PhysEd-Academy: Kollaborativ redesign av kroppsøving og kroppsøvingslærerutdanning

Formål

PhysEd-Academy vil derfor direkte ta tak i de nåværende utfordringene innen kroppsøving ved å forbedre fire nødvendige kvalitetsfaktorer: formål og innhold; undervisning i skolen; lærerutdanning; og kontinuerlig profesjonell utvikling.

PhysEd-Academy involverer syv europeiske nasjoner (Norge, Irland, Sverige, Spania, Luxembourg, Tyrkia og Slovenia) og ble initiert med visjonen om å etablere en bærekraftig akademi for kroppsøving (KRO). Hovedmålet er å legge til rette for radikal endring i kroppsøving og lærerutdanning ved å utvikle bærekraftig og internasjonalt samarbeid mellom skolekroppsøving og lærerutdanning, som resulterer i forbedrede resultater for elever, lærerstudenter, lærere i tjeneste og lærerutdannere.

PhysEd-Academy vil utvikle pedagogikken for kroppsøvingslærerutdanning ved å identifisere, utvikle og teste et sett med signaturpedagogikker som kan brukes i kroppsøvingens grunnleggende lærerutdanning og kontinuerlige profesjonelle utviklingsprogrammer over hele Europa og resten av verden.

Prosjektbeskrivelse

Bakgrunn

PhysEd-Academy ble designet ved hjelp av en sammensatt tilnærming av praktikerundersøkelse¹ og praksisfellesskap (CoPs)². Praktikerundersøkelse inkluderer praktiker som forsker; antagelser om koblinger mellom kunnskap, kunnskapsbærere og kunnskapstilgang; profesjonelle kontekster som studieområde; fellesskap og samarbeid; uklare grenser mellom undersøkelse og praksis; og systematikk i datainnsamling og analyse³. Dessuten ble Wenger-Trayner og Wenger-Trayners (2015) konseptualisering av praksisfellesskap integrert i prosjektets design. De understreker at praksisfellesskap kommer i ulike former, fra små til store, lokale til globale, og online til fysiske møter. Som svar på dette etablerte vi tre forskjellige lag av praksisfellesskap, som inkluderer både offentlige og private fellesskapsområder, og inviterer til varierende nivåer av deltakelse.

Se referanser

¹Cochran-Smith og Lytle, 2009  
²Lave og Wenger, 1991; Wenger-Trayner og Wenger-Trayner, 2015 3
³Cochran-Smith og Lytle, 2009

Hovedmålet vil bli oppnådd gjennom mobilitetsinitiativer mellom kroppsøvingslærerutdannere og lærere, som involverer følgende hovedaktiviteter:

• Utvikle et nettverk av lærerutdannere og skolelærere
• Identifisere og artikulere et sett med signaturpedagogikker for læring på tvers av lærerutdanningsprogrammer
• Teste settet med signaturpedagogikker i grunnleggende lærerutdanning og kontinuerlig profesjonell utvikling
• Identifisere forbindelser mellom lærerutdanning og skoleelevers resultater

PhysEd-Academy involverer tre kollektive handlinger. De metodologiske stegene i de tre kollektive handlingene er detaljert i de følgende seksjonene.

Kollektiv handling én: Utforske signaturpedagogikker i et internasjonalt samarbeid mellom skolekroppsøving og lærerutdanning

Formål, forskningsspørsmål og praktikere: Formålet med denne kollektive handlingen var å utforske signaturpedagogikker på tvers av ulike former og kontekster. Denne utforskningen var designet for å fremme bærekraftig internasjonalt samarbeid mellom skolekroppsøving og lærerutdanning og legge til rette for grenseoverskridende kunnskapsgenerering og profesjonell læring og utvikling for lærere i tjeneste, lærerutdannere og lærerstudenter. Det spesifikke forskningsspørsmålet var: Hvordan fungerer signaturpedagogikker for å fremme kollektiv handling og støtte lærerutdanneres og lærere i tjenestes profesjonelle læring? Denne handlingen involverte totalt 43 lærere i tjeneste, 35 lærerutdannere og 17 lærerstudenter fra de syv prosjektlandene som bidro til prosjektet på et eller annet nivå og tidspunkt i løpet av prosjektets varighet. Noen deltakere var involvert på regelmessig basis (f.eks. partnerlærere i tjeneste og lærerutdannere) og var også aktivt involvert i de to handlingene beskrevet nedenfor. I kontrast hadde andre en mer perifer rolle og var bare sporadisk involvert.

Les mer

Undersøkelse, profesjonell praksis og samarbeid: Lærere deltok i både online og fysiske aktiviteter gjennom prosjektets tidsramme. De primære aktivitetene inkluderte fem transnasjonale fysiske møter i forskjellige partnerland (Norge, Luxembourg, Tyrkia, Slovenia og Irland) samt online møter, som begge involverte diskusjon og deling av innsikter om signaturpedagogikker, samt workshops (praktiske, teoretiske og hybride) hvor lærere lærte om og opplevde pedagogikkene både som lærere og elever. Møtene i Tyrkia og Slovenia tjente doble formål, da de henholdsvis involverte en kombinasjon av prosjektmøter og lærerstudentmobilitet og sommerskole for lærere i tjeneste, lærerstudenter og lærerutdannere. I møtene delte vi innsikter fra handlingene to og tre og diskuterte utviklingen og bruken av signaturpedagogikker på tvers av internasjonale grunnleggende lærerutdanningsprogrammer.

Vi genererte data fra disse prosessene ved å samle artefakter, lydopptake online og fysiske møter, ikke-deltaker observasjon av workshops og gjennomføre fokusgrupper. For eksempel, under det innledende fysiske prosjektmøtet i Norge, samlet vi artefakter som partner PowerPoint-presentasjoner av deres lokaliserte signaturpedagogikker. For eksempel, vi lydopptok de online workshopene om de tre identifiserte signaturpedagogikkene. Ikke-deltaker observasjoner ble utført under prosjektmøtene og lærerstudentmobiliteten i Tyrkia. For eksempel, vi observerte hvordan en lærerutdanner brukte erfaringsbaserte pedagogikker (dvs. leve læreplanen og peer-undervisning) for å lære lærerutdannere, lærere i tjeneste og lærerstudenter hvordan man underviser et innovativt kroppsøvingsinnhold. Observasjonsprotokollen for denne workshopen fremhevet måtene det fremmet delte kroppslige erfaringer av både signaturpedagogikkene og det innovative kroppsøvingsinnholdet. Det fasiliterte også diskusjoner og refleksjoner om lærernes (kroppslige) erfaringer med pedagogikkene og det innovative kroppsøvingsinnholdet. Videre gjennomførte vi fokusgruppeintervjuer i Tyrkia som fokuserte på erfaringene til lærerutdannere, lærere i tjeneste og lærerstudenter fra det kombinerte prosjektmøtet og lærerstudentmobiliteten, og deres erfaringer med hele prosjektet.

Kollektiv handling to: Utforske signaturpedagogikker på tvers av internasjonale grunnleggende lærerutdanningsprogrammer

Formål, forskningsspørsmål og deltakere: Formålet med denne handlingen var å utforske signaturpedagogikker på tvers av internasjonale grunnleggende lærerutdanningsprogrammer for bedre å forstå utviklingen og bruken av signaturpedagogikker for læring av lærerstudenter (PSTs) og kontinuerlig profesjonell utvikling (CPD) av lærerutdannere. Spesifikke forskningsspørsmål som ble stilt var: hvordan fungerer signaturpedagogikker innenfor forskjellige internasjonale grunnleggende lærerutdanningsprogrammer, og hvilken læring støtter de for lærerstudenter? Dette involverte 14 lærerutdannere, deres lokale kritiske venn(er) og lærerstudentene de underviste.

Les mer

Undersøkelse, profesjonell praksis og samarbeid: To lærerutdannere fra hver av de syv partnernasjonene utforsket en eller flere signaturpedagogikker i sin praksis i minst én modul/kurs. Signaturpedagogikker ble brukt for å støtte undervisningen av det vanlige modulinnholdet (dvs. det var ikke nødvendig for lærerutdannere å justere innholdet i modulen, men heller deres pedagogiske tilnærming). Data for denne handlingen ble samlet fra flere kilder, inkludert individuelle lærerutdanneres refleksjonsdagbøker, ikke-deltaker observasjoner av lærerutdanneres praksis, og fokusgruppeintervjuer med lærerstudenter. Dette involverte lærerutdannere som brukte delte refleksjonsprompt for å reflektere over deres erfaringer gjennom kursvarigheten og under møter med deres lokale kritiske venn(er). Den lokale gruppen utførte også ikke-deltaker observasjoner under kurset. Ved kursets slutt ble et fokusgruppeintervju med lærerstudenter gjennomført om deres erfaringer med det spesifikke kurset og lærerutdannernes pedagogikk og bruk av signaturpedagogikker.

I tillegg til deres lokale utforskning møttes lærerutdannere regelmessig i små, online, internasjonale praksisfellesskap (CoPs) for å diskutere deres erfaringer med å utforske signaturpedagogikker i deres praksis og motta støtte fra andre lærerutdannere i gruppen. Gruppens sammensetning var basert på universitetsaffiliasjon og de tilsvarende undervisningsplanene til medlemmene. Hver gruppe ble oppfordret til å møtes minst tre ganger mens de utforsket signaturpedagogikker. De ble tildelt en fasilitator og fikk en strukturert plan for møter, som omfattet et møte før undervisning, minimum ett møte under undervisning, og et møte etter undervisning. Diskusjonsprompt, som "På hvilke måter (om noen) endrer din bevisste bruk av signaturpedagogikker din undervisningspraksis?", ble gitt for hvert møte. Alle møter ble tatt opptak av. 

Kollektiv handling tre: Utforske signaturpedagogikker på tvers av internasjonal kontinuerlig profesjonell utvikling for lærere i tjeneste

Formål, forskningsspørsmål og deltakere: Formålet med denne kollektive handlingen var å forstå utviklingen og bruken av signaturpedagogikker på tvers av internasjonale CPD-programmer, inkludert både fysiske og online formater. Spesifikke forskningsspørsmål var: Hvordan fungerer signaturpedagogikker innenfor både fysiske og online CPD-programmer, og hvilken læring støtter de for lærere i tjeneste? Hvordan påvirker CPD veiledet av signaturpedagogikker elevers erfaringer i kroppsøving? Dette involverte totalt cirka 40 lærere i tjeneste, 10 lærerutdannere og skoleelevene som lærerne i tjeneste underviste.

Les mer

Undersøkelse, profesjonell praksis og samarbeid: Denne handlingen involverte etableringen av seks lokale praksisfellesskap (CoPs), hver bestående av lærere i tjeneste og lærerutdannere i hvert land (4-6 medlemmer). De lokale CoPs ble tildelt to hovedoppgaver: (i) utvikle innovativt kroppsøvingsinnhold/pedagogikk som lærere i tjeneste kan bruke til å veilede sin kroppsøvingsundervisning og (ii) utforske hvordan lærere i tjeneste bruker signaturpedagogikker for å bli kjent med og undervise basert på det innovative innholdet. Etter denne lokale utviklingen dreide den siste oppgaven seg om opprettelsen av et online CPD-program som inkluderer både innovativt kroppsøvingsinnhold og signaturpedagogikker for å lære hvordan det innovative innholdet kan veilede undervisningspraksis. Disse oppgavene utfoldet seg i tre hovedstadier, som vi detaljerer nedenfor. Mens alle partnerlandene var involvert i alle tre hovedstadier, påvirket naturen av hvert lands kontekst undersøkelsene og praksisene, noe som førte til noen variasjoner fra land til land. Her bruker vi den norske studien av signaturpedagogikker som et eksempel.

Først brukte lokale CoPs av lærere i tjeneste og lærerutdannere signaturpedagogikker for å lette opprettelsen og piloteringen av innovativt kroppsøvingsinnhold. I Norge engasjerte et team av to lærerutdannere og to lærere i tjeneste seg i en form for praktikerundersøkelse for å pilotere en pedagogisk tilnærming kalt "Slow Friluftsliv" (Abelsen og Leirhaug, 2024). Denne prosessen involverte opprettelsen av en undervisningsressurs som skisserte den pedagogiske tilnærmingen. De to lærerne i tjeneste skrev refleksjonsdagbøker under pilotprosessen, og artefakter som leksjonsplaner ble samlet. De to lærerutdannerne fungerte som kritiske venner, utførte ikke-deltaker observasjoner og holdt flere møter, som ble lydopptatt, for å diskutere den pedagogiske tilnærmingen. I tillegg, ved fullføring av enheten, ble fokusgruppeintervjuer med elever gjennomført for å få en dypere forståelse av hvordan den pedagogiske tilnærmingen påvirker elevenes kroppsøvingslæringserfaringer.

For det andre, etter den første fasen, brukte de to lokale lærerutdannerne signaturpedagogikker med en ny gruppe lokale lærere i tjeneste for å lette deres læring av "Slow Friluftsliv"-tilnærmingen. Dette involverte en fysisk workshop ved bruk av erfaringsbaserte pedagogikker, som å leve læreplanen, og (auto)biografiske pedagogikker som visjon og pedagogikker for profesjonell læring, inkludert aksjonsforskning. Artefakter som visjoner og leksjonsplaner ble samlet mens workshops og online møter ble lydopptatt. I tillegg ble fokusgruppeintervjuer med skoleelever gjennomført ved fullføring av enheten for å lære mer om hvordan den pedagogiske tilnærmingen påvirket elevenes kroppsøvingslæringserfaringer.

For det tredje samlet hvert land læringen fra stadiene én og to i en åpen tilgang online ressurs. Dette resulterte i et online CPD-program bestående av forslag til signaturpedagogikker som kan brukes for å engasjere seg med og lære hvordan man underviser forskjellige innovative pedagogikker i kroppsøving. I tillegg til den lokale utviklingen, ble innsiktene samlet fra utviklingsprosessen delt med prosjektteamet under et transnasjonalt møte og brukt til å forbedre hver innovative pedagogiske tilnærming.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Erasmus+ Teaching Academy-programmet til EU.

​​​​

Resultater

PhysEd-Academy vil produsere både forsknings- og utdanningsresultater, som vil bli publisert på prosjektets nettside. Forskningsresultatene vil bli formidlet i høyt rangerte nasjonale og internasjonale tidsskrifter innen kroppsøving, og delt på både nasjonale og internasjonale konferanser gjennom prosjektets varighet. Utdanningsresultatene vil inkludere et sett med signaturpedagogikker for lærerutdanning i kroppsøving og relaterte eksempler, samt et online program for kontinuerlig profesjonell utvikling.  

Liste over publikasjoner:

• Signature pedagogies of teacher education in physical education: a scoping review, 2024

Resultatene vil bli formidlet på våre sosiale medieplattformer:

• X (@PhysedA) 
• Youtube - PhysEd-Academy

Mer

Besøk PhysEd-Academy sin nettside for kommende forskningsresultater og lærerressurser.