hjemmet med. Sammen med familien undersøker terapeuten hvilke små endringer som kan gi flere muligheter til å bruke armen og hånden som er rammet.

En lysbryter eller et dørhåndtak man passerer flere ganger om dagen, kan for eksempel gi gjentatte anledninger til å strekke ut armen og gripe. Tilpasningene varieres og endres etter hvert som personen gjør fremskritt, slik omgivelsene også endres jevnlig i dyrestudiene.

– Poenget er at endringene blir en del av hverdagen. Da skjer øvingen naturlig, uten at noen kaller det øving, sier Rudd.

Fra idrettshallen til stua

Rudd har bakgrunn i bevegelseslæring og pedagogikk, og har særlig arbeidet med hvordan barn utvikler motoriske ferdigheter gjennom kroppsøving.

Etter at han begynte ved NIH i 2021, fikk en konferanse ved høgskolen ham til å tenke bredere om sitt eget arbeid. Konferansen handlet om hvordan forskning kan ta tak i sammensatte samfunnsproblemer. Et besøk på Sunnaas sykehus førte til at han koblet sammen pedagogikk, miljøberikelse og rehabilitering, de tre elementene bak navnet PEER (Pedagogy, Environmental Enrichment, Rehabilitation).

Prøver ut opplegget i tre land

PEER-HOMEcare er et samarbeid mellom forskere og rehabiliteringsmiljøer i Norge, Sverige og Latvia. Prosjektet har i tillegg en samarbeidspartner i Portugal.

Opplegget prøves nå ut i en gjennomførbarhetsstudie i Norge, Sverige og Latvia. Her undersøker forskerne om det lar seg gjennomføre i praksis, og hvordan personer som har hatt hjerneslag, familiene deres og terapeutene opplever det.

Deltakerne har på seg små sensorer som registrerer hvordan de bruker armen som er rammet, i hverdagen. Sensorene registrerer hvor ofte armen beveges, men også variasjonen i bevegelsene og hvordan personen prøver seg frem. Informasjonen gir terapeutene et grunnlag for å vurdere hvilke justeringer de bør gjøre i hjemmet.

De første deltakerne har allerede fullført opplegget, og resultatene ventes i 2027.

– Først må vi finne ut om vi klarer å gjennomføre opplegget på en god måte, om det fungerer i hverdagen til familiene og terapeutene, og om vi kan måle endringene vi ønsker å få til, sier Rudd.

Hjelp til videre opptrening hjemme

Gruppen har utviklet nettstedet peerhomecare.com, med læringsressurser tilpasset helsepersonell og egne ressurser for personer som har hatt hjerneslag og familiene deres. Alle tre gruppene har bidratt med innspill til utviklingen.

– Rehabilitering bør ikke begrenses til øvelser som gjøres på bestemte tidspunkter av dagen. Vi ønsker å forstå hvordan aktivitetene som allerede gir hverdagen mening, kan gi muligheter for opptrening, sier Rudd.

Om PEER-HOMEcare

PEER-HOMEcare er et europeisk forskningsprosjekt koordinert av Norges idrettshøgskole (NIH). Prosjektet finansieres gjennom det europeiske partnerskapet Transforming Health and Care Systems (THCS), med nasjonal medfinansiering fra Norges forskningsråd og det latviske forskningsrådet. Les mer på PEER-HOMEcare sin nettside.