Tormod Skogstad Nilsen

Førsteamanuensis Institutt for fysisk prestasjonsevne

E-post: tormodsn@nih.no
Telefon: +47 23 26 23 30

Pressebilde Last ned visittkort

Bakgrunn og erfaring

Tormod er ansatt som forsker ved institutt for fysisk prestasjonsevne. Han har mastergrad og doktorgrad fra NIH, og forsker på effekt av trening under og etter behandling for kreft. Tormod er emneansvarlig på «trening og kreft», som tilbys som et etter- og videreutdanningsemne (TREN201) og som et valgbart emne i 5. semester for heltidsstudentene. «Trening og kreft» ble utviklet i samarbeid med Oslo universitetssykehus, og gir sertifisering som AKTIVinstruktør gjennom stiftelsen Aktiv mot kreft.

Ansvarsområder

Forsker, leder forskningsstudier hvor det undersøkes effekt av trening på ulike bivirkninger og seneffekter av kreftbehandling.

Undervisning

Underviser på «trening og kreft»-emnene.

Emneansvarlig for "Trening og kreft" (THP303).

Forskning

Trening og kreft, styrketrening, muskelfysiologi.

Solberg, Aleksander; Grydeland, May; Nilsen, Tormod Skogstad; Storås, Anne Marie Holck; Davis, Ian D. & Greaves, Natalie [Vis alle 23 forfattere av denne artikkelen] (2026). Prevalence of meeting aerobic physical activity and resistance training guidelines in advanced prostate cancer: a descriptive study of racial and regional disparities in the IRONMAN registry. Supportive Care in Cancer. ISSN 0941-4355. 34. doi: 10.1007/s00520-026-11251-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Purpose To estimate guideline-based aerobic physical activity and resistance training participation in an international population of people with newly diagnosed metastatic hormone-sensitive or castration-resistant prostate cancer, and to assess racial and regional differences. Methods Participants in the international IRONMAN registry (NCT 03151629) of advanced prostate cancer reported leisure-time activity at 6, 18, and 30 months post-enrolment. The proportion meeting guidelines of≥150 min/week moderate to vigorous physical activity and≥2 weekly resistance training sessions were quantified. Mixed-effects logistic regression estimated odds of meeting guidelines averaged across timepoints using all follow-up data by self-identified race (White, Black, Other) and geographic region (Europe, Australia, North America, Africa, Other). Results Among 2485 participants, 58–63% met aerobic physical activity guidelines and 19–23% met resistance training guidelines across timepoints. Resistance training participation was especially low in African geographic regions (0–3%). Participants self-identifying as Black had lower odds of meeting aerobic physical activity guidelines than White participants (crude odds ratio [cOR] 0.23, 95% CI 0.15–0.36), and participants from Africa had lower odds than those from Europe (cOR 0.08, 95% CI 0.03–0.21). Crude patterns were similar for resistance training. Aerobic physical activity disparities persisted after multivariable adjustments, and in sensitivity analyses excluding Black participants from African geographic regions, while resistance training estimates were attenuated. Conclusions Targeted strategies are warranted to increase participation rates in aerobic physical activity and resistance training among advanced prostate cancer patients self-identifying as Black, or those from African geographic regions.
Sanchez-Lastra, Miguel Adriano; Cruz, Borja del Pozo; Tarp, Jakob; Dalene, Knut Eirik; Nilsen, Tormod Skogstad & Ding, Ding [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Dose‒response associations of self-reported and device-measured physical activity with major adverse cardiovascular events in people with prevalent diseases. Journal of Sport and Health Science. ISSN 2095-2546. 15. doi: 10.1016/j.jshs.2025.101116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Purpose: To investigate the dose-response associations of self-reported and device-measured physical activity with major adverse cardiovascular events (MACE) and cardiovascular disease (CVD) mortality in individuals with a history of CVD, type 2 diabetes mellitus (T2DM), or cancer. Methods: We analyzed data from 34,183 UK Biobank participants (CVD: n = 8703; T2DM: n = 11,623; cancer: n = 13,857; age = 60.0 ± 7.1 years, mean ± SD; 45.3% women). Physical activity was assessed using self-reports and wrist-worn accelerometers in a subsample (n = 6077). Dose‒response associations with MACE and CVD mortality were evaluated using Fine-Gray competing-risk models with penalized splines, adjusting for confounders. Results: During a median follow-up of 13.1 years, 8729 MACE and 982 CVD deaths were recorded. Self-reported physical activity showed non-linear inverse associations with MACE, with the optimal dose (nadir) observed at ≈4000 MET-min/week in CVD (hazard ratio (HR) = 0.95) and cancer (HR = 0.92) and ≈6000 MET-min/week in T2DM (HR = 0.91), compared to participants in the 5th centiles of activity. For CVD mortality, the optimal dose was observed at ≈5000 MET-min/week in CVD (HR = 0.86) and cancer (HR = 0.62), respectively. Device-measured moderate-to-vigorous intensity physical activity showed stronger dose‒response associations with MACE for T2DM (optimal dose observed at ≈200 min/week, HR = 0.88) and cancer (optimal dose at ≈700 min/week, HR = 0.27, wide confidence intervals). Conclusion: Physical activity could reduce MACE risk in people with a history of CVD, T2DM, or cancer. While a similar shape of dose-response patterns was observed across these groups, self-reported data suggested the minimal effective dose might exceed current World Health Organization recommendations. However, device-measured data supported existing guidelines for people with T2DM and cancer survivors.
Johansen, Sara Hassing; Reinertsen, Kristin Valborg; Wisløff, Torbjørn; Sæter, Mali; Sarvari, Sebastian & Kiserud, Cecilie E. [Vis alle 11 forfattere av denne artikkelen] (2025). Effects of aerobic exercise on late effects and quality of life in long-term breast cancer survivors: A randomized controlled trial. JNCI Cancer Spectrum. 9(6). doi: 10.1093/jncics/pkaf102. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Background Breast cancer survivors (BCSs) are at increased risk of late effects. While research has reported positive effects of exercise therapy on fatigue and health-related quality of life (HRQoL) among short-term BCSs, evidence in long-term survivors remains scarce. Methods The CAUSE (CArdiovascUlar Survivors Exercise) trial was a 2-armed randomized controlled trial. Long-term BCSs were assigned to 5 months of thrice-weekly supervised aerobic exercise or usual care. Late effects and HRQoL were assessed by Chalder Fatigue Questionnaire, European Organization for Research and Treatment of Cancer QLQ-BR23 and QLQ-C30 questionnaires, and Scale for Chemotherapy-Induced Long-term Neurotoxicity at baseline (T0), post-intervention (T1), and 1-year follow-up (T2). Results In total, 140 BCSs (mean age 59.0 ± 6.4 years, 11 ± 1 years post-treatment) were included. Loss to follow-up at T1 was 6% and 19% in the exercise- and usual care group, respectively. From T0 to T1, the exercise group significantly improved total fatigue (between groups mean difference [MD] = –3.0, P < .001), body image (MD = 6.7, P = .043), physical- (MD = 3.2, P ≤ .001), role- (MD = 9.6, P = .019), and cognitive function (MD = 3.4, P = .038), insomnia (MD = –9.0, P = .017), and global health/QoL (MD = 5.3, P ≤ .001) compared to usual care. The exercise benefits were more pronounced in BCSs experiencing versus not experiencing late effects at baseline. At 1-year follow-up, most improvements regressed toward baseline values. Conclusion Aerobic exercise significantly improves fatigue, body image, physical-, role-, and cognitive function, insomnia, and HRQoL in long-term BCSs. These findings suggest that exercise therapy should be a core component of managing late effects and enhancing HRQoL in long-term BCSs. Clinical trial registration URL: https://www.clinicaltrials.gov/. Registration number: NCT04307407

Se alle arbeider i NVA

Grindaker, Eirik; Valnes, Thomas André & Nilsen, Tormod Skogstad (2026). Krav til fysisk yteevne i Forsvaret - Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Fagsak som belyser hvilke krav som stilles til fysisk yteevne i Forsvaret, og hvordan dette er avgjørende for å kunne løse operative oppdrag. Soldater må håndtere både langvarig belastning og korte, intensive arbeidsperioder under krevende forhold. Videre understrekes betydningen av en allsidig fysisk kapasitet, inkludert utholdenhet, styrke og evne til å tåle belastning over tid, som grunnlag for operativ evne og gjennomføringsevne i militære operasjoner.
Grindaker, Eirik; Nilsen, Tormod Skogstad & Valnes, Thomas André (2026). Hva er totalbelastning i Forsvaret og hvorfor er en helhetlig tilnærming så viktig? - Universitetet i Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Fagsak som forklarer totalbelastning som summen av de fysiske og mentale påkjenningene et individ utsettes for over tid, og hvordan dette påvirker både prestasjon og helse. Videre belyses hvordan faktorer som trening, søvn, ernæring, stress og miljø samlet påvirker denne belastningen, og hvorfor det er avgjørende å balansere belastning og restitusjon for å opprettholde yteevne og redusere risiko for skader i operative sammenhenger.
Grindaker, Eirik; Nilsen, Tormod Skogstad; Valnes, Thomas Andre & Lognseth, Stig (2025). Krav til fysisk yteevne i Forsvaret. doi: https:/share.transistor.fm/s/a846d81e. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hva skal til for å være fysisk rustet til en militær operasjon? I denne episoden ser vi nærmere på hvilke krav som stilles til fysisk yteevne i Forsvaret, og hvordan soldater kan forberede seg på de fysiske utfordringene de møter i tjenesten. Hva legger vi i begrepet fysisk yteevne, hvordan definerer Forsvaret det, og hva skiller de fysiske kravene i Forsvaret fra kravene i samfunnet ellers? Dette er noen av spørsmålene vi utforsker. Vi diskuterer også hvordan krigens natur stiller helt spesifikke krav til fysisk yteevne, og hvordan testing og kartlegging av kapasitet kan bidra til å forbedre treningsmetoder. Videre ser vi på hvordan Forsvaret kan jobbe enda mer systematisk med fysisk trening i fremtiden for å fremme prestasjon og redusere skader.
Grindaker, Eirik; Nilsen, Tormod Skogstad; Valnes, Thomas Andre & Lognseth, Stig (2025). Totalbelastning og yteevne. doi: https:/share.transistor.fm/s/3b234953. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hvor mye belastning tåler en soldat før det går ut over prestasjonen og helse? I denne episoden ser vi nærmere på hvordan totalbelastning påvirker yteevnen. Hvordan defineres totalbelastning, og hvorfor er det så sentralt for både soldater og andre operative yrker? Vi diskuterer også hvordan krigens natur stiller store krav til soldaters evne til å håndtere belastning over tid, og hva vi kan lære fra idrettens verden. Videre utforsker vi hvordan målrettet treningsplanlegging og en helhetlig treningsfilosofi kan optimalisere prestasjon og forebygge skader, samt hvordan Forsvaret kan jobbe systematisk og kunnskapsbasert for å fremme dette i egen organisasjon.
Grindaker, Eirik; Nilsen, Tormod Skogstad; Valnes, Thomas Andre & Lognseth, Stig (2025). Treningsprinsipper og yteevne. doi: https:/share.transistor.fm/s/4063e8ac. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hva skal til for å trene effektivt og målrettet over tid? I denne episoden ser vi nærmere på treningsprinsipper – de grunnleggende retningslinjene som sikrer progresjon, forebygger skader og legger til rette for god yteevne. Hvordan tilpasser Forsvaret disse prinsippene til soldaters operative hverdag, og hvordan balanseres spesifisitet, individualisering, belastning og restitusjon i praksis? Vi diskuterer hvordan prinsippet om spesifisitet gjør oss gode til det vi trener på, hvorfor individualisering er avgjørende for optimal utvikling, og hvordan en helhetlig tilnærming til trening kan sikre langsiktig prestasjonsforbedring. I tillegg ser vi på viktigheten av progresjon og variasjon i treningen, og hvordan prinsipper som periodisering kan bidra til bedre tilpasning over tid.
Adams, Scott C.; Rivera-Theurel, Fernando; Scott, Jessica M.; Nadler, Michelle B.; Foulkes, Stephen & Leong, Darryl [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2025). Cardio-oncology rehabilitation and exercise: evidence, priorities, and research standards from the ICOS-CORE working group. European Heart Journal. ISSN 0195-668X. 46(29), s. 2847–2865. doi: 10.1093/eurheartj/ehaf100. Fulltekst i vitenarkiv
Kleve, Guro; Santa, Chiara Dalla; Kristiansen, Felicia Iselin Svensson; Tegnander, Marita; Buch, Victoria & Hagemann, Cecilie Steen [Vis alle 29 forfattere av denne artikkelen] (2025). Digital home-based multimodal prehabilitation of colorectal cancer patients prior to surgery (the dHOPE study): a non-inferiority clinical trial protocol. doi: 10.3389/fdgth.2025.1609678. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Cancer surgery is associated with risk of complications and loss of function. Vulnerability factors, such as advanced age, malnutrition, smoking, comorbidity, frailty, and low socioeconomic status increase the risk. Lifestyle intervention prior to surgery, known as prehabilitation, often include physical activity, nutritional support, psychological coaching, and smoking cessation, increase functional reserves and reduce postoperative complications. Most importantly, it prevents loss of functional capacity and dependence. Methods The dHOPE study is a three-armed, open-labelled, parallel-group randomized controlled trial (RCT) with non-inferiority design to compare a digital home-based prehabilitation program with a hospital-based program or no organized prehabilitation. In addition, the dHOPE study aims to identify measurable parameters reflecting the effect of prehabilitation, thus preparing for future personalization of the prehabilitation programs. Discussion The feasibility of multimodal prehabilitation is threatened by low compliance to hospital-based programs due to burdensome commuting, even in central and metropolitan areas. In sparsely populated countries, this challenge is even more pronounced. To ensure equal healthcare to all citizens regardless of address or economic situation, there is a need to transfer the prehabilitation program to the patients’ homes. Thus, the primary hypothesis of dHOPE is that a digital home-based program is not inferior to a hospital-based program. Moreover, given the patient diversity, prehabilitation must be personalized to meet individual profiles or needs. An exploratory subtask of dHOPE is to confirm the utility of clinical, genetic, and molecular factors in evaluating prehabilitation response ultimately to identify new biomarkers and develop medical software for individual risk stratification and development of personalized prehabilitation programs. Clinical Trial registration https://clinicaltrials.gov/ , identifier (NCT06231576).

Se alle arbeider i NVA

Publisert 17. okt. 2023 13:13 - Sist endret 13. des. 2023 14:36