Bakgrunn og erfaring
Reidar Säfvenbom er professor ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier, NIH. Han har vært faglig leder for "Senter for oppdragsforskning og kunnskapsbaserte tjenester" på NIH. I to år var han ansatt ved Forsvarets Høgskole og han var instituttleder i perioden 2020 - 2024. Han har også hatt 20% stillinger ved Universitetet i Agder og ved Forsvarets Høgskole.
Säfvenbom skrev sin Ph.d. i samarbeid med Barne- og familieetaten i Oslo. (Four thousand hours a year. Leisure time and its developmental potential for adolescents at youth protection institutions). Siden har han vært opptatt av hvordan nasjonen Norge formidler bevegelsesaktivitet til ALLE barn og unge.
Säfvenbom problematiserer at Norge hvert år investerer mange hundre millioner kroner i en oppvekstvirksomhet som bare halvparten av landets ungdommer makter å ta del i. I flere av hans studier reiser han kritiske spørsmål omkring norsk idrettspolitikk og han hevder at dersom vi ønsker å se flere glade 15-åringer i aktivitet må det utvikles kanaler utenom den organiserte idretten.
De siste årene har Säfvenbom studert brettkjørere, trickere, breakere og andre utøvere som er involvert i det som omtales i litteraturen som uformelle, forhandlingsbare og ofte selvorganiserte aktivitetskontekster. På grunnlag av disse studiene hevder han at selvorganisering eller semi-organisering av aktivitet bør stimuleres av det offentlige på samme måte som organisert idrett.
Ansvarsområder
Instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier.
Undervisning
Underviser i generell pedagogisk teori, barn og unges vekst og utvikling, og pedagogisk filosofi.
Forskning
Relasjonell utviklingsteori.
Relevansen av kroppsøving, organisert idrett og selvorganisert bevegelsesaktivitet i ungdommers hverdagsliv.
Säfvenbom har studert norske ungdommers erfaringer med kroppsøvingsfaget. Funnene viste at selv når det kontrollers for de unges glede av å være i bevegelse så er det de aktive idrettsutøverne som trives best, og som er mest motivert for faget. Forfatterne mener årsaken er at faget i liten grad skiller seg fra idretten. Aktivitetene er ofte de samme og treneren er erstattet med en lærer. Vurderinger knyttes til ferdigheter og disse vurderes enda mer nøye i kroppsøvingsfaget enn i idretten.