Programplan for Master i idrettsmedisin (2023–2025)

Hovedmål

Masterprogrammet, studieretning idrettsmedisin, er primært et fordypningsstudium hvor studenten skal spesialisere seg innenfor fysisk aktivitet og helse. Studiet gir kunnskap og ferdigheter som er av betydning for utøvelse av fysisk aktivitet og idrett generelt og for bruk av fysisk aktivitet innen forebyggende og helsefremmende arbeid og i behandling og rehabilitering på ulike nivåer i og utenfor helsevesenet.

 

Det legges særlig vekt på hvordan studentene skal utvikle kritisk tenkning omkring teorigrunnlag og forskning som ligger til grunn for valg av målemetoder, treningsmetoder, aktivitetstype og dosering innen forebygging og behandling av livsstilssykdom og helseproblemer knyttet til idrettsutøvelse.

Relevans

Forskning dokumenterer entydig at det er en nær sammenheng mellom regelmessig fysisk aktivitet og god helse. Fysisk aktivitet og trening kan bidra til å forebygge, behandle og fremme helse på individ og gruppenivå i samfunnet og på ulike nivå i idretten.

 

Skaderisikoen er relativt høy i enkelte idretter, men den kan forebygges. Det er derfor vesentlig at anbefalinger om aktivitet/trening, intervensjoner og det å legge til rette for aktivitet og trening er evidensbasert samt gjennomføres av personell med kompetanse.

 

Kandidater med en mastergrad i idrettsmedisin har forutsetninger for å kartlegge, gjennomføre, kommunisere og evaluere aktivtetsrelaterte tiltak innen helsefremming, forebygging og behandling av livsstilssykdom og helseproblemer knyttet til idrettsutøvelse.

Kvalifiserer til

Studiet kvalifiserer kandidatene til et bredt spekter av arbeidsoppgaver, deriblant innen forsknings-, utviklings- og undervisningssektoren samt innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid og i behandling og rehabilitering på ulike nivåer i og utenfor helsevesenet. Videre kvalifiserer masterprogrammet for selvstendig og vitenskapelig arbeid med idrettsfaglige problemer og oppgaver. Studiet danner grunnlag for Ph.d. innen fagområdet idrettsvitenskap.

Opptakskrav

Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

 

• utstedt bachelorgrad

• minimum 90 studiepoeng idrettsfag

• gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)

• minimum 30 studiepoeng innen fysisk aktivitet og helserelaterte emner
  

Med fysisk aktivitet og helserelaterte emner menes for eksempel:

 

• Aktivitetsmedisin

• Helseaspekter ved ulike treningsmetoder

• Helsekommunikasjon

• Målemetoder for fysisk aktivitet og fysisk form

• Arbeids- og treningsfysiologi

• Trening i praksis

Læringsutbytte

Kunnskap

 

Kandidaten skal

 

• kunne reflektere og redegjøre på et avansert nivå om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, herunder forekomst og årsaker til helseproblemer knyttet til ulike populasjonsgrupper

• ha inngående kjennskap til regelverk og strukturer de møter i relevant arbeidsliv

• ha inngående fortåelse og kritisk kunne evaluere teorigrunnlag og forskning som ligger til grunn for valg av treningsmetoder, aktivitetstype og dosering innen forebygging og behandling av ulike typer tilstander og sykdom

• ha avansert kunnskap om vitenskapsteori, vitenskapelig forskningsmetode og etiske problemstillinger innen fysisk aktivitet og helse

• kritisk kunne vurdere vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger med utgangspunkt i fagområdet fysisk aktivitet og helse sine tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

 

Ferdigheter

 

Kandidaten skal kunne:

 

• analysere og kritisk vurdere ulike informasjonskilder, og anvende disse til å bearbeide og formidle (skriftlig og muntlig) faglige resonnementer innen fysisk aktivitet og helse

• kritisk tolke og presentere resultater fra sentrale epidemiologiske og eksperimentelle studier på feltet fysisk aktivitet og helse

• anvende og evaluere ulike målemetoder for fysisk aktivitet, fysisk form og helse

• planlegge, designe, gjennomføre, rapportere og diskutere resultater fra forskningsprosjekter innen fysisk aktivitet og helse

• forholde seg til gjeldende forskningsetiske normer og anvende kunnskap på nye fagområder innen fysisk aktivitet og helse

• kommunisere om faglige problemstillinger innenfor fagområdet fysisk aktivitet og helse, både med spesialister, pasienter/utøvere/brukere og til allmenheten
  

Generell kompetanse

 

Kandidaten skal kunne:

 

• utarbeide, operasjonalisere, undersøke, analysere og kritisk vurdere vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger knyttet til idrettsforskning

• kommunisere, både med spesialister pasienter/utøvere/brukere og til allmenheten, om fagområdet fysisk aktivitet og helse

• anvende kunnskap og ferdigheter for å gjennomføre selvstendige arbeidsoppgaver og prosjekter

• beherske fagterminologi og formidle (skriftlig og muntlig) selvstendig forskningsarbeide knyttet til masteroppgaven

Læringsformer og aktiviteter

Studiet organiseres som et toårig studium som totalt gir 120 studiepoeng. Studiet er strukturert med to til tre emner de to første semestrene. Det andre studieåret skal det enten skrives en masteroppgave gjennom hele året (60SP) eller ha utveksling (primært et halvt år)/arbeidslivspraksis eller internship (totalt 30SP) og deretter skrive en 30 SP masteroppgave.

 

Arbeidslivspraksis eller internship kan organiseres som prosjektarbeid av praktisk art i offentlig og privat helsetjeneste, testlaboratorier, treningssenterbransjen, frisklivssentraler eller bidra internt ved instituttene.

 

Studiet vil være preget av variasjon i undervisnings- og arbeidsformer avhengig av emnet. Det betyr en veksling mellom plenumsforelesninger, studentpresentasjoner, medstudentrespons, problembasert læring, prosjektarbeid, arbeid i store og små grupper med og uten veiledning, diskusjonsgrupper, egenstudier og selvstendig akademisk arbeid.

Vurdering av studentenes læring

Vurderingsformene er en kombinasjon av muntlig og skriftlig eksamen, samt individuell skriftlig hjemmeoppgave. Vurderingsformene tester studentenes evne til kritisk tenkning og refleksjon, spesielt gjennom individuell skriftlig hjemmeoppgave og masteroppgave hvor eksamensformen tester at de kan jobbe selvstendig over tid med en oppgave.

 

Videre tester eksamen at de kan fremskaffe egen litteratur, vise kritisk refleksjon til litteraturen, og kunne vise til balansert anvendelse av dette. Dessuten testes om studenten behersker nødvendige begreper og konsepter på uavhengig grunnlag gjennom skriftlig eksamen uten hjelpemidler og muntlig eksamen.

 

Endelig testes om studenten kan arbeide i laboratorier med vekt på etiske og sikkerhetsmessige problemstillinger, samt bearbeide, tolke og reflektere over egne data generert fra biologiske eksperimenter. Dette testes gjennom obligatoriske laboratorieøvelser og masteroppgave. I enkelte emner legges det opp til formative eller underveis vurderinger der medstudenter evaluerer hverandres produkter underveis. I tillegg vil det være utstrakt bruk av mer uformelle og formelle vurderinger av gruppevise presentasjoner og fremlegg.

Innhold og oppbygning

I studiets første semester får studentene en inngående opplæring i forskningsmetode og vitenskapsteori. Mye av fokuset vil ligge på målemetoder som kan kartlegge enkeltindividers og samfunnets fysiske aktivitet. Studentene danner herved et solid grunnlag for å tilegne seg ferdigheter innen forskningsdesign og prosjektplanlegging som de lærer i andre semester.

 

Videre vil andre semesteret gi studentene en avansert innføring i teorigrunnlag og forskning som ligger til grunn for valg av treningsmetoder, aktivitetstype og dosering innen forebygging og behandling av livsstilssykdom og helseproblemer knyttet til idrettsutøvelse. Studentene kan så velge å fordype seg i laboratoriearbeid eller folkehelse som valgbare emner. Alle studenter skal gjennom et emne i presentasjonsteknikk og kommunikasjon.

 

I det andre studieåret kan studentene velge å skrive en 60 studiepoengs masteroppgave over et helt studieår, eller en 30 studiepoengs oppgave på vårsemesteret.

 

Studentene som velger en kort masteroppgave kan velge mellom et internship/prosjektarbeid ute i arbeidslivet eller et utvekslingsopphold ved en av NIHs samarbeidsinstitusjoner.