Etter Norge kvalifiserte seg til VM i november 2025 skrev jeg et personlig blogginnlegg om fortvilelsen over å ikke huske seieren i ’98 og skuffelsene som har kommet gang på gang i VM og EM-kvalifikasjonene i ettertid.
Men endelig var forbannelsen brutt – Norge skulle igjen til VM. Og som jeg skrev da, hvem vet – kanskje jeg får anledning til å skape mitt eget minne av at Norge slo Brasil?
Og her er vi. En hel nasjon i lykkerus.
Vi har ikke bare kvalifisert oss, vi har noe der å gjøre!
Hva gjør dette med Norge som nasjon?
Samholdet, interessen og entusiasmen er ubeskrivelig. Spesielt gøy er det å se at fotballfeberen har satt seg selv hos de som i utgangspunktet ikke er så fotballinteresserte. Hele nasjonen samler seg, hopper og heier.
Vi blir tettere. Vi klemmer den fremmede på gata, slenger beina om hverandre og ror sammen inn i evigheten. Det er som 17. mai på steroider.
I tillegg får vi muligheten til å kjenne på intense følelser, som kanskje ikke er hverdagskost for den vanlige mannen i gata. Det tror jeg vi har godt av.
Hva gjør at Norge har kommet så langt i VM?
Jeg leverte nylig inn min doktorgrad i idrettspsykologi som omhandlet kroppsspråk i elitefotball. Der analyserte vi blant annet spillere fra VM 2022 – som for meg ble nok en påminner om at Norge ikke var med i verdenstoppen. Men nå har alt snudd! Hva gjør at vi har kommet så langt i VM til nå?
Utenom de åpenbare tingene som at vi har gode enkeltindivider i internasjonale toppklubber, så ser det ut til å være et fantastisk kollektiv med lederskap, samhold og rolleforståelse i gruppa.
Lederskap
Lederskapet til Ståle Solbakkens må hylles. Å hvile spillere i Frankrikekampen var viktig. I tillegg førte det til at nesten samtlige i troppen fikk sin VM-debut, som må ha vært en fantastisk opplevelse – tross tap – og kan gi en trygghet til mulig senere innhopp. De ser også ut til å ha gode prosesser for hvordan omstille etter kamp. Vi ser også lederskap fra spillerne på banen. Midtbanespillerne vil ha ball, og kaptein Ødegaard viser hvor han vil at medspillerne skal plassere seg.
Samhold
Samholdet i gruppa blir stadig påpekt. For eksempel av Sander Berge, som nylig nevnte (med et glimt i øyet) at det var som å være på «guttetur der det også spilles VM-kamper». Vi som følger med, kan også få innblikk i dette samholdet gjennom NFFs episoder Spillerhotellet der spillere og trenere gir innsyn i livet i VM-bobla. Og hver gang Norge scorer, så tror jeg ikke det er en nordmann som tviler på det unike båndet denne gruppa har. Her vil alle hverandre vel.
Rolleforståelse
Rolleforståelse er også sentralt for suksessen. I en tropp på 26 spillere kan ikke alle starte. For noen er man innforstått med at det vil bli minimalt med spilletid, for andre kan det være krevende å være på benk når du kanskje håpet du skulle starte en kamp eller få mer spilletid, men dette virker lettere å håndtere når de ovennevnte faktorene er på plass.
Kan det gå hele veien?
Vi slo ut Brasil – den aller største nasjonen i fotballhistorien med fem tidligere VM-titler. De var kanskje ikke de aller største favorittene i dette VM, men å slå ut Brasil er alltid helt spesielt. Med det positive momentumet laget har opparbeidet seg, så tenker jeg at alt kan skje. HEIA NORGE!