- Linn Christin Risvang er stipendiat ved Institutt for fysisk prestasjonsevne.
- 6.juni disputerer hun over avhandlinga: "Muskel- og skjeletthelse hos rullestolbrukere og fordeler med tung styrketrening – resultater fra «BoneWheel»-studien"
- Les mer om prosjektet: Helseeffekter av trening og ernæring hos rullestolbrukere
- Se disputasen direkte på NIHs YouTube-kanal
Om studien
Rullestolbrukere som har minimal gangfunksjon, har økt risiko for lav bentetthet på grunn av redusert mekanisk belastning på skjelettet.
Belastningsstrategier i rehabiliterings- og habiliteringssettinger har ikke vist seg å være effektive for å øke bentetthet. Vårt tidligere arbeid har vist at deltakelse i ballsport kan være gunstig for benmassen i korsryggen, og fra studier på gående populasjoner anbefales tung styrketrening for å øke benmasse.
Dette doktorgradsarbeidet undersøkte skjeletthelsen til voksne som hovedsakelig bruker rullestol for mobilitet.
- Prosjektet besto av to studier: en tverrsnittsvurdering av benhelsestatusen til norske rullestolbrukere, hvor de som deltok i sport med lav og høy belastning ble sammenlignet med de som ikke deltok i sport, og en randomisert kontrollert multisenterstudie med mål om å øke osteogen stimulans på skjelettet gjennom tung styrketrening for overkroppen tre ganger i uken over 24 uker.
- Deltakerne fikk individuell opplæring de første fire ukene av intervensjonen, og fortsatte deretter treningen på egen hånd i vanlige lokale treningssentre.
- De ble overvåket digitalt og deltok på fysiske oppfølgingsøkter månedlig i løpet av studien. Intervensjonen inkluderte optimalisering av ernæring med vitamin D- og kalsiumtilskudd, som er nøkkelnæringsstoffer for benmetabolismen.
- Intervensjonsgruppen ble sammenlignet med en gruppe som kun mottok ernæringstilskudd.
- I tillegg til å vurdere endringer i benmineraltetthet, ble endringer i blodmarkører for benmetabolisme, ernærings- og hormonstatus, kroppssammensetning og maksimal muskelstyrke undersøkt.
Resultater
Studie 1:
- Omtrent 80 % av norske rullestolbrukere hadde lav bentetthet i hofteregionen. Følgelig er mange i risiko for osteoporose og brudd.
- Det ble ikke funnet klare forskjeller mellom de som hadde deltatt i organiserte idretter i mer enn ett år sammenlignet med de som ikke hadde det, og heller ikke signifikante forskjeller mellom lav- og høybelastningsidretter og treningsaktiviteter. Den store variasjonen i belastningsmønstre i de representerte idrettene, samt andre forstyrrende faktorer, kan imidlertid ha skjult visse idretters fordeler for benhelsen.
- Funnene viser også, ikke overraskende, at de som har en viss gangfunksjon har høyere bentetthet enn de uten gangfunksjon.
Studie 2:
- Ingen endring i bentetthet ble funnet etter seks måneders tung styrketrening og kosttilskudd, noe som reiser spørsmål om den valgte treningsformens evne til å stimulere benets remodelleringsprosess, studiens varighet og deltakernes etterlevelse av intervensjonen.
- Markører for benmetabolisme viste en forskyvning mot økt benremodellering, men dette ble ikke gjenspeilet i målingene av benmasse. Det er ukjent om dette er et tidlig tegn på materialendringer i benet eller et forbigående skifte som følge av treningen.
- Det ble observert betydelige forbedringer i maksimal muskelstyrke (12–22 prosent) og mager masse i armene (4 prosent) med treningsintervensjonen. Effektene ble hovedsakelig oppnådd i første halvdel av studien. Dette kan indikere utmattelse blant deltakerne, ettersom mangelen på styrkeforbedringer i andre halvdel av studien samsvarer med et lavere enn forventet treningsvolum i denne perioden.
- Totalt sett var intervensjonen gjennomførbar for de fleste deltakerne, og studien viser at rullestolbrukere trygt kan utføre tung styrketrening i et kommersielt treningssenter.
Program
- 10.15– 11.00 : Prøveforelesning: Why do exercise interventions that work in the laboratory often fail to translate into population-level success, and what strategies can improve this translation?"
- 13.00-16.00: Disputas over avhandlinga: "Muskel- og skjeletthelse hos rullestolbrukere og fordeler med tung styrketrening – resultater fra «BoneWheel»-studien"
Komité
Leder:
Professor Lene Annette Hagen Haakstad, Norges idrettshøgskole
Opponenter:
Professor Craig Sale, Manchester Metropolitan University, UK
Professor Victoria Louise Tolfrey, Loughborough University, UK
Hovedveileder: Kristin Lundanes Jonvik, NIH
Biveileder: Truls Raastad, NIH
Biveileder: Vegard Strøm, NIH og Sunnaas sykehus
Disputasen vil bli ledet av:
Rektor Aage Radmann
Praktisk info
Disputasen er åpen for alle og blir strømma på NIHs YouTube-kanal.