– Jeg er spent på å se hva de finner ut av. Om hvor mye teknikken og fintene mine har hatt å si.
Stine Oftedal Dahmke (tidl. Bredal Oftedal) kom nesten rett fra å avslutte karrieren med OL-gull i Paris til forskningsprosjekt på NIH i høst.
Hun har gått gjennom en lang karriere med ni EM, VM og OL-gull på parketten nærmest uten skader. Stadig har hun måtte se lagvenninner bli båret av banen med korsbåndsskader.
Har 33-åringen gjort noe spesielt riktig, eller har hun bare vært heldig?
Får 3D-bilder av fintene
Stipendiat Lasse Mausehund var svært interessert i å få med Dahmke på forskningsprosjektet.
– Hun er veldig fintesterk, har hatt en lang håndballkarriere og har aldri hatt noen korsbåndskade. Så det kan tenkes at hennes finteteknikk er en av grunnene til at hun holdt seg skadefri, mener Mausehund.
På laben på NIH som er tilknytta håndballhallen får hun sensorer festet til hele kroppen. Under testinga skal Dahmke finte seg forbi en forsvarsspiller fra forskjellige kanter.
30 kamera i laben sender ut infrarøde lys som blir reflektert i markørene på utøveren. Fintene blir dermed til 3D-bevegelser som forskerne kan analysere.
Unge og kvinner er mest utsatt
– Det er altfor mange som har korsbåndskader, både i ung alder og også når de kommer opp på toppnivå, så at de får kartlagt og forhåpentligvis funnet ut av noe, det tror jeg er veldig viktig, sier Dahmke og legger til:
– Jeg har vært en av de heldige som har unngått det. Om det er gener, teknikk, hva det er, det vet jo ikke jeg, så sånn sett er det bra at noen kan finne ut av det. Og forhåpentligvis kanskje det sånn sett kan spare noen andre.
De som er mest utsatt for korsbåndskade er unge idrettsutøvere, og de som driver med idretter som innebærer hopping, kraftige retningsforandringer og brå nedbremsing, forteller Anouk Urhausen, som er fysioterapeut og også har forsket på korsbåndsskader på NIH.
– Vi vet også at kvinner har to til seks ganger høyere risiko for å pådra seg en korsbåndsskade enn menn, og det skyldes trolig flere faktorer, sier Urhausen.
Hennes doktorgrad viste i fjor at et behandlingsopplegg med intens trening før pasienten tar valget om operasjon eller ikke, gir færre problem med kneet ti år etter.
I forskningsprosjektet til Lasse Mausehund er målet å finne ut om bedre og tryggere finteteknikk kan redusere antallet korsbåndsskader i håndball.
Lær mer om forebygging og opptrening av korsbåndskader på Skadefri
Korsbånd
Korsbåndene er en type leddbånd som støtter og stabiliserer kneet.
Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at skinnbeinet sklir framover i forhold til lårbenet, samt at det forhindrer kraftige innoverrotasjoner av leggen i forhold til låret.
Det bakre korsbåndet medvirker til begrensning av kraftig innoverrotasjon, samt at det hindrer at skinnbeinet sklir bakover.
Det fremre korsbåndet ryker oftest.
Kilde: NHI og Anouk Urhausen.
Land mer på forfot
Han tester både kvinnelige og mannlige håndballspillere i forskningsprosjektet, og spillere som både har hatt korsbåndskader og dem som har unngått det, som Oftedal.
– Rett etter testen gir vi spilleren tilbakemelding på teknikken sin. De får også instruksjoner som skal være med på å redusere belastning på korsbåndet. Så tester vi ut om det funker. Hvis vi har en spiller som lander tydelig på hælen, så vil den få beskjed om å prøve å lande litt mer på forfoten, forklarer Mausehund.
Grunnen til at de gjør dette er at tidligere studier har sett en sammenheng mellom å lande på hælen og økt korsbåndsbelastning.
Testingen er nå unnagjort, men endelige resultater er ennå ikke helt klare.
– Hvis vi finner forskjeller i finteteknikk, så kan de muligens være med på å forklare hvorfor kvinner er mer utsatt for å få korsbåndsskader.
Han ser etter om det er noe kvinnene gjør i fintebevegelsene som gjør dem mer utsatt.
– Hvis vi finner tekniske forskjeller mellom kvinner og menn, så kan det senere bli gjort noe med treningen deres.
Les mer om forskningsprosjektet
Tips fra Oftedal
Den nylige pensjonerte landslagskapteinen forteller at hun har vært bevisst på å drive forebyggende styrketrening gjennom hele karrieren.
Hun er også kjent for å ha svært god finteteknikk.
– Kan unge håndballspillere som vil unngå korsbåndsskader lære av fintene dine?
– Hvis det har noe med teknikken min å gjøre, så kan de åpenbart det, sier hun med et smil.
– Jeg tror jo helt klart at noen ting er flaks versus uflaks, sånn sett. Det er noe som er gener, men jeg har bygd meg opp et godt grunnlag over mange år. Jeg tror også at jeg har relativt rene bevegelser og god teknikk for å unngå det, sier Dahmke.
Her er hennes tips til unge håndballspillere.
– Jeg tror at å være gjennomtrent og fokusere på de riktige tingene, og der er det masse informasjon man kan hente flere steder. Og så tror jeg da generelt jobbe med de der kne over tå, landinger, vinkler inn teknikkmessig. Det vil jeg også tro er viktig.
Hør mer om forskning på korsbåndsskader i siste episode av NIH-podden.