Kronikken ble først publisert i Aftenposten i mai 2023. Nå tar forskerne debatten videre i NIH-podden.
Av Christian Thue Bjørndal og Lars Erik Espedalen, Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett, NIH
Mediedebatten viser en økende bekymring for barne- og ungdomsidretten som presses til bristepunktet. Fysioterapeuter og foreldre rapporterer om stadig flere idrettsskader i yngre aldersgrupper, og idrettsledere er bekymret for den truede frivilligheten i organisert idrett.
Kronikken ble først publisert i Aftenposten, les den her: - Artikkel hos Aftenposten
Private akademier og eliteklubber konkurrer om å tilby mer og bedre trening. Særforbund og idrettslag trenger løsninger på utfordringene, og som idrettsforskere har vi et ansvar for å nyansere problembeskrivelsen og foreslå forskningsbaserte løsninger.
Idrettens økende omfang reflekterer samfunnets gjennomorganisering av barns fritid og tidlig innsats. Det er ikke uvanlig med organisert trening i barnehagealder. Og mer aktivitet krever mer ressurser: penger, anlegg, trenere og frivillige.
Den organiserte idretten krever stadig mer av både barn og voksne. Frafallsproblematikken står på stedet hvil, og inkludering og mangfold er under press. Skader og sykdom er vanlige årsaker for å slutte med idrett.
Det er overraskende at få har tatt til orde for å redusere mengden og omfanget av organisert aktivitet for å dempe presset. Mindre aktivitet kan være gunstig for både topp og bredde i norsk idrett.
Les også: Trur du konkurrenten har betre ski enn deg? Da kan du prestere dårlegare
Fordeler med mindre organisert aktivitet
Den organiserte aktiviteten er annerledes enn den uorganiserte. Forskning viser at (voksen) organisert aktivitet øker press og krav sammenlignet med lek og løkkeaktivitet. I tradisjonelt organiserte treninger får barn og unge mindre muligheter til å utforske og utvikle kreativitet og ta ansvar for egne beslutninger.
Mindre organisert aktivitet kan føre til et bedre og mer bærekraftig idrettstilbud for barn og voksne. Det vil også gi rom for flere interesser utenfor idretten og mer tid til å utforske dem. Det kan redusere kostnadene og kravene til foreldrenes tid og ressurser. Samtidig kan det bidra til et lavere klimaavtrykk gjennom mindre reiseaktivitet.
Barn og unge som starter senere eller utvikler seg langsommere i idretten, tar ofte igjen forspranget i puberteten. Studier viser liten sammenheng mellom prestasjon i barne- og ungdomsårene og hvor god man kan bli som voksen blant de mest ivrige. Mindre organisert aktivitet kan gi flere muligheten til å oppdage og utvikle sitt idrettstalent senere i livet. Det kan øke bredden og mangfoldet i norsk idrett.
Mindre organisert aktivitet kan redusere karrieretruende skader. Dermed kan det bidra til at færre ungdommer velger bort idretten på grunn av skader.
Studier viser at skader påvirker ungdommers motivasjon og begrenser deres deltagelse og prestasjon. Med mindre gjennomorganisert aktivitet kan vi heller oppfordre ungdom til å engasjere seg i lek og løkkeaktivitet.
Særforbundene må vurdere hvordan omfanget av velmente, organiserte aktiviteter øker kostnadene og innsatsen som kreves for å være med på karusellen. Tidlig talentutvikling og nasjonale konkurranser presser frem høyere kostnader til reiser, opphold og utstyr.
Ivrige trenere og foreldre får ofte skylden for økt press. Men de handler forståelig i møtet med uttak, kvalifiseringer og nasjonale konkurranser.
Hvordan skape mindre organisert aktivitet?
Vi anbefaler de større særforbundene å vente med å innføre nasjonale serier og konkurranser og strukturerte talentutviklingstiltak til videregående skolealder.
Det er ikke nødvendig å være best tidlig for å bli god som voksen. Det kan være store forskjeller i ungdommers utviklingstempo.
I stedet kan forbundene bruke sentrale ressurser på å tilby kompetansetiltak for trenere og utøvere i lokalidretten. Også eliteklubber kan bidra med kompetansetiltak for trenere og utøvere i lokalidrettslagene og utsette uttak og sentralisering til videregående skolealder.
Et forslag kan være begrenset organisert aktivitet som norm i barne- og ungdomsidretten. For eksempel kan det holde med to ukentlige tradisjonelt organiserte treninger i spesialidretten. Unngå tradisjonelt organisert helårsidrett før videregående skolealder.
Idrettslagene bør tilby åpne idrettshaller og anlegg med lavterskeltilbud som løst organiserte treninger med utstyr og trygge voksenpersoner tilgjengelig.
Muligheter for idrett i skolehverdagen kan være et alternativ til tradisjonelt organisert aktivitet. Dette gir rom for at barn og ungdom kan utforske ulike idretter uten et overhengende prestasjons- og kostnadspress.
Krysspress
Vi understreker at det er viktig med individuelt tilpassede utfordringer, og det er ingen fasit på hva som er gøy eller utviklende. Trening må heller ikke være hardt for å være effektivt, og det er ikke nødvendigvis de som trener mest, som blir best.
Mange ungdommer slutter grunnet krysspresset mellom skole, fritid og en stadig mer tidkrevende og seriøs idrett.
Mindre organisert aktivitet kan dempe krysspresset og styrke idrettslagenes sosiale profil. Samtidig er barne- og ungdomsidretten en viktig arena for mening og vennskap.
Kvaliteten på idrettstilbudet kan forbedres uten mer profesjonalisering og forskjeller. Visjonære idrettsledere kan tenke annerledes om hva som bidrar til inkludering, mangfold, deltagelse og utvikling. Mindre organisert aktivitet i barne- og ungdomsidretten kan være en del av løsningen.