English version of this page

KOMPRA - Kompetanseutvikling i praksis

Varighet
–
Prosjekttype
Ph.d.-prosjekt
Tilknytning
Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier

Prosjektet skal styrke kvaliteten på Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag (LUPE), kroppsøving og idrettsfag, gjennom å utvikle, prøve ut og evaluere demokratiske og samarbeidende tilnærminger til praksisopplæringen. 

Introduksjon og formål

Praksisopplæringen er en viktig bidragsyter til profesjonaliseringen av lærerstudenter og kvalitetsutviklingen i LUPE, fordi den utgjør en arena for samarbeid mellom praksisveiledere i skolen, lærerutdannere ved høgskole/universitet og lærerstudenter. Likevel er praksisopplæringen preget av langvarige utfordringer, som for eksempel mangel på integrasjon mellom praksiserfaringer og universitetskurs, dialog mellom aktørene og samarbeidsstrukturer. Formålet med dette prosjektet er å: 1) utforske deltakernes erfaringer med praksis, 2) utvikle og prøve ut demokratiske og samarbeidsorienterte tilnærminger til praksis gjennom deltakende aksjonsforskning, og 3) gi forslag til videreutvikling av demokratisk praksisopplæring og samarbeidende kvalitetsutvikling mellom skoler og universitet.

Tilknytning

Prosjektet er tilknyttet Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier, og er delvis finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir).

Prosjektbeskrivelse

Deltakere og metodikk

Deltakerne i prosjektet er studenter i LUPE, praksisveiledere fra grunn- og videregående skole, og lærerutdannere fra høgskolen. Disse aktørene blir gjerne omtalt som ‘praksistriaden’. Vår tilnærming er deltakende aksjonsforskning (Participatory Action Research) slik den er beskrevet av Stephen Kemmis m.fl. (2014), en anerkjent metode for kvalitetsutvikling i utdanning. Metoden innebærer at praksistriaden gjennomfører flere sykluser for å utvikle, prøve ut og evaluere sine demokratiske tilnærminger. Hver handlingssyklus består av fem faser: tenkning, planlegging, handling, evaluering og refleksjon. Designet og forskningsaktivitetene kjennetegnes av dialog og samskaping av kunnskap, der aktørenes stemmer står i sentrum.

I 2025 ferdigstilte vi aktivitetene for generering av data. Vi har gjennomført to fokusgrupper, fire fysiske og to digitale seminarer, tre praksisperioder og deltakende observasjon.

Teoretiske konsepter

Teorien om praksisarkitekturer (Theory of Practice Architectures) av Stephen Kemmis og Peter Grootenboer (2008) brukes for å undersøke og forstå hvordan ulike strukturer rundt praksisopplæringen i LUPE og den deltakende aksjonsforskningen former deltakernes ideer og tanker, ressursbruk og relasjoner. Forståelser av deltakende og deliberativt demokrati (Sant, 2019) brukes for å utforske og utvikle deltakernes involvering og handlingsrom, samt de sosiale strukturene mellom dem. Teorier om profesjonelle læringsfellesskap (Parker m.fl., 2022) har bidratt til planlegging og organisering av den deltakende aksjonsforskningen og til å forstå samspillet mellom aktørene.

Resultater

Bakgrunn og metode for prosjektet er presentert på UHR-Lus Lærerutdanningskonferanse 2024. Foreløpige resultater er presentert på AIESEP-konferansen 2025 i St. Petersburg, Florida. Mer informasjon om resultatene vil bli oppdatert fortløpende.

Deltakere

Publisert 13. des. 2024 13:24 - Sist endret 25. nov. 2025 19:36