Denne retningslinjen er fastsatt av rektor på fullmakt fra styret og regulerer fra 01.08.2025 ansettelse, overgang og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger og ansettelse og opprykk i forskerstillinger ved Norges idrettshøgskole.
1. Generelt
Retningslinjene for vitenskapelige stillinger gjelder for ansettelse, overgang og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger etter Lov om universiteter og høyskoler (uhl) med tilhørende forskrift og for ansettelse og opprykk i forskerstillinger etter Særlige bestemmelser for enkelte stillingskoder i lønnsplanheftet (Statens personalhåndbok pkt 5.7.2 og 5.7.3). Hvilke stillinger som benyttes ved NIH, framgår av NIHs lønnspolitikk.
Ansettelsesforholdene er regulert av statsansatteloven (sal) og NIHs personalreglement i det omfang det ikke er gitt særlig regulering i universitetsloven (uhl) med tilhørende forskrift.
Hovedregelen ved NIH er at alle undervisnings- og forskningsstillinger og forskerstillinger skal lyses ut offentlig. Utlysningskravet gjelder både fast og midlertidig ansettelse, og er uavhengig av finansieringskilde, jfr. NIHs personalreglement.
Alle som er involvert i prosessene for ansettelse, overgang og opprykk, er forpliktet til å følge forvaltningslovens regler om habilitet (fvl. §§ 6, 7 og 8). De må ikke ha nær tilknytning til noen av søkerne eller nært samarbeid eksempelvis gjennom veiledning eller sampublisering, eller særlig fordel eller ulempe av å vurdere dem. Den enkelte har ansvar for å vurdere sin habilitet og si fra om forhold som kan medføre inhabilitet.
Søkere regnes som part i saken og har rett til innsyn etter forskrift til forvaltningsloven (fvl-forskrift kap. 5). Dette innebærer at søkere eksempelvis har rett til innsyn i:
- utvidet søkerliste, for søkere som ikke er innvilget unntak fra offentlig søkerliste
- vurderinger fra sakkyndig komité
Bestemmelser om innstillings- og ansettelsesmyndighet i undervisnings- og forskningsstillinger er fastsatt av NIH-styret selv iht. uhl § 7-2.
1.1 Definisjoner
Ansettelsesutvalg (AU) fatter vedtak om ansettelse (sal § 6) og unntak fra prøvetid (sal § 15), samt vedtak om ordenstraff, suspensjon og oppsigelse (sal § 20) og avskjed (sal § 30). Denne retningslinjen er avgrenset til ansettelse, overgang og opprykk. Utvalgets øvrige oppgaver er regulert av statsansatteloven og NIHs personalreglement.
Ekstraerverv (tidligere bistilling) er en undervisnings- og forskningsstilling på åremål i inntil 20 %. Åremålsperioden kan være på to til seks år (uhl § 7-7)
Faglig arbeid brukes for å omtale vitenskapelig/kunstnerisk arbeid og faglig utviklingsarbeid i de ulike karrierestigene, men kan avhengig av kontekst også omfatte alle former for faglig arbeid, herunder utdanningsfaglig arbeid, kunnskap i bruk og praksis.
Faglig utviklingsarbeid er «systematisk arbeid som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere nye produkter og prosesser eller mot å forbedre eksisterende produkter og prosesser» (jf. Frascati-manualens definisjon av eksperimentelt utviklingsarbeid)
Forskerstillinger omfatter forsker 1108, forsker 1109 (forsker med ph.d.), samt forsker 1183 (forsker med professorkompetanse)
Innstillingsmyndighet for vitenskapelige stillinger tilligger instituttleder.
Intervjugruppe gjennomfører intervju, prøveundervisning og eventuelt referansesjekk delegert fra instituttleder.
Undervisnings- og forskningsstillinger omfatter universitetslærer, universitetslektor, førstelektor og dosent, førsteamanuensis og professor (jf. uh-forskrift)
Utdanningsfaglig kompetanse er pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, deriblant kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå (uh-forskrift § 3-8).
Utdanningsfaglig basiskompetanse oppnås gjennom universitetspedagogisk utdanning og praksis (f.eks. 10 studiepoengs emne i UH-pedagogikk ved Kristiania).
Vitenskapelige stillinger omfatter i denne retningslinjen undervisnings- og forskningsstillinger og forskerstillinger.
Forkortelser
sal – Lov om statsansatte mv. (statsansatteloven)
aml – Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
fvl – Lov om forvaltningen (forvaltningsloven)
fvl-forskrift – Forskrift til forvaltningsloven
ldl – Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) offl – Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
uhl – Lov om universiteter og høgskoler (universitets- og høgskoleloven)
uh-forskrift – Forskrift til lov om universitets- og høyskoleloven, kap. 3 Undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger
uhl- innsteg – Forskrift om ansettelse på innstegsvilkår HTA - Hovedtariffavtalen
SPH – Statens personalhåndbok
1.2 Fast og midlertidig ansettelse
Hovedregelen i staten er fast ansettelse.
Midlertidig ansettelse forutsetter gyldig hjemmel. Det vises til Statsansatteloven og Universitets- og høyskoleloven med forskrift samt NIHs personalreglement.
1.3 Ansettelse i undervisnings- og forskningsstilling på åremål
Det kan ansettes i ekstraerverv på åremål i inntil 20 % undervisnings- og forskningsstilling. Åremålsperioden skal være fra to til seks år (uhl § 7-7).
2. Utlysning
Stillinger lyses ut i henhold til NIHs retningslinjer for vitenskapelige stillinger og NIHs personalreglement. NIHs mal for utlysningstekst skal benyttes.
2.1 Offentlig utlysning
2.1.1 Utlysningsplikt
Undervisnings- og forskningsstillinger skal lyses ut med kvalifikasjonskrav med mindre annet er fastsatt i lov, forskrift eller tariffavtale (uhl § 7-2). Hovedregelen gjelder også for forskerstillinger.
Utlysningsplikten har sammenheng med kvalifikasjonsprinsippet, som innebærer at den som er best kvalifisert sammenhold med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen, skal ansettes.
Stillingene må derfor som hovedregel utlyses for å sikre fri konkurranse ved at alle potensielle kandidater gis anledning til å melde sin interesse (jf. sal § 4).
Offentlige utlysninger skjer for tiden gjennom nav.no. Ut over det skjer utlysning på den måten som anses mest hensiktsmessig innenfor de statlige regler som til enhver tid gjelder. Ledige stillinger skal også utlyses internt ved at de legges på nih.no, jf. aml § 14-1. Søknadsfristen skal være minst tre uker fra utlysingsdato.
2.1.2 Fortrinnsrett
Offentlig utlysning skal unnlates der stillingen kan fylles av en overtallig arbeidstaker, en deltidsansatt med rett til utvidet stilling. Hvis det er flere søkere med fortrinnsrett til en stilling, skal det gjøres en sammenlignende kvalifikasjonsvurdering av de aktuelle kandidatene.
2.1.3 Fornyet utlysning
Dersom det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere, eller det på vesentlige punkt er aktuelt å fravike kvalifikasjonskravene i utlysningen, så skal det vurderes om stillingen utlyses på nytt. Det samme gjelder hvis det har gått uforholdsmessig lang tid siden stillingen ble utlyst eller om forhold knyttet til stillingen har endret seg vesentlig. Alle søkere skal varsles dersom stillingen skal utlyses på nytt.
Instituttleder fatter beslutning om fornyet utlysning, eventuell ny utlysningstekst vedtas av ansettelsesutvalget.
Dersom man ikke har fått kvalifisert søker og må få dekket et undervisningsbehov, er det adgang til ansettelse for inntil ett år i lavere stilling (uhl § 7-3).
2.2 Unntak fra krav om offentlig utlysning
2.2.1 Unntak etter statsansattelovens regler om midlertidig ansettelse
Hovedregelen i staten er at alle stillinger skal lyses ut (sal § 4).
I spesielle tilfeller kan det gis unntak fra sal. §§ 3 til 6 om offentlig utlysning, innstilling og ansettelse i undervisnings- og forskningsstilling og forskerstilling inntil 12 måneder (jfr. NIHs personalreglement). Unntaket forutsetter at det er lite trolig at ansettelsesforholdet blir forlenget og at det foreligger lovlig adgang til midlertidig ansettelse (se kap. 1.2 om fast og midlertidig ansettelse). Av hensyn til kvalifikasjonsprinsippet skal likevel ansettelser inntil 12 måneder lyses ut der ordinær ansettelsesprosess kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, og det har vært mulig å forutse behovet.
Ansettelse etter disse unntaksbestemmelsene i statsansatteloven besluttes av instituttleder.
En ansettelse eller forlengelse av ansettelsesforholdet som vil strekke seg ut over 12 måneder, skal behandles etter ordinære regler om utlysing, vurdering, innstilling og ansettelse.
2.2.2 Unntak etter statsansattelovens regler om eksternt finansiert virksomhet
Det kan gjøres unntak fra krav om utlysning for ansettelse av personer i eksternt finansierte stillinger etter forskrift til sal § 3 (3) om utførelse av eksternt finansierte oppdrag. Ved NIH kan det gjøres unntak fra krav om utlysning og vurdering for stilling som prosjektleder/forsker der vedkommende selv er søknadsskriver og fremtidig ansatt i prosjektet, der en postdoktor har vært hovedsøker til et prosjekt, eller der finansieringskilden stiller krav om hvem som skal ansettes som vilkår for finansiering. Andre særlige grunner av samme type kan også utgjøre grunnlag for unntak fra krav om utlysning.
2.2.3 Unntak etter universitets- og høgskolelovens regler om særlige grunner til ansettelse uten utlysning
Dersom særlige grunner taler for det, kan styret selv ansette personer i undervisnings- og forskningsstillinger uten at stillingen er lyst ut først. Dette gjelder ikke dersom mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette (uhl § 7-8).
Dersom særlige grunner taler for det, kan institusjonen ansette personer i ekstraerverv ("bistilling") uten at stillingen er lyst ut først. (uhl § 7-7)
Særlige grunner til ansettelse uten utlysning kan være når:
- det for å oppnå strategiske mål er særlig sterke grunner for å få besatt stillingen så hurtig som mulig
- det i helt spesielle tilfeller er ønskelig å knytte til seg en bestemt person med spisskompetanse fra et annet universitet, forskningsinstitusjon eller samarbeidspartner
- stillingen har vært utlyst flere ganger uten at det har meldt seg søkere som oppfyller stillingens kompetansekrav
Det må kunne dokumenteres at den som ansettes oppfyller stillingens kompetansekrav, og sannsynliggjøres at man ikke ville kunne få bedre kvalifiserte søkere hvis stillingen ble lyst ut.
Instituttleder må i slike tilfeller utarbeide en godt begrunnet innstilling til styret som ansettelsesmyndighet. Ved avslag må stillingen lyses ut. Ved ansettelse i ekstraerverv er det ansettelsesutvalget som er ansettelsesmyndighet.
2.3 Utlysningstekst
Utlysningsteksten vedtas av ansettelsesutvalget etter forslag fra instituttleder. Utlysningstekster skal følge gjeldende retningslinjer/mal ved NIH med hensyn til struktur og innhold. Utlysningsteksten må ivareta hensyn til likestilling og mangfold.
2.4 Behandling av søknader som faller inn under eksportkontrollregelverket
Hvis en stillings innhold og/eller arbeidsoppgaver omfattes av eksportkontrollregelverket, skal dette omtales i utlysningsteksten. Kandidater som etter en helhetlig førstehåndsvurdering kan komme i konflikt med lovverk som regulerer eksport av kunnskap, teknologi og tjenester, må behandles i tråd med aktuelle retningslinjer. Det vises til eksportkontrolloven.
3. Kvalifikasjonskrav for ansettelse, overgang og opprykk
Kvalifikasjonskravene til undervisnings- og forskningsstillinger framgår av Forskrift til universitets- og høyskoleloven (2024) med tilhørende NIH-retningslinjer.
Instituttene kan følge fagspesifikke kvalifikasjonskrav for de av sine fag som inngår i nasjonal samordning gjennom UHR fagstrategiske enheter der det er aktuelt. Dersom slike kvalifikasjonskrav benyttes, skal det fremgå av utlysningstekst ved utlysning.
Kvalifikasjonskravene i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (2006) kan i en overgangsperiode (jf. uh-forskrift § 5-2) legges til grunn for søknader om opprykk fra universitetslektor til førsteamanuensis frem til 31. desember 2027.
Kvalifikasjonskrav til forskerstillinger framgår av Statens personalhåndbok pkt. 5.7.2 og 5.7.3 med utfyllende NIH-retningslinjer.
De samme kvalifikasjonskrav gjelder ved ansettelse, overgang og opprykk. Ved ansettelse skal annen ønsket kompetanse og krav til personlige egenskaper framgå av utlysningsteksten.
Ansatte kan søke opprykk fra grunnstilling via førstestilling til toppstilling innenfor professorstigen, dosentstigen og forskerstigen (se kap. 8).
Ved NIH kan universitetslektorer som har tatt doktorgrad, søke opprykk til førsteamanuensis. NIH åpner også for at ansatte kan søke overgang mellom dosentstigen og professorstigen.
3.1 Universitets- og høyskolelærer
For å innfri kvalifikasjonskravene til universitets- og høyskolelærer (uh-forskrift § 3-2) kreves minst:
- lavere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde,
- utdanningsfaglig kompetanse jf. forskriften § 3-8 og
- norskferdigheter på nivå B2 og
- relevant yrkes- eller undervisningserfaring
NIHs krav til utdanningsfaglig basiskompetanse framgår av kap. 4.
3.2 Universitets- og høyskolelektor
For å innfri kvalifikasjonskravene til universitets- og høyskolelektor (uh-forskrift § 3-3) kreves minst:
- høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde,
- utdanningsfaglig kompetanse jf. forskriften § 3-8 og
- norskferdigheter på nivå B2 og
- relevant yrkes- eller undervisningserfaring
NIHs krav til utdanningsfaglig basiskompetanse framgår av kap. 4.
3.3 Førstelektor
For å innfri kvalifikasjonskravene til førstelektor (u-forskrift § 3-4) kreves minst:
- høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde,
- utdanningsfaglig kompetanse jf. forskriften § 3-8 og
- norskferdigheter på nivå B2 og
- relevant yrkes- eller undervisningserfaring og
- bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet
NIH legger Frascati-manualens definisjon til grunn for faglig utviklingsarbeid (se kap. 1)
NIHs krav til utdanningsfaglig basiskompetanse framgår av kap. 4.
3.4 Dosent
For å innfri kvalifikasjonskravene til dosent (uh-forskrift § 3-5) kreves minst:
- høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde,
- utdanningsfaglig kompetanse jf. forskriften § 3-8,
- norskferdigheter på nivå B2
- domfattende relevant yrkes- eller undervisningserfaring og
- vesentlige bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.
NIH legger Frascati-manualens definisjon til grunn for faglig utviklingsarbeid (se kap. 1)
NIHs krav til utdanningsfaglig basiskompetanse framgår av kap. 4. Tilleggskrav for dosent:
For dosentstillinger kreves i tillegg til utdanningsfaglig basiskompetanse følgende dokumentert
- Bred erfaring fra veiledning, fortrinnsvis på master/ph.d-nivå
- Vise en bredde innen systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning
- Omfattende erfaring med utdanningsledelse og deltakelse i fagfelleskap i høyere utdanning
Søkere til stilling som dosent må i tillegg dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter i stilling på lavere nivå innen enten Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon eller Ledelse og verv og annen erfaring.
3.5 Førsteamanuensis
For å innfri kvalifikasjonskravene til førsteamanuensis (uh-forskrift § 3-6) kreves minst:
- doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet,
- utdanningsfaglig kompetanse jf. forskriften § 3-8 og
- norskferdigheter på nivå B2.
NIHs krav til utdanningsfaglig basiskompetanse framgår av kap. 4.
Se også kap 5 om vekting av kompetanseområder
3.6 Professor
For å innfri kvalifikasjonskravene til professor (uh-forskrift § 3-7) kreves minst:
- doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet,
- utdanningsfaglig kompetanse jf. forskriften § 3-8 og
- norskferdigheter på nivå B2 og
- vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet.
NIHs krav til utdanningsfaglig basiskompetanse framgår av kap. 4. Tilleggskrav for professor:
For professorater kreves i tillegg til utdanningsfaglig basiskompetanse følgende dokumentert
- Bred erfaring fra veiledning, fortrinnsvis på master og ph.d-nivå
- Vise en bredde innen systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning
- Innsats, ledelse og samarbeid i eget fagmiljø knyttet til arbeid med utdanningskvalitet
Søkere til stilling som professor må i tillegg dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utførelse av arbeidsplikter i stilling på lavere nivå innen enten Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon og Ledelse og verv og annen erfaring.
Se også kap 5 om vekting av kompetanseområder
3.7 Forsker 1108, forsker
For å innfri kvalifikasjonskravene til forsker 1108 kreves minst:
- høyere grads eksamen innen relevant fagområde
3.8 Forsker 1109, forsker med ph.d.
For å innfri kvalifikasjonskravene til forsker 1109 (Statens personalhåndbok 10.3.1 § 4) kreves forskningskompetanse på førsteamanuensisnivå, dvs. minst:
- doktorgrad innen relevant fagområde, førsteamanuensiskompetanse ved norsk virksomhet, eller dokumentert kompetanse på tilsvarende nivå gjennom vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet.
3.9 Forsker 1183, forsker med professorkompetanse
For å innfri kvalifikasjonskravene til forsker 1183 Statens personalhåndbok 10.3.2 § 4) kreves forskningskompetanse på professornivå, dvs. minst:
- doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert ved vitenskapelig arbeid av tilsvarende omfang og kvalitet,
- vesentlige bidrag til forskning på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder for professorer innen fagområdet.
3.10 Krav til norskkompetanse
Det er gjennomgående krav til norskkompetanse på B2-nivå for alle ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger. Kompetanse i svensk eller dansk er likestilt med norsk (uh-forskrift § 3-9). Kvalifikasjonskravene til norskferdigheter må være oppfylt for å kunne søke overgang eller opprykk.
Språkkompetanse kan dokumenteres gjennom kursbevis for bestått B2-nivå etter Det felles europeiske rammeverket for språk. Det kan også vurderes og dokumenteres gjennom intervju, prøveforelesning og innhenting av referanser i en ansettelsesprosess.
I særlige tilfeller kan det gis unntak for språkkravet for ansatte i ekstraerverv (uh-forskrift § 3-9). Unntak er avhengig av den ansattes arbeidsoppgaver.
Det kan iht. uh-forskriften § 3-8 gjøres unntak fra norskkravet ved ansettelsen dersom arbeidsgiver legger til rette for at den ansette kan oppnå kompetansen innen tre år fra ansettelsestidspunktet.
4. Krav til utdanningsfaglig kompetanse
NIH har ambisjoner om å tilby utdanning og undervisning av høy internasjonal kvalitet. Derfor er det viktig at kravene om utdanningsfaglig kompetanse er oppfylt ved ansettelse, overgang og opprykk. Med hjemmel i uh-forskriften § 3-8 har NIH fastsatt nærmere kriterier for utdanningsfaglig kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres.
Alle søkere til undervisnings- og forskningsstillinger skal i søknaden dokumentere sin utdanningsfaglige kompetanse. Dette gjelder også ved søknad om overgang og opprykk og søknad om status som merittert underviser.
Dokumentert utdanningsfaglig basiskompetanse er et gjennomgående krav for ansatte i
undervisnings- og forskningsstillinger ved NIH. Krav til utdanningsfaglig basiskompetanse må være oppfylt for å kunne søke overgang eller opprykk.
Krav til utdanningsfaglig kompetanse vil være avhengig av den ansattes arbeidsoppgaver og ansvar i ansettelsesperioden.
4.1 Utdanningsfaglig kompetanse
Med utdanningsfaglig kompetanse menes pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå (uh-forskrift § 3-8).
Ved NIH forventes det at den didaktiske og universitetspedagogiske kompetansen utvikles kontinuerlig gjennom hele karriereløpet.
Utdanningsfaglig kompetanse utvikles over tid gjennom en rekke ulike aktiviteter og refleksjoner. Det er etablert et rammeverk for vurdering av generell faglig aktivitet kalt NOR-CAM, og NIHs versjon av denne kalt NIH-CAM. I denne beskrives flere kategorier av faglig aktivitet, herunder utdanningsfaglig kompetanse. Det vises til denne når det gjelder nærmere beskrivelse.
NIH-CAM følger også som vedlegg til disse retningslinjene.
4.2 Felles kompetansekrav – utdanningsfaglig basiskompetanse
For å ha oppnådd kravet til utdanningsfaglig basiskompetanse ved NIH stilles følgende krav: Gjennom eget program (minimum 10 studiepoeng eller 200 timer), relevante kurs og egen praktisk undervisning skal følgende ferdigheter opparbeides og dokumenteres:
- Grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning
- Evne til å reflektere over egen rolle som underviser, samt diskutere og begrunne valg i planlegging, gjennomføring og videreutvikling av undervisning, læring, vurdering og veiledning
- Kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring
Dokumentasjon skal skje gjennom kompetansebevis samt en pedagogisk mappe som ivaretar disse kriteriene.
De som utfører veiledningsoppgaver, skal ha opplæring/kurs tilpasset aktuell målgruppe.
Ved ansettelse i ekstraerverv og deltidsstilling under 40 % kan det gis unntak fra krav om dokumentert utdanningsfaglig basiskompetanse.
4.3 Tilleggskrav til basiskompetanse til stilling som dosent og professor
Tilleggskravene kommer fram av pkt 3.4 og 3.6
4.5 Kvalifiseringsmåter
Utdanningsfaglig basiskompetanse utvikles som hovedregel gjennom NIHs tilbud innenfor UH- pedagogikk, for tiden i form av et 10 studiepoengs emne ved Kristiania, eller tilsvarende fra andre institusjoner.
4.6 Krav til dokumentasjon
Kravene til utdanningsfaglig kompetanse dokumenteres i en pedagogisk mappe. Dokumentasjonsdelen gir en oversikt over søkerens undervisnings- og veiledningserfaring.
Refleksjonsdelen viser søkerens refleksjoner knyttet til studenters læring, profesjonell utvikling som underviser, utforskende tilnærming til undervisning og kollegial holdning og praksis.
Sakkyndig komite vurderer om søkeren har tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse for stillingen og eventuelt hva søkeren mangler. For søkere om opprykk til professor/dosent som kan dokumentere tilkjent status som merittert underviser ved NIH, er det tilstrekkelig at sakkyndig komiteen vurderer deres veiledningskompetanse (se kap. 9.7).
Ansettelsesmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om utdanningsfaglig basiskompetanse ved ansettelse, forutsatt at kompetansen kan oppnås innen to år fra ansettelsestidspunktet (uhl-forskrift § 3-9) (se kap. 7.4 om ansettelsesvedtak).
5. Kompetanseområder og kompetansevurdering
5.1 Kompetanseområder som kan inngå i den helhetlige kompetansevurderingen
Ved NIH er det fire hovedkategorier kompetanseområder, med tilhørende underpunkter:
- Forskning
- Forskningsresultater
- Forskningsprosess
- Forskningsledelse
- Annen forskningsrelatert erfaring
- Utdanningsfaglig kompetanse
- Pedagogisk utdannings- og utviklingsarbeid
- Undervisnings- og veiledningserfaring
- Utdanningsledelse
- Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon
- Ledelse, verv og annen erfaring
For beskrivelse av de fire kompetanseområdene, se NIH-CAM som også følger som vedlegg til disse retningslinjene.
Stillingens kvalifikasjonskrav og andre kompetansekrav som framgår av utlysningsteksten, er førende for hva som skal vektlegges i den helhetlige vurderingen av:
- søkers resultater og bidrag på relevante kompetanseområder
- det faglige arbeidets kvalitet, originalitet og bruk
- søkers faglige bredde, utvikling og potensial
- personlige egnethet for stillingen
5.2 Fordeling av ansvar for vurdering av de ulike kompetanseområdene
Ved ansettelser vurderes alle de fire kompetanseområdene. Med utgangspunkt i utlysningsteksten vurderer sakkyndig komite primært kompetanseområdene 1-3. Kompetanseområde 4 vurderes primært av innstillende myndighet. Innstillingsmyndigheten gjør også en supplerende vurdering av de øvrige kompetanseområdene gjennom intervju, prøveforelesning m.m.
Ved opprykk til professor vurderes kompetanseområdene 1-3 av en bedømmelseskomite, dersom ikke andre føringer er gitt. Språkkompetanse og personlig egnethet vurderes først og fremst ved ansettelse, ikke ved kvalifikasjonsopprykk. Eventuelle språkkrav gitt ved ansettelse som førsteamanuensis må være oppfylt forut for søknad om professoropprykk.
NIHs ansettelsesutvalg fatter beslutning om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskningsstilling etter innstilling fra instituttleder.
Dersom en søker ikke oppfyller kravene til utdanningsfaglig kompetanse og språkkompetanse, kan ansettelsesmyndigheten likevel velge å gi tilbud om ansettelse med forbehold om at utdanningsfaglig kompetanse er innfridd senest innen to år og språkkompetanse innen tre år. Kravene må være oppfylt for å kunne søke om opprykk.
5.3 Helhetlig kompetansevurdering
Innstilling og beslutning om ansettelse, overgang og opprykk bygger på en helhetlig vurdering av alle kompetansekrav som tilligger stillingen. Kvalitet vektlegges framfor kvantitet.
Ved ansettelse teller kvalifikasjoner utover grunnkravene til stillingen med i den samlede vurderingen ved rangering av kvalifiserte søkere. Det legges særlig vekt på kvalifikasjoner som er nært relatert til stillingens fagområde og arbeidsoppgaver. Det er den kandidaten som best oppfyller kvalifikasjonene det er søkt etter, som skal ansettes i stillingen.
Kvalifikasjoner innen forskning og utdanning vektes tyngre enn øvrig kompetanse, med mindre noe annet følger av utlysningsteksten eller stillingens kvalifikasjonskrav. Nyere aktivitet (forskning, publisering, utdanningsaktivitet) veier normalt tyngre enn eldre.
Vekting av matrisens kompetanseområder for stilling som førsteamanuensis og professor
Det foreslås en standard vekting av kompetanseområdene, med rom for rekrutterende enhet til å definere hva som bør tillegges særlig vekt innenfor matrisens delområder ut fra enhetens behov ved ansettelser. Vurderingen av kvalifikasjoner må bygge på de grunnleggende kravene til vitenskapelige og utdanningsfaglige kvalifikasjoner gitt i UH-lovens ansettelsesforskrift, og disse kravene må derfor vektes foran andre kvalifikasjoner:
Førsteamanuensis, med mindre annet spesifiseres i utlysningen:
- Forskningskvalifikasjoner (1) tillegges vekt foran andre kompetanseområder (2-4)
- Utdanningsfaglige kvalifikasjoner (2) tillegges vekt foran resterende kompetanseområder (3-4)
Professor, med mindre det er en utlyst stilling der annet er spesifisert:
- Både forsknings- og utdanningsfaglige kvalifikasjoner må være på et høyt nivå, og tillegges vekt foran øvrige kvalifikasjoner
For begge stillingskategorier, med mindre annet oppgis i utlysningen:
- For kategoriene Samspill med samfunnet, formidling og innovasjon (3) og Ledelse og verv og annen erfaring (4) kan sterke kvalifikasjoner på ett av de to kompetanseområdene oppveie svake eller manglende kvalifikasjoner på det andre.
- Det skal gjøres en avsluttende vurdering av de samlede kvalifikasjonene. Spesielle kvalifikasjoner og personlige egenskaper kan bli utslagsgivende ved ansettelser.
Innstillingsmyndighet og ansettelsesorgan skal gjøre en avsluttende vurdering av søkernes samlede kvalifikasjoner og kompetanser.
Personlig egnethet for stillingen og pedagogiske evner der dette er relevant, kan etter en helhetlig vurdering få utslagsgivende betydning i ansettelsessaker ut fra en saklig begrunnelse knyttet til krav i utlysningsteksten og i hvilken grad bestemte personlige egenskaper kreves for de oppgavene som ligger til stillingen.
Personlige egenskaper følger av kunngjøringsteksten, og vurderes ikke ved opprykk. Personlige egenskaper skal fortrinnsvis være beskrevet i utlysningsteksten slik at det kan vurderes på en konkret måte.
6. Sakkyndig vurdering og innstilling
Ansettelsesutvalget oppnevner sakkyndig komite. De sakkyndige skal vurdere søkernes faglige kvalifikasjoner og kompetanse ved ansettelse, overgang eller opprykk, før instituttleder avgir sin innstilling.
For ansettelse i undervisnings- og forskningsstilling på førstestillingsnivå og for forsker 1183 kreves sakkyndig vurdering (ekstern vurdering).
Krav til sakkyndig vurdering gjelder normalt også for ansettelse i ekstraerverv («bistilling»). Det kan gjøres unntak fra ekstern vurdering for kandidater som er ansatt i fast stilling på samme nivå ved norske akkrediterte institusjoner eller ved anerkjente institusjoner i utlandet.
For ansettelse i stilling som universitetslærer, universitetslektor, forsker 1108 og forsker 1109, er det ikke krav om sakkyndig vurdering.
6.1 Sakkyndig komités sammensetning og saksbehandling
- Den sakkyndige komiteen skal ha minst tre medlemmer med minimum tilsvarende kompetanse som stillingskategorien det skal ansettes i eller som det søkes om overgang eller opprykk til.
- Minst to av medlemmene må ha kompetanse innenfor samme fagområde som søkeren.
- Begge kjønn skal være representert, jf. universitets- og høyskoleloven § 7-2 andre ledd.
- Leder av komiteen skal være ekstern (uh-forskrift § 3-11).
Ved vurdering av kompetanse på førstestillingsnivå ved NIH, må minst én av de sakkyndige ha høyere kompetanse. Den som innehar vedkommende stilling, bør fortrinnsvis ikke oppnevnes. Så langt det er mulig, og på de fagområder det er naturlig, skal en av de sakkyndige være fra et annet land. For stillinger med krav til utdanningsfaglig kompetanse må minst ett av medlemmene ha tilstrekkelig utdanningsfaglig kompetanse.
Søkerne orienteres om hvem som er oppnevnt.
Det skal framgå av vurderingen på hvilket grunnlag og innenfor hvilket fagområde søkeren erklæres kompetent, og om vurderingen er enstemmig eller delt.
Sakkyndig komite skal følge NIHs retningslinjer for sakkyndig vurdering. Vurderingen skal foreligge senest innen 6 uker etter at søkernes arbeider er sendt komiteen.
Søkeren har rett til å få tilsendt den sakkyndige komiteens kompetansevurdering så snart den foreligger. Søkeren kan komme med innsigelser til saksbehandlingen og merknader til den sakkyndige komiteens vurdering innen en frist fastsatt av NIH. Fristen er normalt to uker. Komiteen skal deretter gi en tilleggsuttalelse på grunnlag av merknadene (uh-forskrift § 3-12). Søkeren har rett til å få tilsendt tilleggsuttalelsen til orientering.
Sakkyndig komiteens vurdering, søkerens eventuelle innsigelser og merknader, samt komiteens tilleggsuttalelse følger saken.
6.2 Vurderingsgrunnlag
Sakkyndig komiteen gjør en helhetlig vurdering av søkernes kompetanse basert på deres begrunnede søknad med tilhørende dokumentasjon som spesifisert i utlysningsteksten (ansettelse) og/eller i stillingens kvalifikasjonskrav (overgang/opprykk). Se også kapittel 5.
- Søkerens dokumentasjon av vitenskapelig arbeid / faglig utviklingsarbeid, bidrag til forskningsprosessen / kunstnerisk utviklingsprosess / faglig utviklingsprosess, samt søkers refleksjon over de viktigste arbeider, egen faglige utvikling, arbeidets kvalitet og bruk.
- Innsendte arbeider; normalt inntil 10 arbeider ved utlyst stilling og inntil 15 ved overgang/opprykk, avhengig av fagtradisjon, karrierestige og stillingsnivå. Kvalitet tillegges større vekt enn kvantitet.
- Søkerens dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse, erfaring og bidrag, samt refleksjon over egen undervisningspraksis (pedagogisk mappe).
- Dokumentasjon av annen faglig kompetanse som er relevant for stillingen (eks. formidling, innovasjon, samspill med samfunnet, faglig ledelse og verv, profesjonskompetanse. Vurdering av norsk/skandinavisk språkkompetanse faller utenfor komiteens oppdrag).
- CV og liste over vitenskapelige arbeid /faglig utviklingsarbeid og hvor disse er offentliggjort (fullstendig liste eller liste over de viktigste arbeidene iht. krav i utlysningen).
6.3 Sakkyndig vurdering ved ansettelse
Sakkyndig komite skal gi en veiledende vurdering, der søkerne grupperes i tre kategorier: Ikke kompetent, godt kompetent og svært godt kompetent. Det rangeres ikke innenfor kategoriene.
Sakkyndig komité skal gi en kort omtale av søkernes kvalifikasjoner og uttale seg om hva som skiller de best kvalifiserte søkerne fra de øvrige.
Komitéen gir en utfyllende vurdering av kvalifiserte søkerne, i forhold til stillingens kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav og utlysningsteksten. For stillinger med krav til utdanningsfaglig kompetanse, må det framgå av vurderingen i hvilken grad søkerne oppfyller kravet.
Ved utlysning av stillinger på flere stillingsnivå skal det spesifiseres på hvilket nivå søkerne er funnet kvalifisert.
6.4 Prøveforelesning, intervju og referanser
Innstillende myndighet oppnevner en rådgivende intervjugruppe. Gruppen består vanligvis av instituttleder, representant fra fagmiljøet, studentrepresentant oppnevnt av Studentstyret og eventuelt rekrutterer fra HR. Begge kjønn skal være representert. Internt medlem av sakkyndig komite bør fortrinnsvis ikke delta i intervjugruppen.
Dersom undervisning er tillagt stillingen, kan intervjugruppen vurdere pedagogiske evner ved en prøveundervisning eller andre prøver som grunnlag for innstilling.
Dersom krav til norsk/skandinavisk språkkompetanse er tillagt stillingen, skal intervjugruppen på grunnlag av søkers dokumentasjon, prøveforelesning, intervju og referanseinnhenting, vurdere i hvilken grad søker oppfyller språkkravet.
De søkerne som etter innstillende myndighets vurdering synes å være de best kvalifiserte, skal innkalles til intervju. Ingen skal ansettes uten at intervju er foretatt og referanser er innhentet. Det skal innhentes minst 2 referanser for hver av søkerne som vurderes innstilt.
Dersom noen av de kvalifiserte søkerne til en stilling oppgir å ha egen funksjonsnedsettelse (se forskrift til sal § 4), hull i CV (se forskrift til sal § 4a) eller innvandrerbakgrunn (se forskrift til sal § 4b), skal minst én søker fra hver av gruppene innkalles til intervju før innstilling avgis.
Nye opplysninger som kommer fram ved intervju eller på annen måte og som har betydning for vurdering av søkerne, skal framgå av saksdokumentene.
6.5 Innstilling
Instituttleder/senterleder er innstillende myndighet. I tvilstilfeller avgjør rektor hvem som er nærmeste overordnede og hvem som er innstillende myndighet for den aktuelle stillingen.
Instituttleder/senterleder avgir sin innstilling etter en helhetlig vurdering av søkers kvalifikasjoner basert på:
- uttalelsen fra de sakkyndige med eventuelle innsigelser/merknader og tilleggsuttalelser,
- uttalelsen fra intervjugruppen som inkluderer vurdering av søkers personlige egnethet.
Ved opprykk eller overgang baseres innstillingen på uttalelsen fra de sakkyndige med eventuelle innsigelser/merknader og tilleggsuttalelser.
For å muliggjøre moderat kjønnskvotering, skal det fremgå av vurderingen om de aktuelle søkernes kvalifikasjoner er tilnærmet like eller ikke.
Søkernes innsynsrett i en formell innstilling reguleres av forskrift til forvaltningsloven. På forespørsel fra søker, har søker rett til å få vite hvem som er innstilt, og rekkefølgen. Søkere har ikke krav på innsyn i begrunnelsen for innstillingen. En formell innsynsbegjæring svares ut av HR-avdelingen.
7. Overgang og opprykk
Kvalifikasjonskravene for overgang og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger framgår av kapittel 3.
Det er ingen intern søknadsfrist. Søknader behandles fortløpende etter dato for innsendt søknad.
7.1 Adgang til å søke opprykk
Med opprykk menes at institusjonen gir en ansatt rett til å bruke en tittel som tilhører en annen stillingskategori, så sant den ansatte innfrir kvalifikasjonskravene for den aktuelle stillingskategorien. Opprykket gir ikke rett til endrede arbeidsoppgaver (uh-forskrift § 3-13, 2. ledd).
Ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger og forskerstillinger kan søke om opprykk:
- fra universitets- og høyskolelærer til universitetslektor
- fra universitets- og høyskolelektor til førstelektor
- fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis
- fra førstelektor til dosent
- fra førsteamanuensis til professor
- fra forsker 1108 til forsker 1109
- fra forsker 1109 til forsker 1183
Søknad om opprykk kan bare fremsettes ved eget institutt og innenfor fagområdet der søkeren er ansatt (uh-forskrift § 3-13, 4. ledd, SPH for forskerstillinger). Det skal tas hensyn til utviklingen av stillingens fagområde fra den opprinnelige stillingsbeskrivelsen og fram til søknadstidspunktet.
Søkere som ikke har blitt kompetansevurdert for undervisnings- og forskningsstillinger ved NIH i løpet av de to siste årene, kan kreve å få vurdert sin kompetanse av en sakkyndig komité. Hvis det i løpet av de siste to årene har vært utlyst en stilling ved NIH, som er i en høyere stillingskategori enn søkeren er ansatt i og som er innen samme fagområde, kan søker først be om kompetansevurdering to år etter søknadsfristen i utlysningen. Det samme gjelder dersom søkeren har levert og deretter trukket søknaden (uh-forskrift § 3-13, 6. ledd).
Forsker 1109 som ikke har vært kompetansevurdert ved annen norsk institusjon, kan kreve å få sin kompetanse vurdert. Fristen for å søke opprykk til forsker 1183 er 1. mai hvert år. SPH gir nærmere regler om fremgangsmåten.
For søkere som oppfyller kriteriene for opprykk fra universitetslærer til universitetslektor på grunnlag av oppnådd mastergrad, kan ansettelsesutvalget tildele opprykk uten vurdering av sakkyndige (uh- forskrift § 3-11). Det samme gjelder søkere som oppfyller kriteriene for opprykk fra universitetslektor til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad og utdanningsfaglig basiskompetanse.
Fotnote 2
Etter uhl § 3-11 er det krav til sakkyndig vurdering for førsteamanuensis. Bedømmelseskomiteens vurdering av doktorgradsarbeidet oppfyller kravet til ekstern sakkyndig vurdering.
For søkere om opprykk fra forsker 1108 til forsker 1109 på grunnlag av norsk doktorgrad gjøres opprykket administrativt uten behandling i ansettelsesutvalg.
Den ansatte må ha minimum ett år igjen av ansettelsesperioden for å kunne søke opprykk til undervisnings- og forskningsstillinger. Institusjonen plikter å gjennomføre kompetansevurderingen dersom søknaden er levert minimum ett år før ansettelsesperioden går ut. Institusjonen har ikke plikt å sluttføre vurderingen dersom søkeren fratrer stillingen tidligere enn ett år etter at søknaden om opprykk ble levert (uh-forskrift § 3-13, 7. ledd).
For søknad om opprykk til forsker 1109 må ansettelsesforholdet ha en varighet på minst to år utover søknadstidspunktet for å kunne søke opprykk. For forsker 1183 må tilsettingsforholdet ha en varighet på minst tre år for å kunne søke opprykk. SPH gir nærmere regler om opprykk i forskerstillinger..
Retten til å søke opprykk gjelder ikke ansatte i åremål på innstegsvilkår eller ansatte i ekstraerverv (uh-forskrift 3-13, 8. ledd).
Sakkyndig vurderinger fra andre institusjoner enn NIH, godkjennes ikke som grunnlag for vurdering av opprykk ved NIH.
7.2 Vurderings- og beslutningsprosess ved opprykk
Sakkyndig komites sammensetning og saksbehandling framgår av kap. 6.1 og 6.2. Oppgavene må fordeles slik at man ivaretar krav om ekstern leder. Spesialsakkyndige kan eventuelt oppnevnes for å ivareta krav om faglig kompetanse på søkers fagområde.
Den sakkyndige komiteen skal vurdere søkerens kompetanse, basert på NIHs kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav (kap. 3, 5.1 og 6.2). Det skal fremgå av vurderingen på hvilket grunnlag og i hvilket fagområde søkeren erklæres kompetent, og om vurderingen er enstemmig eller delt (uh- forskrift § 3-14).
Fotnote 3
Det er ikke lenger krav om at kompetanseerklæring for professor skal være enstemmig.
Instituttet mottar sakkyndige komités vurdering, med eventuelle merknader fra søker og tilleggsuttalelse fra komiteen. Ansettelsesutvalget avgjør om det skal tildeles opprykk. Det forutsettes at kompetanseerklæringen er enstemmig. Vedtak i saker om opprykk kan ikke påklages (uh-forskrift § 3-14).
Opprykk skal gis med virkning fra tidspunktet søknaden ble innlevert. For opprykk til forsker 1109 etter oppnådd doktorgrad, innvilges opprykk fra første dato i måneden etter at doktorgraden er innlevert til bedømmelse.
Blir søknaden avslått på grunn av manglende innfrielse av kvalifikasjonskrav, kan ny søknad tidligst sendes to år etter at forrige søknad ble sendt institusjonen (uh-forskrift § 3-14). For forsker 1109 er fristen ett år etter melding om avslag (SPH).
7.3. Adgang til å søke overgang
Ansatte kan søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå (uhl § 3-15), dvs. mellom:
- førstelektor og førsteamanuensis
- dosent og professor
Ved overgang gjelder de samme kravene til kompetanse og kompetansevurdering som ved opprykk.
NIHs retningslinjer om adgang til å søke opprykk, og om vurderings- og beslutningsprosess knyttet til opprykk, gjelder også for søknad om overgang mellom stillingskategorier.
En overgang er personlig og gir ikke rett til endrede arbeidsoppgaver (uh-forskrift § 3-15).
8. Ikrafttredelse, overgangsordning og revisjon
Retningslinjen trer i kraft fra 1. august 2025.
Endringer i retningslinjene som følge av mindre endringer i lov eller forskrift, eller nødvendige korreksjoner/språklige forbedringer, kan gjøres uten ny behandling i styret. Rektor har fullmakt til å godkjenne ny versjon.
Endringer av administrativ art og utfyllende retningslinjer og malverk utarbeides av administrasjonen
I retningslinjene er det tatt inn tekstutdrag fra sentrale lover og forskrifter for ansettelse, overgang og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger. Disse er ikke nødvendigvis sitert ordrett, men det er lagt inn referanse til hjelp i tolkningsspørsmål.