Å legge til rette for talentutvikling i skolen har blitt en stadig mer populær tilnærming i utdanningssektoren. I Norge er det vanligste eksemplet å tilby spesialisering innen idrett. En ny og voksende sektor av ungdomsskoler tilbyr nå idrettsklasser for unge utøvere. Utdanningsdirektoratet har godkjent 23 slike idrettsungdomsskoler, med en samlet kapasitet på 4152 elever.
Hvorvidt – og hvordan – disse sportsklassene faktisk bidrar til bedre prestasjoner i idrett og skole, er fortsatt uklart. Det er derfor et forskningsmessig behov for å forstå hvordan samspillet mellom skole og idrett påvirker ungdoms læring, utvikling og sosialiseringsprosesser i de tidlige ungdomsårene. Tidligere studier antyder at forsøk på å tilrettelegge for dobbel satsing kan skape nye muligheter, men også særegne utfordringer for unge utøvere. For skolene som tilbyr idrettsklasser, er det avgjørende å styrke mulighetene og håndtere utfordringene på en måte som fremmer bærekraftige utviklings- og karriereveier. Dette er særlig viktig fordi ungdomsutøvere møter et økende press om å oppnå samme utdanningskvalifikasjoner som sine jevnaldrende, samtidig som de forventes å prestere i idrett på høyt nivå.
Samtidig gir idrettsungdomsskolene en mer interessedrevet og variert skolehverdag, hvor fysisk aktivitet og idrett kan bidra positivt til elevenes trivsel, motivasjon og læring. Dette kan være viktig for å motvirke skoletrøtthet og frafall i ungdomsårene.
Målet med dette forskningsprosjektet er å utforske hvordan unge idrettsutøvere i alderen 13–15 år utvikler seg i skjæringspunktet mellom skole og idrett. Vi er særlig opptatt av hvordan deltakelse i idrettsklasser påvirker elevenes læring, motivasjon, psykososiale utvikling, helse og velvære. I tillegg vil vi undersøke hvem som velger slike skoler, hvordan elevene bruker tiden sin, og hvordan de opplever hverdagen sin.
Prosjektet består av fem arbeidspakker som bygger på hverandre.
Arbeidspakker og resultater
Arbeidspakke 1: Trivsel, tidsbruk og opplevd press blant idrettselever
Denne studien undersøker trivsel, tidsbruk og opplevd press blant ungdom som går på idrettsungdomsskoler og vanlige ungdomsskoler i Norge. Ved hjelp av data fra Ungdata-undersøkelsen sammenlignet vi 1 353 elever på idrettsskoler med over 144 000 jevnaldrende i ordinære skoler (13–16 år), og tok hensyn til både klassetrinn og sosioøkonomisk bakgrunn.
Idrettsskoleelever – særlig jenter – rapporterte oftere at de var fornøyde med både helsa si, skolen og hverdagen generelt. Samtidig opplevde jentene også mer press knyttet til skole og idrett. Gutter på idrettsskole brukte mer tid på uorganisert fysisk aktivitet og sammen med venner enn gutter i vanlige skoler. For jentene var forskjellene mindre. Totalt sett rapporterte idrettsskoleelever litt mindre kroppspress og sosiale medier-press, men forskjellene var små.
Funnene tyder på at idrettsskoler kan gi noen psykososiale fordeler i ungdomsårene – men også at individuelle forskjeller og hvem som velger slike skoler, spiller en viktig rolle.
Arbeidspakke 2: En feltstudie om idrettselevers læring i en norsk idrettsungdomsskole
Prosjektet gjennomføres som et feltarbeid innenfor én idrettsungdomsskole. Gjennom feltobservasjoner, intervjuer og dokumentanalyser får vi mulighet til å utforske praksis og policy, samt ungdommenes forhandlinger med de normene og forventningene som følger med.
Les mer om resultater
Å kunne ta ansvar for egen utvikling er et sentralt ideal i utviklingsfilosofien til Olympiatoppen og andre sentrale talentutviklingsaktører, spesielt når målet er en karriere i toppidretten. I den første studien undersøker vi hva det vil si å utvikle ansvarlige utøvere innenfor rammene av en idrettsungdomsskole. I motsetning til klubb- og forbundsaktivitet, er skolens praksis preget av utdanningspolitiske retningslinjer og institusjonelle tradisjoner, noe som gir rom for en praksis hvor individet settes i sentrum.
Å lære å ta ansvar for egen utvikling har i denne konteksten to nyanserte betydninger. For det første handler det om å trene med høy kvalitet, sterkt påvirket av normer om effektivitet i trening og kontroll over treningsbelastningen. For det andre innebærer det å bli kjent med seg selv og forstå hva som er best for egen utvikling, slik at man kan operere selvstendig gjennom selvregulering.
Å bli mer en mer effektiv og selvregulert utøver med god kontroll over egen treningsbelastning kan være både viktig og riktig. Men selv om prosessen med ansvarliggjøring ofte antas å ha utelukkende positive effekter, påpeker denne studien at resultatene også kan være avhengig av situasjon og individ. Dette kan i noen tilfeller også kan føre til uforutsette negative konsekvenser. For eksempel kan ansvarliggjøring føre til at ungdommene utvikler selv-overvåkende tendenser og opplever et større press om å lykkes, nettopp fordi det blir opp til ungdommene selv å realisere sin ambisjon om å bli den utøveren de ønsker å være.
Arbeidspakke 3: Mental helse blant idrettselever ved norske ungdomsidrettsskoler
Den første studien var en oversiktstudie, og hadde som mål å gi en oversikt over litteraturen som undersøker ungdoms idrettselevers mentale helse i den europeiske sportsskolekonteksten, med særlig fokus på kjønn. Gjennomgangen viste at litteraturen om idrettselevers mentale helse i Europa i stor grad har fokusert på psykisk sykdom, heller enn på mental helse som helhet, og at det ofte benyttes kvantitative forskningsdesign og tverrsnittstudier. Flere studier rapporterte at idrettselever hadde lavere prevalens og forekomst av psykiske sykdomssymptomer sammenlignet med ungdom generelt. Kvinnelige idrettselever viste konsekvent høyere prevalens av psykiske sykdomssymptomer enn mannlige. På samme måte rapporterte de oftere lavere nivåer av mental velvære. Fagfolk som jobber med unge idrettselever bør derfor utvikle sin kompetanse på mental helse utover psykisk sykdom, og rette oppmerksomheten mot viktige områder som utbrenthet og kvinners opplevelse av mental helse.
Den andre studien i denne arbeidspakken undersøkte vi mentale helseutfordringer hos idrettselever på spesialiserte idrettsungdomsskoler. Studien fokuserer på sammenhengen mellom kjønn, årstrinn, og idrett og forekomsten av skole- og idrettsrelatert utbrenthet, selvfølelse og psykisk stress.
- Det er en diskusjon i Norge om hvorvidt spesialiserte idrettsskoler er gunstig for idrettselever, eller om de pålegger dem ekstra press som kan øke risikoen for dårlig psykisk helse.
- Denne studien viser at idrettselever har høye nivåer av skolerelatert utbrenthet. Kvinnelige og eldre idrettselever var spesielt utsatt for utbrenthet, mens psykiske plager var høyere blant idrettselever som bedriver individuelle idretter.
- Denne studien viser at idrettselevers mentale helse kan trenge betydelig oppmerksomhet, spesielt med hensyn til å håndtere forventninger på skolen ved siden av deres idrettskarrierer.
Les mer om resultater
Utvalget inkluderte 642 idrettselever i alderen 12–14 år. Av de idrettselevene gikk 265 i 8. klasse, 227 i 9. klasse, og 150 i 10. klasse; 369 var gutter og 273 var jenter; 486 drev med lagidretter (f.eks. fotball eller håndball) og 156 drev med individuelle idretter (f.eks. langrenn eller friidrett) på ulike nivåer (dvs. regionalt, nasjonalt og internasjonalt).
Hovedfunnene viser at kvinnelige idrettselever opplever høyere nivåer av idrettsrelatert utbrenthet og psykisk stress, samtidig som de rapporterer lavere selvfølelse sammenlignet med guttene. Eldre idrettselever er mer utsatt for alvorlig utbrenthet både i skole og idrett, og de som driver med individuelle idretter viser høyere nivåer av psykisk stress enn de som deltar i lagidretter.
Disse resultatene indikerer at det er nødvendig med økt oppmerksomhet på de mentale helseutfordringene som student-idrettsutøvere står overfor. For å sikre deres velvære og maksimere prestasjonene deres både akademisk og sportslig, bør det implementeres støttetiltak som tar hensyn til kjønn, alder og type idrett. Funnene understreker betydningen av en helhetlig tilnærming til idrettselevers helse, som inkluderer mental helse som en integrert del av hva som skal til for å lære, utvikle og prestere.
I den tredje studien undersøker vi hvordan unge idrettsutøvere i Norge balanserer kravene fra idrett og skole. Studien viser at idrettselever i ungdomsskolen ofte opplever utfordringer knyttet til balansen mellom kravene fra skole og idrett.
Lav selvtillit og høy grad av psykiske belastninger øker risikoen for utbrenthet, mens en sterk elevidentitet kan virke beskyttende mot skoleutbrenthet. Resultatene peker på at kravene i både idrett og skole ofte overstiger elevenes tilgjengelige ressurser, og fremhever behovet for bedre støtte og forebyggende tiltak i idrettsskoler.
Studien understreker viktigheten av tilrettelegging for at unge idrettsutøvere skal kunne balansere kravene fra idrett og skole uten å bli utbrent.
Les mer om resultater
Basert på data fra 642 elever i alderen 12–14 år, ble fem ulike profiler av utbrenthet identifisert:
- Mild utbrenthet (46%): De fleste elevene hadde moderate nivåer av utbrenthet i både skole og idrett.
- Høy utbrenthet (22,5%): En betydelig andel opplevde alvorlige symptomer på utbrenthet i begge områder.
- Veltilpassede (17,9%): En mindre gruppe rapporterte lave nivåer av utbrenthet og god balanse mellom skole og idrett.
- Hovedsakelig skoleutbrenthet (8,6%): Disse elevene opplevde mye stress knyttet til skolearbeidet, men lite relatert til idrett.
- Hovedsakelig idrettsutbrenthet (5%): Her var det idretten som var den største kilden til belastning.
Hvem er mest utsatt?
Studien avdekket at jenter og eldre elever (9.–10. klasse) er mest utsatt for utbrenthet. Jenter rapporterte oftere høyere nivåer av mentalt stress og lavere selvfølelse enn gutter. Elever som drev med individuelle idretter som langrenn og friidrett, opplevde også mer mentalt stress enn de som deltok i lagidretter som fotball og håndball.
Hva betyr dette for elevene?
Disse funnene viser at spesialiserte idrettsskoler kan gi elevene unike muligheter, men også medføre økt press som kan gå utover deres mentale helse. Det er derfor viktig å innføre tiltak som styrker elevenes evne til å håndtere kravene fra skole og idrett. For eksempel kan oppfølging fra lærere og trenere, samt tiltak som fremmer balanse og restitusjon, være avgjørende for å redusere risikoen for utbrenthet.
Hvorfor er dette viktig?
Ved å ta hensyn til elevenes mentale helse kan idrettsskoler skape et miljø der ungdom kan utvikle seg både faglig og sportslig, uten å måtte betale prisen med sin mentale velvære. Dette krever en helhetlig tilnærming som inkluderer støtte fra skolen, familien og idretten.
Disse resultatene understreker behovet for å fokusere på de psykososiale utfordringene som følger med å kombinere skole og idrett på høyt nivå, og sikre at unge idrettsutøvere får den støtten de trenger for å lykkes og trives.
Den fjerde studien var en longitudinell studie, hvor vi undersøkte utviklingen av symptomer på idretts- og skoleutbrenthet i overgangen til ungdomsskolen blant idrettselever i alderen 13–14 år (n = 265; 58,5 % menn, 41,5 % kvinner). Vi undersøkte også hvordan idrettselevers kjønn, individuelle suksessforventninger og foreldrenes rapporterte nivåer av affeksjon og suksessforventninger var knyttet til ulike mønstre av utbrenthet. Idrettselevene fylte ut spørreskjemaer ved starten og slutten av det første skoleåret, mens foreldrene fylte ut skjemaene ved slutten av skoleåret.
Les mer om resultater
Analysene viser at symptomer på idretts- og skoleutbrenthet økte gjennom skoleåret. Kvinner rapporterte høyere utgangspunkt (baseline) for idrettsutbrenthet, mens menn hadde lavere utgangspunkt for skoleutbrenthet. Lave individuelle suksessforventninger var knyttet til høyere utgangspunkt for både idretts- og skoleutbrenthet, samt økning i skoleutbrenthet over tid. Foreldre som hadde høyere suksessforventninger var knyttet til lavere utgangspunkt for skoleutmattelse. Symptomer på på opplevelsen av utilstrekkelighet i idrett økte blant idrettselever hvis foreldrene rapporterte enten høye eller lave nivåer av både affeksjon og suksessforventninger. Resultatene antyder at idrettsskolene bør ta hensyn til det doble presset som idrettselevene kan oppleve, og gi tilstrekkelig støtte i overgangen til ungdomsskolen. Det er også behov for tiltak som øker foreldrenes kunnskap om hvordan de kan engasjere seg på både positive og negative måter i barnas liv for å fremme trivsel og velvære.
Arbeidspakke 5: Rammebetingelser, styringslogikker og pedagogisk ledelse i idrettsungdomsskolen
Denne studien undersøker hvordan ledere ved idrettsungdomsskoler forstår sin rolle, og hvordan de navigerer i et krevende landskap preget av både skolepolitiske føringer og forventninger fra idretten. Gjennom kvalitative intervjuer med rektorer og idrettsansvarlige fra ulike skoler utforsker vi hvordan de opplever å stå i et spenningsfelt mellom utdanning og idrett, og hvilke muligheter og utfordringer som følger med. Studien ser nærmere på hvordan rammebetingelser og styringslogikker former den pedagogiske ledelsen i praksis – og hvordan styring ikke bare utøves gjennom lover og planer, men også gjennom verdier, normer og forestillinger om hva som anses som «fornuftig» skole og god idrettsutvikling.
