Tilknytning
KiB er utviklet og drives fram av forskningsgruppa Utvikling i Kontekst (DECO) ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier, Norges idrettshøgskole (NIH). KiB 1 er finansiert av NIH, men prosjektet gjennomføres i samarbeid med «Kompetansenettverket for bærekraftig idrett og aktivitet» (BIAA). Dette nettverket eies av samtlige 15 fylkeskommuner i Norge gjennom et tverrsektorielt samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Nettverket støttes fra Kultur- og likestillingsdepartementet og det er Akershus fylkeskommune som har styringsansvaret på vegne av et samlet fylkesdirektørkollegium.
Om prosjektet
Prosjektet skal i sin helhet utvikle mer kunnskap om ungdom som bor i kommunene og rapportere denne kunnskapen til hver enkelt kommune (KiB 1), avdekke potensialer for endring i kommunens aktivitetstilbud og gjennomføre endring (KiB 2), samt måle effekt av endring (KiB 3). I tillegg skal prosjektet utvikle en modell for andre kommuner som ønsker å gjøre det samme
Med utgangspunkt i ungdommers behov, interesser og hverdagsliv i et utvalg norske kommuner, samarbeider KiB-forskere med lokale voksne – både fra offentlig og privat sektor – samt en mangfoldig gruppe ungdommer. Sammen skal de utvikle nye, inkluderende og meningsfulle bevegelsesmuligheter. Prosjektet innebærer både utvikling, gjennomføring og utprøving av innovative aktiviteter som skal støtte positiv ungdomsutvikling.
Hvorfor dette prosjektet?
Å gjennomføre KiB er mest sannsynlig viktigere i dag enn noen gang. Dagens 15 åringer er første generasjon fulldigitaliserte mennesker (Generation Alpha) og det betyr at de lever i en ordinær autentisk verden (globalt, nasjonal og lokalt), men de lever også i en sosialt mediert verden. Sammen skaper disse to verdenene en oppvekstøkologi som er helt ny og som påvirker barn og unge på nye måter – også på fritiden. En Ung-data rapport fra Bakken og kolleger viser at ungdom i Norge gjennom det siste tiåret har beveget seg fra offentlige og autentiske rom på fritiden til private og digitale rom. Dette påvirker sosial tilhørighet og ungdommers konstruksjon av identitet og studien bekrefter at de som tilbringer mesteparten av tiden sin hjemme rapporterer dårligere livskvalitet enn de som involverer seg aktivt i fritidsaktiviteter utenfor hjemmet.
Forskning viser at tilbaketrekning fra personlig sosial interaksjon ikke er bra for unges atferd, helse og utvikling . I samme tidsrom som tilbaketrekningen har foregått så viser forskningen (hovedsakelig fra Norge) også en økende forekomst av marginalisering og ekskludering blant unge mennesker, en bekymringsverdig variasjon i ungdommers deltakelse i fritidsaktiviteter, redusert sosial tilhørighet, mer ensomhet og et nytt mønster av nettmobbing i kombinasjon med tradisjonell mobbing. Totalt sett viser forskning mindre positiv ungdomsutvikling og redusert mental helse blant norsk ungdom. Selv om mental helse blant unge har styrket seg etter pandemien og nå er på samme nivå det var rett før pandemien, så er mental helse vesentlig svakere enn den var for ti år siden. I tillegg har Norge, i løpet av de siste årene, opplevd en urovekkende utvikling i ungdomskriminalitet, et økende antall unge lovbrytere, mer alvorlig kriminalitet og en økning i hatkriminalitet.
Likevel viser nyere utviklingsteorier at fritidsarenaer og ungdomsorganisasjoner kan fungere som viktige "utviklingsressurser" ("development assets") som støtter individutvikling, prososial atferd og helse. Studier viser at tilgang til slike ressurser utenfor hjem og skole er avgjørende for alle ungdommer – og spesielt for sårbare grupper. Når disse ressursene favner flere utviklingssystemer – biologiske, mentale, kognitive og sosiale – kan de bidra til positive utviklingsprosesser. Bevegelsesbaserte sosiale fellesskap har vist seg å være særlig virkningsfulle.
Målet med KiB er derfor å: 1) gjøre kommunene bedre kvalifisert og rustet til å møte mangfoldet av ungdommers behov og interesser, 2) styrke kommunenes utviklingsmiljøer og støtte utvikling for alle ungdommer i kommunen, og 3) teste effektene av disse tiltakene.
Metoder
Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker (WP1, WP2 og WP3).
WP1: Tverrsnittstudie av dagens ungdom (13–18 år)
I arbeidpakke 1, skal KiB undersøke 8000 ungdommer i 60 kommuner for å finne ut:
- hvordan de har det og hvordan de oppfører seg,
- på hvilken måte de deltar i sentrale bevegelsestilbud som kommunen tilbyr, og hvordan de opplever disse
- hvordan de opplever promoteringen av slike tilbud i kommunen generelt,
- behov, ønsker og drømmer for nye aktiviteter, om nye tilbud skulle bli utviklet.
WP2: Utvikling av nye bevegelsesmuligheter gjennom lokale og demokratiske aksjonsforskningsgrupper
Lokale aksjonsforskningsgrupper bestående av KiB-forskere, ungdom og voksne utvikler nye aktiviteter basert på funnene i tverrsnittstudien fra WP1, i hver kommune. Disse gruppene ser på hvilke ressurser kommunen allerede har – som blant annet natur, anlegg, organisasjoner, skoler, næringsliv og voksne ressurspersoner – og kobler dette med ungdommenes behov og interesser.
WP3: Implementering og oppfølging gjennom en longitudinell studie
I arbeidspakke 3, så skal kommunene tilby aktivitetene utviklet i WP2. Deretter følger en treårig longitudinell studie for å måle effektene på ungdoms atferd, helse, deltakelse, tilhørighet, livstilfredshet og andre faktorer som fremmer positiv utvikling.
Teoretisk rammeverk
KiB bygger på tre etablerte perspektiver på menneskelig vekst og trivsel. Sammen gir de innsikt i hvordan vi kan skape miljøer der alle ungdommer kan blomstre.
Teori om relasjonelle utviklingssystemer
RDS ser utvikling som et samspill mellom individ og miljø. Dette betyr at det er en sterk link mellom ungdommens opplevelser, evner og behov, og mulighetene og støtten fra omgivelsene rundt. Når det er «god match» mellom ungdommens behov og miljøets tilbud, øker sjansen for vekst og trivsel.
Positiv ungdomsutvikling
PYD fokuserer på styrkene til ungdommene, fremfor mangler og problemer. Alle ungdommer har ferdigheter, talenter og positive kvaliteter som kan utvikles. PYD forskning viser at når ungdom føler seg kompetente, trygge, knyttet til andre, har gode verdier og viser omsorg, bidrar de mer positivt til sine lokalsamfunn.
Tilfredsstillelse av grunnleggende psykologiske behov
BPNS kommer fra selvbestemmelsesteorien og fremhever tre grunnleggende behov: autonomi, kompetanse og tilhørighet. Når disse behovene dekkes, øker motivasjon, trivsel og engasjement. Når de ikke dekkes, svekkes motivasjon og livskvalitet.
Ved å kombinere RDS-, PYD- og BPNS-perspektiver får vi et rammeverk som viser viktigheten av å skape samspill mellom ungdom og miljø som fremmer helse og positiv utvikling. Dette krever en mangfoldig bevegelseskultur og ulike aktivitetskontekster forankret i forskjellige verdier og logikker. På den måten kan hver ungdom finne et tilbud som passer. For å optimalisere utviklingsprosesser må ressursene være fleksible og tilpasset ungdommens behov.
