Som åtte-åring kom Marte inn i idretten hun fort fant ut at hun elska.
Som i mange estetiske idretter, som turn, dans, kunstløp og rytmisk gymnastikk (RG) – tok fort RGen mye av fritida og miljøet ble som en ekstra familie.
Som 10-11 åring trente hun 20 timer i uka. Noe som er helt vanlig i miljøet.
Problemet var bare skadene som ikke forsvant.
– Jeg skulle veldig gjerne ha ønska at noen hadde tatt tak i skadeproblematikken mer, og jeg tror mange av skadene jeg hadde kunne ha vært forebygget, sier 34-åringen i dag.
Må ha tiltak som ikke er så kule
Som aktiv utøver merka hun at det var mangel på kunnskap og behov for mer forskning.
Det samme så hun da hun etter endt fysioterapiutdanning og master i idrettsfysioterapi, begynte å jobbe som fysioterapeut for klubber og landslag.
Skadeproblemene var mer omfattende enn det hun selv trodde.
– Vi skulle jo ønske at det bare var å komme i gang med et skadeforebyggende treningsprogram med et sett øvelser før hver økt, så hadde vi løst problemet. Men så enkelt har vi sett at det ikke er.
I åtte måneder gjennomførte nemlig unge gymnaster et skadeforebyggende treningsprogram, som en del av doktorgraden hennes.
Etter perioden var ferdig var det ingen forskjell på belastningsskader mellom gruppa som hadde gjort øvelsene hver uke, og de som ikke hadde gjort dem.
Skadeforebyggende treningsprogram har gitt gode resultater i flere andre idretter.
– Resultatene miner viser at å gjøre skadeforebyggende øvelser ikke er nok. Vi konkluderer derfor med at vi må tenke bredere. Vi må inkludere tiltak som kanskje ikke er så “kule”.
Trener 20 timer i uka som 10-åring
Om studien:
Prosjektet har bestått av fire studier blant norske rytmiske gymnaster og dansere.
- I første studie ble det avdekket redusert fysisk kapasitet i kne, korsrygg og hofte/lyske blant norske rytmiske gymnaster (RG), som potensielt kan øke risikoen for ugunstig belastning og belastningsskader.
- I de to neste studiene ble effekten av et RG-spesifikt skadeforebyggende treningsprogram og systematisk styrketrening av bekkenbunnen testet ut over åtte måneder.
- Resultatene viste at det spesifikke skadeforebyggende treningsprogrammet alene ikke reduserte forekomsten av belastningsskader.
- Det var ingen forskjell i månedlig prevalens av belastningsskader eller alvorlige belastningsskader i de utvalgte kroppsregionene mellom gruppa som gjennomførte det skadeforebyggende programmet og gruppa som trente som normalt etter åtte måneder.
- Resultatene tyder på at et målrettet skadeforebyggende treningsprogram alene, gjennomført på hver oppvarming/RG-treningsøkt, ikke er tilstrekkelig for å forebygge belastningsskader i knær, korsrygg, hofte/lyske og legg/ankel/fot blant rytmiske gymnaster på konkurransenivå.
Gram tror estetiske idretter som turn, dans, kunstløp og RG skiller seg ut på flere områder.
Fra de er 10-11 år trener gymnaster gjerne fire-fem timer om dagen, fem-seks dager i uka. Det samme gjelder for andre estetiske idretter som turn og dans.
– Problemet er at det er en høy treningsbelastning akkurat i det du er i vekst og utvikling. Spesielt i vekstspurten tidlig i puberteten.
Forskning innenfor vekst og utvikling foreslår at man under denne vekstspurten bør redusere treningsbelastningen, la kroppen utvikle seg og heller øke treningsbelastningen igjen i etterkant.
Men i estetiske idretter er det vanskelig siden utøverne når senioralder allerede som 16-åringer og derfor er på toppen av karrieren veldig tidlig, forklarer forskeren.
– Det er en utfordring man ikke kommer unna.
Likevel tror den tidligere toppgymnasten at det er mulig å gjøre endringer slik at utøverne kan få mer glede av idretten og slippe at ungdomstida blir prega av skader.
Viktig med belastningsstyring og treningsplanlegging
NIH-forskeren har fire poeng som hun vil formidle til trenere, foreldre og andre i miljøet rundt estetiske idretter, som hun mener kan ha effekt:
- Belastningsstyring og treningsplanlegging
- Individuell tilpasning
- Håndtering av vekstspurt
- Få inn styrketrening tidligere
Om belastningsstyring og treningsplanlegging:
– Vi må følge grunnleggende prinsipp for treningsplanlegging. For eksempel unngå å gå rett på normal treningsmengde etter sykdom og ferier. Jeg har ofte sett gymnaster som hopper rett tilbake i full trening etter et avbrudd, noe som selvsagt trigger skader. En god regel er å ikke øke treningsmengden mer enn 10 prosent hver uke.
Om individuell tilpasning:
Gram påpeker at det både da hun var aktiv som ung og i dag er helt vanlig at store treningsgrupper følger nøyaktig samme treningsopplegg.
Uavhengig av tidligere skader, fysiske forutsetninger eller hvor de er i utviklinga.
– Det er nok litt sånn «one size fits all». Her har vi en vei å gå. Vi bør individtilpasse belastninga. Det er mange faktorer som kan påvirke. Tidligere skader, om du er veldig myk, men ikke så sterk. Alle har forskjellige forutsetninger og risikofaktorer.
Om vekstspurt:
– Puberteten treffer helt forskjellig. Vekspurten kan jo variere med ett og to år innad i samme gruppe. Det å redusere treningsmengden litt når du er i den verste vekstspurten kan være positivt.
Om hvorfor styrketrening har hatt dårlig rykte:
Gram har vært rundt i miljøet og fortalt om noen av forskningsfunnene hennes allerede. Mange er ikke overrasket, men stiller spørsmål om hvordan de skal klare å individuelt tilpasse treningsprogram til en gruppe på 20 utøvere.
– Som fysioterapeut får jeg ofte høre det. Men jeg tenker at noe må det være mulig å få til. Vi har jo et ansvar for å ta vare på ungdommene og ikke bare kjøre på. Slik at de tar vare på helsa si og kan holde på med idretten sin lengst mulig.
Forskeren råder spesielt trenere som har treningsgrupper med 10-12 åringer om å tenke nøye gjennom hvordan de kan jobbe med belastningsstyring og inkludere styrketrening.
– I estetiske idretter har ikke styrketrening hatt noe særlig godt rykte. Oppfatningen har kanskje vært at man da får store klumpete muskler, sier hun og legger til:
– Men vi vet at jenter får mer østrogen når de kommer i puberteten, som gir en annen kroppssammensetning. De får mer fettvev og mindre muskelmasse, og blir relativt svakere. Det å fokusere på styrketrening og bygge kroppen til å bli så robust som mulig kan være et veldig viktig tiltak, sier hun og anbefaler klubber å samarbeide med fagpersoner som kan treningsplanlegging.
Styrketrening ville hjulpet
For forskeren selv var det blant annet beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom, MTSS) hun sleit mest med som ung utøver. På den tida ble det behandlet med varme og strøm, noe som ikke fungerte.
I dag veit hun at styrketrening av leggmuskulaturen ville ha hjulpet henne langt mer og sørget for at hun hadde sluppet en langvarig skade.
– Jeg skulle veldig gjerne ønsket at noen hadde fortalt meg disse tingene og sammenhengene med hvordan man kan bygge en robust kropp for å tåle mer belastning. Vi trenger mer fokus på det.
Les hele avhandlingen til Marte Dobbertin Gram: "Belastningsskader, urinlekkasje og symptomer i løpet av en menstruasjonssyklus blant norske rytmiske gymnaster og dansere" (på engelsk)