- Marte Knutsson er stipendiat ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap.
- Tirsdag 18.august disputerer hun over avhandlinga: "Aldring som teller? En diskursanalyse av hvordan eldre over 60 år bruker smartklokker og aktivitetsmålere for å fremme fysisk aktivitet og helse"
- Les mer om prosjektet
- Se disputasen direkte på NIHs YouTube-kanal
Om studien
Smartklokker og aktivitetsmålere gjør det mulig å kvantifisere personlige helsedata, blant annet gjennom å registrere hjertefrekvens, antall skritt, kaloriforbruk og søvn. Selvsporing (oversatt fra det engelske self-tracking) har blitt et utbredt fenomen og en populær praksis. Det blir solgt cirka 1 million treningsklokker i Norge årlig. Slik smelter digital helseteknologi sammen med vaner knyttet til helse, trening og livsstil.
I denne studien undersøker jeg hvordan et utvalg eldre over 60 år forholder seg til de krav og forventninger aldrende innbyggere blir møtt med om å ivareta egen helse, og hvilken rolle digital teknologi spiller i deres helsepraksiser. Analysene viser at bruk av smartklokker og aktivitetsmålere blant eldre ikke er et ensartet fenomen. Det finnes et mangfold av måter å gjøre selvsporing på. Et ideal om «vellykket aldring» er tydelig tilstede i utvalget, både som et kulturelt ideal og en politisk rasjonalitet. Metriske helsedata bidrar til å forsterke dette idealet på bestemte måter. Numeriske verdier intensiverer den direkte koblingen mellom god helse og kroppens utseende og funksjon. Smartklokker og aktivitetsmålere forsterker forbindelsene mellom en slank kropp, god fysisk form og ungdommelighet.
De digitale enhetene har innebygde belønningssystemer som premierer vektnedgang og forbedring av kondisjon, blant annet gjennom å klassifisere den enkeltes «kondisjonsalder». Det gir status når kondisjonsalderen er lavere enn kronologisk alder. Slik bidrar de metriske verdiene til å frikoble forståelser av hva det vil si å være «eldre» eller «gammel» fra kronologisk alder. Lav kondisjonsalder blir dermed et symbol på at den enkelte har skjøttet seg på riktige måter gjennom «korrekt bruk av kroppen». Treningsklokkene hviler på et rasjonale om uopphørlig forbedring av kroppslige funksjoner.
Resultater
Studiens analyser tyder på at idealer om å optimalisere kroppen ikke svekkes med økende alder, men tvert imot varer ved inn i alderdommen.
Studiens deltakere vektlegger at selvsporing er gøy, morsomt og motiverende. Flere beskriver at de er «avhengige» av de digitale enhetene. Analysene viser at dokumentasjonen deltakerne får fra treningsklokkene gir en særegen tilfredsstillelse, en form for «metrisk nytelse». Dette begrepet viser til at selve dokumentasjonen av fysisk aktivitet i seg selv blir en sentral del av deltakernes treningsprosjekt, og i noen tilfeller vel så viktig som følelsen av å være i bevegelse. Deltakerne beskriver en forpliktelse til å investere i egen helse, med mål om å utsette og/eller unngå kroppslig og mental svekkelse som assosieres med den dype alderdommen. Treningsklokkene bidrar til å intensivere dette grensearbeidet.
Treningsklokkene hviler på et premiss om at det er et ubetinget gode å kartlegge mest mulig informasjon om kroppen. Informasjonen deltakeren får kan imidlertid være vanskelig å forstå fordi mye av terminologien de bærbare enhetene bruker, fremstår som medisinsk. I noen tilfeller kan treningsklokkene gi feilaktig inntrykk av at deltakerne har problemer eller utfordringer som de i realiteten ikke kan påvirke.
Studien konkluderer med at smartklokker og aktivitetsmålere på den ene siden snevrer inn rommet for aldring, ettersom de digitale enhetene hviler på et smalt begrep om normalitet og derfor ikke rommer kroppslig skrøpelighet og menneskelig sårbarhet. Samtidig kan det oppstå uventende forbindelser mellom menneske og data når den aldrende kroppen motsetter seg å bli målt på de digitale enhetenes premisser.
Program
- 10.15– 11.00 Prøveforelesning over oppgitt emne:
“Hvordan kan utviklingen av digitalisering i norske helsetjenester leses i et globalt perspektiv? Diskuter hvordan internasjonale helsepolitiske trender påvirker forståelsen av egenomsorg, personsentrering og teknologiske løsninger i ulike velferdssystemer”
- 13.00-16.00 Disputas over avhandlinga: Aldring som teller? En diskursanalyse av hvordan eldre over 60 år bruker smartklokker og aktivitetsmålere for å fremme fysisk aktivitet og helse
Komité
Leder:
Professor Josef Fahlen, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, NIH
Opponenter:
Professor Marit Haldar, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet
Professor Sine Agergaard, Det Sunhedsvidenskabelige Fakultet, Aalborg Universitet, Danmark
Veiledere:
Hovedveileder: Professor Fiona Dowling, Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, NIH
Biveileder: Professor Håkan Larsson, Gymnastik- och idrottshögskolan, Sverige
Disputasen vil bli ledet av:
Rektor Aage Radmann
Praktisk info
Disputasen er åpen for alle og vil bli strømma på NIHs YouTube-kanal.