Master i idrett og samfunnsvitenskap – Idrett og trenerrollen (2026-2028)

Studieprogramansvarlig

Programleder: Chris Horbel

Programkoordinator: Christian Thue Bjørndal

Hovedmål

Studiet er et fordypningsstudium der studentene spesialiserer seg innenfor idrett og trenerrollen. Fordypningen gir kunnskap i ulike tverrfaglige perspektiver på trenervirksomhet og ferdighetsutvikling, ulike teoretiske rammeverk som danner grunnlag for evnen til å forstå, forutsi og påvirke atferd, læring og utvikling i ulike idrettskontekster.

Relevans

Studieretningen Idrett og trenerrollen er særlig relevant for trenere, lærere, instruktører og andre som arbeider med idrett, fysisk aktivitet og menneskelig utvikling. Kandidatene utvikler en helhetlig og kritisk forståelse av trenerrollen gjennom innsikt i pedagogiske, psykologiske, sosiologiske og ledelsesfaglige perspektiver.

Kvalifiserer til

Studiet kvalifiserer for arbeid med idrettsrelaterte problemstillinger i både praktiske og vitenskapelige sammenhenger. Utdanningen gir kompetanse som er relevant for stillinger innen trenervirksomhet, trenerutvikling, idrettsorganisasjoner, undervisningssektoren og treningsbransjen, samt i prosjekter og praksiser der kunnskap om læring, ferdighetsutvikling og ledelse står sentralt.

Fullført mastergrad med fordypning i Idrett og trenerrollen gir også grunnlag for opptak til doktorgradsstudier ved Norges idrettshøgskole og andre forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Opptakskrav

Søkere til alle studieretningene i masterprogrammet i idrett og samfunnsvitenskap må oppfylle krav fastsatt i forskrift til universitets- og høyskoleloven om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

• utstedt bachelorgrad
• minimum 90 studiepoeng idrettsfag
• gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)

Det er ikke satt krav til spesiell fordypning.

Rangeringsregler

Søkere med dokumentert minimum 200 timer praksiserfaring som trener i klubb, skole og/eller forbundsregi, blir foretrukket ved opptak. Praksis må dokumenteres med gyldig arbeidsattest (arbeidsavtaler godkjennes ikke) eller bekreftelse fra universitet/høgskole/forbund. Les mer om arbeidsattest. Dersom flere søkere har samme poengsum, blir eldste søker rangert først.

Læringsutbytte

Kandidater fra masterprogrammet i idrett og samfunnsvitenskap har etter endt utdannelse tilegnet seg følgende læringsutbytter:

Kunnskap

Kandidaten har/kan:

• avansert kunnskap om idrett som forskningsfelt, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver
• inngående forståelse av vitenskapsteori samt kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, og kan kritisk vurdere deres relevans og begrensninger i ulike kontekster
• evne til å drøfte idrettens rolle og samfunnsbidrag i et bærekraftperspektiv
• inngående kunnskap om forskningsetikk, krav til evidens og etterrettelighet i vitenskapelig arbeid, samt kjennskap til gjeldende nasjonale retningslinjer
• inngående forståelse for etiske og praktiske problemstillinger knyttet til personvern og datasikkerhet, med særlig vekt på regelverket i GDPR

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• selvstendig anvende teoretiske rammeverk og vitenskapelige metoder for å belyse og besvare faglige problemstillinger innen sitt fordypningsområde
• orientere seg i og kritisk vurdere nasjonal og internasjonal forskningslitteratur
• innsamle, generere og systematisere empirisk materiale ved hjelp av ulike metoder
• behandle og analysere empiriske primær- og sekundærdata, samt kritisk vurdere kvaliteten og bruken av disse
• trekke selvstendige og begrunnede slutninger om samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til idrett
• planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter, både selvstendig og i samarbeid med andre, samt reflektere systematisk over valg av teori, metode og forskningsdesign

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• arbeide selvstendig og målrettet, samt initiere og bidra til konstruktivt tverrfaglig samarbeid
• formidle avansert faglig kunnskap og forskningsbasert innsikt til ulike målgrupper på en presis, reflektert og tilgjengelig mate
• selvstendig analysere og vurdere egne og andres forskningsresultater, og anvende denne kunnskapen i relevante samfunnsmessige kontekster og i arbeidslivet
• bidra til innovasjon, kritisk refleksjon og utvikling av nye tilnærminger og løsninger i samarbeid med aktører i arbeidsliv og samfunn

Supplerende læringsutbytter for studieretning i Idrett og trenerrollen

Kunnskap

Kandidaten skal ha:

• avansert kunnskap om idrett og trenerrollen, og forstå hvordan treneren kan påvirke læring, utvikling og prestasjon i ulike kontekster.
• inngående innsikt i ferdighetsutvikling som en kompleks, relasjonell og kontekstavhengig prosess.
• tverrfaglig forståelse som integrerer perspektiver fra idrettsvitenskap, pedagogikk, psykologi og sosiologi.
• kunnskap om hvordan sosiale, kulturelle og institusjonelle forhold virker inn på trenervirksomhet og utviklingsprosesser.
• avansert forståelse av kontekstualisert ledelse, profesjonelt skjønn og praktisk klokskap i trenerrollen.

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne:

• anvende tverrfaglig og forskningsbasert kunnskap på en helhetlig, kritisk og etisk måte i arbeid med utøvere, lag og organisasjoner.
• analysere og reflektere over praksiser i trenervirksomhet og ferdighetsutvikling, og identifisere behov for forbedring og nytenkning.
• utvikle og begrunne alternative løsninger på komplekse utfordringer i trener- og utviklingsarbeid.
• bruke relevante forskningsmetoder og analytiske tilnærminger til å undersøke og videreutvikle praksis innen idrett og trenervirksomhet.
• formidle faglig innsikt og bidra til kritisk og kunnskapsbasert utvikling i idrettsfeltet.

Generell kompetanse

Kandidaten skal ha/kunne:

• kunne utøve profesjonelt skjønn og praktisk klokskap i møte med komplekse og etisk krevende situasjoner.
• bidra til faglig og tverrfaglig samarbeid i utviklings- og forskningsarbeid innen idrett, utdanning og samfunn.
• ha evne til å reflektere kritisk over idrettens praksiser og trenerens rolle i et samfunns- og verdiperspektiv.
• kunne formidle faglige refleksjoner og forskningsbasert kunnskap til ulike målgrupper, både muntlig og skriftlig.

Læringsformer og aktiviteter

I løpet av programmet vil studentene møte et bredt spekter av undervisningsformer, både på NIHs campus og ute i arbeidslivet. Studiet er bygget opp rundt studentaktive læringsformer der studentene også lærer av hverandre gjennom gruppearbeid. Mye av læringen vil bestå av selvvalgte fordypningsoppgaver og det stilles forventninger til selvstendig arbeid under god faglig veiledning fra instituttets fagpersoner.

Betydelige deler av studiet er praksisnært og foregår ute i arbeidslivet hos bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Her skal studentene bidra med sine faglig tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanser samtidig som det læres og reflekteres rundt yrkespraksis og koblingen mellom fag og arbeidsliv.

Studiet avsluttes med en skriftlig masteroppgave med selvvalgt tematikk, problemstilling og forskningsdesign.

Vurdering av studentenes læring

Vurderingsformene er varierte og tilpasset hvert enkelt emne for å knyttes tett opp mot læringsutbytter og undervisningsformer. I flere av emnene vil studentene bli vurdert etter selvstendig skriftlig arbeid i form av mindre forskningsoppgaver, litteraturgjennomggang og refleksjonsnotat.

Studentene vil også bli evaluert i form av gruppearbeid der læringsformen tilsier det. Muntlige presentasjoner danner vurderingsgrunnlag på noen av emnene.

Enkelte emner krever bestått kvalifiserende oppgave for å gå opp til eksamen. Oppmøtekrav vil forekomme og vil publiseres i emnebeskrivelsene.

Vurderingene vil graderes på en karakterskala A-F. I enkelte tilfeller brukes bestått/ ikke bestått.

Utvekslingsmuligheter

I 3. semester kan studentene velge program fra et internasjonalt universitet etter godkjennelse fra programansvarlig.

Innhold og oppbygning

Studieretning idrett og trenerrollen inngår i masterprogrammet i idrett og samfunnsvitenskap. Det første året er felles for alle programstudenter, men har noen studieretningsspesifikke tilpasninger i teoriemnet på første semester. Her følger alle studentene en felles undervisning, men får eksamensoppgave etter studieretning.

I andre semester har alle programmets studenter emnet Prosjektdesign i arbeidslivet der deler av læringen foregår i samarbeid med en ekstern partner. Her vil studentene bruke faglige tilnærminger spesifikt for studieretningen idrett og trenerrollen.

I tredje semester går studentene ut i praksis. Alternativt kan studentene velge å dra på utveksling til en utenlandsk utdanningsinstitusjon som tilbyr emner innenfor tilsvarende fagområde. 

I fjerde semester skriver studentene en masteroppgave på 30 sp.

Studiemodell

Høst 2026