Formal
Målet med prosjektet er å undersøke hva som skjer når grensene mellom kropp og teknologi blir mer utydelige. Hvordan påvirker bruk av aktivitetsmålere/smartklokker aldrende subjekters selvforståelser?
Prosjektbeskrivelse
29 menn og kvinner over 60 år har deltatt i studien. Data er generert gjennom individuelle, semi-strukturerte intervjuer, deltakende observasjon og dokumentanalyse.
Resultater
Foreløpige funn tyder på at nyliberale idealer om "selvoptimalisering" varer ved inn i alderdommen. Bruk av smartklokke bidrar til å intensivere dette arbeidet. Smartklokkene frembringer blant annet informasjon om søvn, hjertefrekvens og antall skritt. Biometriske data inviterer det selvsporende subjekt til å forstå seg selv i lys av medisinsk ekspertkunnskap om kroppen, og dermed skapes nye forbindelser mellom den aldrende kroppen og selvet.
Selvsporing ser ut til å reprodusere tradisjonelle måter å gjøre kjønn på. F.eks. bidrar selvsporing til å vedlikeholde maskulinitetsformer som forbindes med fysisk styrke, prestasjon og konkurranse. Dette er verdier de mannlige deltakerne også kobler til ungdommelighet og lønnsarbeid.
Selvsporingspraksiser bidrar til å fremme sannhetskrav om at det er mulig å oppnå kontroll over egen helse gjennom "korrekt bruk av kroppen". Smartklokkene opererer med snevre definisjoner på hvilke kropper som er "korrekte". I møtene mellom data og menneske kan det oppstå uventede dynamikker når kroppen "avviker" fra smartklokken sitt smale register.
"Suksessfull aldring" er en dominerende forestilling om hva det innebærer å eldes på de "riktige" måtene. Dette idealet har som premiss at det både er mulig å ønskelig å opprettholde frihet og autonomi inn i alderdommen. Frihet forutsetter god funksjon, både kognitivt og fysisk. Smartklokkene reproduserer idealet om suksessfull aldring, og de metriske dataene inngår i forhandlingene og grensearbeidet aldrende subjekter gjør for å holde den dype alderdommen på avstand.
