- Sara Hassing Johansen er stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne.
- 20.mai disputerer hun over avhandlingen "Fra kardiorespiratoriske begrensninger gjennom kreftforløpet til fordeler av kondisjonstrening hos kreftoverlevere – Effekten av trening blant brystkreftoverlevere."
- Les nyhetssaken: Kreftoverlevar Monica trena i fem månader: Resultata er oppsiktsvekkande
- Les nyhetssaken til TV 2: Unik norsk studie: – Vi fikk litt sjokk
- Les mer om prosjektet
- Les hele avhandlingen
- Se disputasen direkte på NIHs YouTube-kanal
- Kreftforeningen, Aktiv mot kreft, og Oslo universitetssykehus er samarbeidspartnere på studien.
Om studien
De fleste vet at kreftbehandling er tøff, men færre er klar over seneffektene som kan oppstå og vare i flere år etter endt behandling. Da kreftbehandling også påvirke kroppens friske celler, kan kreftbehandling medføre fysiske, psykiske og sosiale utfordringer, blant annet redusert kardiorespiratorisk form. Dette er av bekymring, da lav kardiorespiratorisk form er forbundet med økt risiko for kardiovaskulære hendelser og tidlig død.
Likevel vet vi fortsatt ikke nok om hvor mye kreftbehandling påvirker kardiorespiratorisk form på kort og lang sikt. Samtidig anbefales trening for å forbedre kardiorespiratorisk form, men forskning på brystkreftoverlevere antyder en dårligere respons på trening sammenlignet med friske personer som ikke har gjennomgått kreftbehandling.
Ettersom antallet kreftoverlevere øker, er det avgjørende med trygge og effektive tiltak for å ivareta god helse i årene som følger etter en kreftsykdom.
Det store spørsmålet er derfor: Hvordan påvirker kreftbehandling den kardiorespiratoriske formen, og hvilken effekt har trening på kardiorespiratorisk form og andre seneffekter blant langtidsoverlevere av brystkreft?
Resultater
Funnene fra denne avhandlingen viser tydelig at kardiorespiratorisk form faller markant under og forblir redusert i årene etter systemisk kreftbehandling. Dette understreker behovet for tiltak som motvirker dette, som for eksempel trening. Ettersom flere og flere i dagens samfunn overlever kreft, har håndtering av seneffekter blitt en sentral del av kreftomsorgen. Trening har vist seg å være en av de mest effektive ikke-medikamentelle behandlingene for kreftoverlevere rett etter behandling, men det har vært uvisst hvilke effekter trening har blant langtidsoverlevere.
Selv om trening viste til forbedringer i kardiorespiratorisk form blant langtidsoverlevere av brystkreft i the CAUSE studien, var treningsresponsen redusert sammenlignet med friske kontroller. Dette kan tyde på at kreftbehandling har en langvarig fysiologisk innvirkning- selv også mer enn 10 år etter endt behandling.
Implikasjoner
Dette understreker behovet for en målrettet og langvarig rehabilitering av kreftoverlevere. I tillegg til dette viste våre funn til positive effekter av trening på andre senskader som fatigue, kroppsbilde og helserelatert livskvalitet, med best effekt blant de brystkreftoverleverne med høyest symptombyrde ved oppstart.
Dette understreker igjen treningens terapeutiske potensial for denne gruppen.
Trening bør derfor anerkjennes som en sentral rehabiliteringsstrategi for å redusere symptomer og sykdomsrisiko etter kreft. Samtidig er kreftoverlevere en svært heterogen gruppe, med store individuelle forskjeller i grad av plager.
Dette kom også til syne i våre resultater hvor det fantes store forskjeller i kardiorespiratorisk form, grad av fatigue og livskvalitet blant deltakerne, samt variasjoner i effekt av trening.
Dette understreker at det kan være vanskelig å etablere ett treningsprogram/rehabiliteringsopplegg som skal fungere for alle kreftoverlevere.
I motsetning til de generelle retningslinjene for trening for den generelle befolkningen, vil individuelle tilnærminger som tar hensyn til de spesifikke plagene og utfordringene hver enkelt kreftoverlever står ovenfor være avgjørende for en effektiv og trygg rehabilitering for denne gruppen.
Mens noen kun vil ha behov for råd og tips om trening, kan andre ha nytte av en mer strukturert oppfølging (feks. gruppebaserte treningstilbud). De med størst utfordringer kan trenge tett oppfølging for å sikre effektiv rehabilitering.
Overordnet belyser våre resultater viktigheten av trening blant langtidsoverlevere av brystkreft. Forhåpentligvis kan disse funnene bidra til at trening blir en integrert del av kreftbehandling og rehabilitering.
Dette kan medføre store fordeler for både pasienter, men også for samfunnet gjennom lavere helseutgifter, redusert uførhet og bedre arbeidsdeltakelse.
Komite
Leder:
Professor Trine Stensrud, Norges idrettshøgskole
Opponenter:
Associate Professor Morten Quist, Department of Clinical Medicine, Copenhagen University
Professor Susanne Oksbjerg Dalton, Danish Research Center for Equality in Cancer, Department of Clinical Oncology
Veiledere
Hovedveileder: Tormod Skogstad Nilsen, førsteamanuensis NIH
Biveiledere: Elisabeth Edvardsen, forsker NIH
Lene Thorsen, seniorforsker, enhet for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus.
Disputasen vil bli ledet av: Rektor Lars Tore Ronglan
Program
- 10.15-11.00 Prøveforelesning: “Sosioøkonomiske forskjeller i livsstil – implikasjoner for folkehelse generelt og kreft spesifikt ”
- 13.00-16.00: Avhandlingsforedrag med etterfølgende diskusjon
Praktisk informasjon
Disputasen er åpen for alle og blir strømma på NIHs YouTube-kanal.