Når det gjelder friluftsaktiviteter som fotturer eller langrenn, har den største kulturelle endringen de siste 25 årene vært at de fleste nå har med seg en mobiltelefon.
Det er i seg selv ikke overraskende.
Faktisk bruker 99 % av nordmenn i aldersgruppen 16–44 år en mobiltelefon, og det er nok trygt å anta at de fleste tar med seg telefonen på både dagsturer og lengre turer.
To uunngåelige sannheter
Forskningen på mobilbruk innen friluftsliv, friluftsundervisning og naturbasert turisme begynner nå å ta igjen den eksplosive økningen i mobilbruk (og, som en konsekvens, bruken av sosiale medier)
Når forskningslitteraturen om friluftsliv, mobiltelefoner og sosiale medier oppsummeres, kommer det fram to uunngåelige sannheter, uendelige fordeler og ulemper, og en viktig implikasjon for praksis.
Selv om denne bloggen hovedsakelig tar for seg organiserte friluftsopplevelser, vil funnene også være nyttige for familier og vennegrupper som drar på tur sammen.
Den første sannheten er at det å ha med seg en mobiltelefon på tur endrer hvordan vi samhandler med landskapet vi beveger oss gjennom.
Den andre sannheten er at det påvirker hvordan vi forholder oss til de menneskene vi er sammen med.
Ordet «endre» er her valgt med omhu, fordi det er relativt nøytralt.
Smarttelefoner har mange fantastiske egenskaper.
Fordeler og ulemper ved smarttelefoner i naturen
Det kan være en bærbar kilde til informasjon om blomsteridentifikasjon, navigasjon og værmeldinger.
Kameraene deres lar oss ta bilder og dele opplevelser med andre som ikke er til stede.
På den andre siden kan smarttelefonene frarøve oss muligheten til å skape dypere forbindelser med stedene vi besøker og med dem vi reiser sammen med.
Mange av disse positive og negative aspektene har blitt lagt fram i forsking ved NIH, av Imre van Kraalingen og Axel Rosenberg, gjennom studiene deres innen friluftslivundervisning og naturbasert turisme.
Ikke nyttig å forby mobilbruk
Videre forskning av Jack Reed i Storbritannia har vist at i oppholds-baserte uteundervisningsprogrammer er det verken nyttig å la deltakere bruke telefonene sine når som helst eller å forby mobilbruk under aktiviteter.
Det første kan forstyrre pedagogiske prosesser og undergrave læringsmål, mens det siste kan oppleves som svært stressende, spesielt for yngre tenåringer.
Alle tre forskerne avdekket at det knytter seg stress til å skape bilder og historier om hva man gjør, som kan deles med «andre som ikke er til stede».
I den ene enden av dette spekteret finner vi personer som er altfor opptatt av å fremstå som stjerner i sine egne videosnutter på Instagram og TikTok, mens i den andre enden finner vi tenåringer som bare ønsker å sjekke inn med foreldrene sine morgen og kveld.
Ha samtale om mobilbruk før dere drar
Til tross for at de jobbet i tre svært forskjellige kontekster, kom alle tre forskerne frem til en lignende anbefaling for alle som jobber med friluftsopplevelser.
De understreker viktigheten av at turledere diskuterer mobilbruk med gruppene sine før turen.
Dette kan innebære at telefoner kun brukes utenfor syns- og hørevidde fra gruppemedlemmene, eller at det settes av bestemte perioder i løpet av dagen til å sjekke meldinger eller legge ut bilder på sosiale medier.
Det som er avgjørende, er at disse samtalene finner sted i god tid før turen, slik at deltakerne har mulighet til å gjøre avtaler med venner, familie og følgere på sosiale medier.
Dette gjør det enklere å håndtere de begrensede mulighetene til å kommunisere.
Forventningsstyring rundt mobilbruk er helt sentralt.
Finn egne mobilregler
Jeg skal ikke fortelle deg om du bør ta med telefonen på fotturen eller ikke, eller hvordan du bør bruke den hvis du velger å ha den med.
Det jeg derimot vil si, er at hvis du leder en tur for andre, eller hvis du skal på tur med venner og familie, bør dere ta dere tid før avreise til å diskutere og bli enige om noen «mobilregler» som dere kan følge mens dere er borte sammen.
Dette vil bidra til at dere får best mulig kontakt både med naturen og med hverandre.
Oversatt ved hjelp av KI og kvalitetssikret av Gjermund Erikstein-Midtbø.
Referanser
- Statistisk sentralbyrå. (2023). Norsk mediebarometer (pdf).
- Beames, S. (2017). Innovation and outdoor education. Journal of Outdoor and Environmental Education, 20(1), 2-6.
- Van Kraalingen, I., & Beames, S. (2024). Presence and (dis) connectedness–the influence of smartphones usage on human–nature and human–human interactions in outdoor studies. Frontiers in Education, 9.
- Rosenberg, A. (2024). Reflections on the impact of the digital shift in nature-based adventure tourism: Connected disconnections in the arctic. In S.K. Beames & P.T. Maher, Routledge handbook of mobile technology, social media and the outdoors (pp. 321-329). Routledge.
- Reed, J., Beames, S.K., MacLeod, G. (2025). Young people's networked constructions of nature: Evidence from a qualitative multiple case study in England, Scotland, and Wales. People and Nature.
- Beames, S.K. (2025). Changes in nature tourism: Networked architectures and the celebrification of the self. In B. Henderson (Ed), Purposeful travel as told through two Himalayan stories 1971-2023. Your Nickel’s Worth Publishing.