Programplan for Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) (2025–2026)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et ettårig profesjonsprogram (60 studiepoeng) som er forankret i Norges idrettshøgskoles visjon om å utdanne lærere for fremtidens skole. Programmet tilbys studenter som har mastergrad eller bachelorgrad i idrettsfag på minimum 180 studiepoeng. I PPU inngår emner i pedagogikk og fagdidaktikk, samt skolepraksis i grunnskole og videregående skole. Fullført PPU gir undervisningskompetanse i kroppsøving og relevante valgfag for grunnskolen, og i kroppsøving og idrettsfag for videregående skole.
Utdanningen skal styrke studentenes evne til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, alene og i et profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og evne til å kunne ta egne pedagogisk begrunnede og bærekraftige valg.
Et sentralt mål er at studentene skal kunne analysere og formidle kompleksiteten i fagene og kunne kommunisere dette til elever og kolleger. Programmet skal bidra til at studenten forstår hvordan utvikling av elevenes kompetanse, forstått som deres evne til å utforske, samhandle, skape, kommunisere og lære, kan bidra til å forme framtidas skole.

Etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning kan du undervise i grunnskolen (5. trinn og oppover) og i videregående skole. I kombinasjon med mastergrad i idrettsvitenskap får du lektorkompetanse.
Kombinerer du studiet med fysisk aktivitet og funksjonshemming, får du kompetanse til å jobbe med elever med spesielle behov.
Det er også andre arbeidsmuligheter i privat og offentlig sektor for deg som har en kombinasjon av pedagogisk og idrettsfaglig kompetanse.

Gruppe 1

• Generell studiekompetanse (GSK)
• Mastergrad (120 sp) som inneholder minimum 60 sp idrettsfag

Gruppe 2

• Generell studiekompetanse (GSK)

• Bachelorgrad i idrett med faginnhold i henhold til Forskrift om rammeplan for PPU:

  • minimum 120 sp innen idrett må inngå i graden
  • gjennomsnittskarakter "C" eller bedre
  • øvrige fag (praktisk eller estetiske fag) må ha et omfang på minst 30 sp

Gruppe 3

• Generell studiekompetanse (GSK)
• Bachelorgrad, og minst en årsenhet (60 sp) i idrettsfag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova kapittel 14. Idrettsfagene kan være integrert i eller komme i tillegg til graden

• Minst to års relevant arbeidserfaring fra grunnskolen eller videregående skole etter endt utdanning. En fulltidsstilling tilsvarer 37,5 timer pr. uke. Hvis du har jobbet to år i 50% stilling vil dette tilsvare ett år. Du vil ikke få uttelling for mer enn ett år selv om du har jobbet f.eks. 150% på ett år.

  • Praksis må dokumenteres med gyldig arbeidsattest (arbeidsavtaler godkjennes ikke). Les mer om arbeidsattest.

Rangeringsregler

Søkere i gruppe 1 rangeres foran søkere i gruppe 2, som rangeres foran søkere i gruppe 3.

• Søkere i gruppe 1 rangeres ut fra karakterer i sin mastergrad (120 sp).
• Søkere i gruppe 2 rangeres ut fra karakterer i sin bachelorgrad (180 sp).
• Søkere i gruppe 3 rangeres ut fra karakterer i sin bachelorigrad (180 sp), og eventuelt 60 sp idrettsfag om dette ligger utenfor bachelorgraden (240 sp).

Søkere med høyest karaktergjennomsnitt får tilbud om studieplass. Dersom søkerne står likt, blir eldste søker rangert først.

Politiattest og medisinsk testing

Utdanningen krever politiattest og tuberkulosetesting. Politiattest og egenerklæringsskjema for medisinsk test må legges fram ved studiestart.

Kunnskap, kandidaten

• har kunnskap om danning og utdanning i et samfunn basert på demokrati, mangfold, likestilling og likeverd
• har kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon og om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst
• har kunnskap om barn og unges utvikling, motivasjon, læring og sammenhenger mellom individuelle, sosiale, kulturelle og fagspesifikke forhold i arbeidet med tilpasset opplæring
• har inngående kunnskap om kroppsøving og idrettsfagenes plass og begrunnelse i skolen
• har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i, samt kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser
• har kunnskap om hva profesjonalitet i læreryrket innebærer og hvordan denne videreutvikles

Ferdighet, kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne undervisning i kroppsøving og idrettsfag basert på mål for opplæringen, lokale og individuelle behov
• kan bruke varierte tilnærminger og modeller i undervisningen og tilpasse opplæring i kroppsøving og idrettsfag slik at den tar hensyn til elevers ulike læringstempo, interesser og evne til kritisk tenkning
• kan bruke digitale ressurser som er relevante for kvalitet i undervisningen
• kan gi underveis- og sluttvurdering i henhold til gjeldende lov- og planverk
• kan lede læringsarbeid og motivere elever i kroppsøving og idrettsfag
• kan gjøre rede for dybdelæringsbegrepet og hvordan man kan forstå og oppnå dybdelæring i kroppsøvingsfaget
• kan drøfte hvordan ulike perspektiver og forskning om fysisk aktivitet og bevegelseslæring kan påvirke kroppsøving og elevens helse, trivsel og læring
• kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidspartnere i opplæringen
• kan planlegge og delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolen

Generell kompetanse, kandidaten

• kan vise og utøve en autonom og profesjonsetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger
• kan anvende faglitteratur, reise relevante problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk
• kan bidra til kreativitet, nytenkning, innovasjon og utvikling i skole, kroppsøving, og idrettsfag
• kan drøfte bærekraft knyttet til undervisning i kroppsøving og idrettsfag
• kan drøfte utdanningspolitiske spørsmål og delta i samfunnsdebatter om kroppsøving og idrettsfagenes rolle i skolen

Praktisk-pedagogisk utdanning er et profesjonsstudium der studenten forventes å ta ansvar for egen og andres utvikling. Det blir stilt krav til frammøte og aktiv deltakelse. Praktisk-pedagogisk utdanning innebærer en veksling mellom teori og praksis og undervisningen varierer mellom forelesninger, individuelt studentarbeid og gruppearbeid. Gjennomføring av ulike oppgaver, framlegg i undervisningen, planlegging og vurdering av undervisning i praksisskolene er en del av studentenes selvstendige arbeid. Å gi og å ta imot veiledning er en viktig del av studie- og undervisningsformen.

Det anvendes ulike vurderingsformer som gruppeoppgaver, praksis, skriftlig eksamen, mappevurderinger, rapporter, praktisk-metodisk eksamen, digitale presentasjoner og oppmøtekrav.
Vurderingsformene stiller ulike krav til studentenes ferdigheter: didaktiske ferdigheter, skriftlig fremstillingsevne, muntlig fremstillingsevne, samarbeidsevne, selvstendighet, planlegging og gjennomføring.

Pedagogikk (30 sp) og fagdidaktikk (30 sp) er organisert gjennomgående i seks emner som er fordelt utover studieåret. Praksisopplæring i grunnskole og videregående skole gjennomføres med til sammen 12 uker. I emnene betones betydningen av PPU som profesjonsutdanning og at skolepraksis er vesentlig for læringsutbyttet.
Høstsemesteret består av «Eleven, inkludering, læring og utvikling» på 15 sp, «Kroppsøvingslæreren, skolen og faget» på 10 sp og det heldigitale emnet «Læreplanarbeid og vurdering i kroppsøving» på 5 sp. Til sammen gir disse en innføring i det å være lærer, kunnskap om skolen som institusjon og kompetanse til å lede læringsarbeid ut fra ulike perspektiver på fag, undervisning og elevmangfold. Utgangspunktet er gjeldende lovverk, nasjonale styringsdokumenter, fagdidaktisk litteratur samt dokumentert innsikt i at elever og elevgrupper er forskjellige og at mangfold i elevgrupper krever mangfoldig undervisning. Arbeidet med emnene er lagt opp slik at studentene skal styrke sin profesjonsfaglige digitale kompetanse.
I vårsemesteret ligger «Læreren som inspirator, fag- og profesjonsutvikler» på 10 sp, det heldigitale emnet «Dybdelæring i kroppsøving» på 5 sp og «Modellbasert praksis i kroppsøving» på 15 sp. Gjennom emnene i vårsemesteret skal studenten utvikle en dypere forståelse for ulike bevegelseskulturer i samfunnet, kroppslig læring, ulike pedagogiske modeller med relevans for kroppsøving og idrettsfag og hvordan stimulere til bevegelsesglede hos barn og ungdom. Profesjonsetikk, forskningsbasert praksis og læreren som fag- og profesjonsutvikler står sentralt. Det legges vekt på å drøfte kroppsøving og idrettsfag i bærekraftperspektiv og hvordan legge til rette for inkluderende undervisning som møter den enkelte elev ut fra forutsetninger og egne interesser. I tilknytning til dette tematiseres både hvordan kroppsøving og idrettsfag kan sees i samarbeid med lokalmiljøet og hvordan kroppsøving kan tilpasses fagspesifikke behov i yrkesfaglige utdanningsprogram.