Formål
Studien skal utvikle kunnskap om hvordan tilpasset fysisk aktivitet (TFA) blir praktisert og uttrykt hos barn og unge med funksjonsnedsettelser, gjennom habiliteringsopphold på helsesportsentre og i lokalmiljøet. Prosjektet vil vektlegge overgangen mellom deltakelse i TFA i habilitering og i lokalmiljøet. I tillegg til data fra barn og unge har studien også data fra foresatte, idrettspedagoger og fysioterapeuter ved helsesportsentrene og aktivitetsledere/signifikante andre i lokalmiljøet.
Les mer
Deltakelse i fysisk aktivitet og sport kan være en kilde til glede, mestring, fellesskap og god helse. Ifølge FNs barnekonvensjon (1989, art 23 og 31) og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) (2006, art. 30.5) har alle barn, med og uten funksjonsnedsettelser, rett til å delta i lek, sport og fritidsaktiviteter. Barn med funksjonsnedsettelser har rett til å delta på lik linje med barn uten funksjonsnedsettelser. FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk grunnlov (2014) og Norge har undertegnet og ratifisert CRPD, derfor er norske myndigheter forpliktet til å ivareta bestemmelsene nasjonalt, i fylker og kommuner.
Om barn og unge med funksjonsnedsettelser har mulighet til å delta i fysisk aktivitet på lik linje med jevngamle uten funksjonsnedsettelser, avhenger av hvordan kommunene planlegger, tilrettelegger og tilbyr tjenester. Realiteten er at barn og unge med funksjonsnedsettelser opplever utestengelse og fravær av muligheter til deltakelse i fritidsaktiviteter. Hindringer knyttet til tilbud og tjenester i lokalsamfunnet er en vanlig miljøbarriere, samt opplevde sosiale barrierer som negative holdninger fra andre.
Som følge av FNs barnekonvensjon (1989) ble det økt interesse for å «gi stemme» og aktørskap til barn. Barn anses som aktive og kompetente sosiale aktører som har rett til å delta i beslutninger som angår deres liv. Uten deres stemme er forståelsen av barns liv ufullstendig.
Barn er forskjellige og foretrekker ulike måter å uttrykke seg på. Kroppen er kommuniserende gjennom bevegelse, holdning, kroppsspråk, gestikulering, lyder, stillhet, og hva barnet er opptatt av. Også innen funksjonshemmingsforskning, som inkluderer personer som i større grad har blitt ekskludert fra forskning, opplever de som uttrykker seg på andre måter enn gjennom talespråket å bli ekskludert.
I lys av rettighetene og lovverket som ligger til grunn, men likevel opplevde barrierer for å delta i fysisk aktivitet, samt ekskluderingspraksiser i forskning innenfor funksjonshemmingsfeltet, ønsker denne studien å åpne opp for alle barn og unge med funksjonsnedsettelser som ønsker å delta.
Prosjektbeskrivelse
Studien har med et bredt spekter av ungdom med funksjonsnedsettelser til å kommunisere om sine opplevelser, muligheter og ønsker for TFA der de bor. De er spedt utover i byer og bygder over hele landet. De har varierende funksjonsnedsettelser som kognitive, fysiske/sensoriske og hatt sykdom i tidlige barneår. Verdifulle synsvinkler utvikles også fra foresatte, ansatte i habilitering, samt personer i lokalmiljøene i tett relasjon til den enkelte ungdom og valgt ut av familiene selv.
Denne studien har et longitudinelt kvalitativt design. Data utvikles gjennom deltakende observasjoner og semistrukturerte intervjuer, først i habilitering, deretter i lokalmiljøet til hver enkelt ungdom 3-10 måneder etter habiliteringsoppholdet.
Prosjektets forskningsmetodologi er Constructivist Grounded Theory (CGT), utviklet av Charmaz (2014). Teoretisk rammeverk er Capability Approach av Nussbaum (2011). Paradigmatisk ligger prosjektet i skjæringspunktet mellom sosialkonstruktivisme og kritisk teori, noe Charmaz (2014) selv mener kan være en styrke ved at CGT tilbyr en systematisk tilnærming til sosial rettferdighet som fremmer integrering av subjektiv erfaring med sosiale forhold.
Resultater
Resultater er planlagt i 2027.
