Kroppsøving handler om å utvikle kompetanse knyttet til å være i bevegelse, både alene og sammen med andre.
Gjennom fysisk aktiv deltakelse i ulike bevegelsesaktiviteter utvikler elevene kunnskap og får erfaringer som skal gjøre dem bedre rustet til å opprettholde en fysisk aktiv og helsefremmende livsstil livet igjennom.
Hvilken kunnskap elevene utvikler og hvilke erfaringer de tar med seg, bestemmes i stor grad av lærerens undervisningspraksis og forventninger til faget. Digital teknologi har tradisjonelt hatt en begrenset plass i kroppsøving.
Samtidig påvirker barn og unges digitaliserte liv hvordan de forstår seg selv og sine omgivelser, også knyttet til å utvikle en helsefremmende, fysisk aktiv livsstil.
Når digital teknologi gir skolene stadig nye muligheter og utfordringer, kan vi derfor spørre:
Hvordan påvirker dette kroppsøvingsundervisningen?
Digitale ferdigheter i kroppsøving nedprioriteres
Læreplanen beskriver det å ha digitale ferdigheter i kroppsøving som en del av elevenes kompetanse i faget og som et nødvendig verktøy for læring og faglig forståelse.
Selv om digitale ferdigheter i kroppsøving har vært en del av læreplanen de siste tjue årene, finnes det lite forskning fra Norge som viser hvordan disse verktøyene og ressursene brukes i undervisningen.
Lærere rapporterer i større grad at det å utvikle grunnleggende ferdigheter, og særlig digitale ferdigheter, som en del av kroppsopplæringsundervisningen nedprioriteres.
Det kan se ut til at faget i praksis har utfordringer med å koble inkluderingen av grunnleggende ferdigheter, inkludert digitale ferdigheter, til fagets egenart.
Så hva er egentlig fagets egenart?
Det enkle svaret på det ville være at det handler om å være fysisk aktiv. Det som kompliserer ting, er at begrunnelsene for hvordan og hvorfor vi skal læres opp til å være fysisk aktive, har endret seg over tid.
Faget var opprinnelig et strengt disiplineringsfag, der elevene skulle læres opp til orden, kontroll og karakter gjennom bevegelse og trening. Deretter tok idealene fra konkurranseidretten over, og etter hvert ble praksisen i større grad preget av impulser fra folkehelsetenkingen.
Forskning viser at ballaktiviteter, lek og fysisk aktivitet for helse er dominerende innhold i undervisningen. Å kunne delta og samarbeide i ulike aktiviteter er viktig i praksis.
Utforsking av identitet og selvbilde, samt kritisk refleksjon om sammenhengen mellom bevegelse, kropp, trening og helse er lite prioritert.
Læreren har en sentral rolle i undervisningen ved å vektlegge en vise-forklare-øve-metodikk, noe som påvirker mulighetene for å utvikle mer problemløsende og elevsentrerte tilnærminger.
Skal digital teknologi erstatte læreren?
Lærere som har digital kompetanse i kroppsøving skal, ifølge retningslinjene, bruke digital teknologi for å støtte elevsentrerte pedagogiske strategier, og fremme elevenes aktive deltakelse og opplevelse av eierskap i læringsprosessen.
Ved å legge til rette for at flere av elevenes egne interesser og forutsetninger får plass i kroppsøvingsundervisningen, finnes det en mulighet til å bidra til at læringen blir mer relevant for elevenes hverdag.
Det er imidlertid ikke eierskap til læringsprosessen som løftes fram i oversikter over forskning på bruk av digital teknologi i kroppsøving. Denne peker mer i retning av at faget i praksis forblir det samme med digital teknologi.
Hovedsakelig blir digital teknologi inkludert for å erstatte læreren, og læring knytter seg til endringer i motivasjon, ferdighetsnivå eller fysisk form.
Oppfattes som mer “skjermtid”
Gjennom doktorgradsprosjektet mitt har jeg undersøkt hvilke muligheter lærerstudenter og lærere får når de arbeider med å ta i bruk digital teknologi i kroppsøving.
Ett funn er at digital teknologi oppfattes som en ‘skjerm’, og at innføringen av digital teknologi blir en måte å innføre mer ‘skjermtid’ i faget, i skolen og i elevenes digitale hverdag. Samtidig som at digital teknologi oppfattes som ‘skjermtid’, framstår kroppsøving som ‘fysisk aktivitet’.
Disse to oppfatningene etablerer en omvendt sammenheng som farger hvilke pedagogiske vurderinger lærere i kroppsøving kan gjøre. Det etableres en oppfatning om at kroppsøvingsfaget ikke trenger å være som de andre fagene i skolen med fokus på teoretisk læring.
En viktig del av lærerens oppgave blir derfor å begrense skjermtiden for å gi elevene mulighet til å være mer fysisk aktive. Å opprettholde et visst aktivitetsnivå i timene kan knyttes til en forståelse av kroppsøving som et folkehelsefag, der målet er å arbeide med elevenes helse ved å gi «en dose» fysisk aktivitet.
Folkehelsemandatet preger kroppsøving og forsterkes når digital teknologi oppfattes som skjermtid, ettersom stillesittende tid som følge av økt skjermtid fremstilles som en av de største truslene mot folkehelsen.
Mer kritisk refleksjon, utforsking og problemløsing
Med digitaliseringen av skolen følger en forventning om at lærere i alle fag tilpasser arbeidsmåtene sine og bidrar til variasjon i undervisningen. I læreplanen for kroppsøving beskrives digitale ferdigheter som det å kunne ta i bruk digital teknologi til å utforske og håndtere praktiske utfordringer.
Et eksempel kan være å la elever ta i bruk digitale læringsressurser for å drive mer selvstendig utforsking av ulike bevegelsesaktiviteter. Dette kan de gjøre blant annet gjennom å la digital teknologi gi inspirasjon, instruksjoner og vise bevegelsesløsninger.
Dette lar læreren innta en veiledende rolle, sentrert rundt elevenes læringsprosess. I denne praksisen oppmuntres eleven til å ta en mer aktiv del i egen læring og til å ta i bruk digital teknologi når det oppleves som hensiktsmessig og relevant.
Å utvikle digitale ferdigheter gjennom kroppsøving handler også om å kunne bruke digitale ressurser bevisst og kritisk til å utvikle en trygg identitet, kroppsbevissthet og et positivt selvbilde. Dette kan handle om å la elever få prøve ut øvelser og aktiviteter fra ulike `online´ treningskulturer, og kritisk reflektere over hvordan trente kropper fremstilles og treningsidealer presenteres.
Vi har begrenset kunnskap om hvordan lærere faktisk arbeider med digital teknologi i kroppsøving.
Før digital teknologi kan avvises som skjermtid, bør vi utvikle en bedre forståelse av hvordan elevene utvikler kroppsøvingsfaglig kunnskap i tråd med læreplanen, og om digital teknologi kan støtte elevsentrerte og utforskende læringspraksiser i kroppsøving.