Beatles viser kroppsøving på 1960-tallet – noen av utfordringene har vi fortsatt

Romanen Beatles av Lars Saabye Christensen (1984/2024) beskriver kroppsøvingsfaget på en realfagsskole i Oslo anno 1965. 

Vi har finlest hvordan gymlærer Skinke, praktiserte kroppsøving og sett dette i lys av hva vi vet om faget i dag. 

Hva tror du vi fant?

I Beatles følger vi guttegjengen til bokas jeg-stemme, Kim Karlsen. Her møter vi gymlærer Skinke som fremstår mer opptatt av prestasjoner, vurderinger og karaktersetting enn av hvilken brokete forsamling 14-år gamle gutter han faktisk har foran seg. 

Gymlærer Skinke hadde tittelen kroppsøvingslærer allerede i 1939, men da som nå kalte elevene ham for gymlærer.

Som avdanket kappgjenger har Gymlærer Skinke «hofterotasjon som en nysmurt globus», og et solid fotfeste i idrettens prestasjonslogikk. 

Dette viser seg å være utfordrende når han møter elevmangfoldet på en realskole vest i Oslo; Fred bor alene med sin fattige mor på østkanten og blir stadig minnet på sin sosiale klassebakgrunn der han deler skolehverdag med Kim, Gunnar, Seb og Ola som bor på vestkanten. 

Frode beskrives som feit, Rune skarrer og Ola stammer. Kim får ødelagt en finger, og Ola brekker begge armene i en traktorulykke på Toten. De er en mangfoldig gjeng.

Gymlærern er s-s-sprø

Hva skjedde så i 1965, når Ola hadde brukket begge armene i sommerferien?

Ola og Seb stod ved fontena og venta. Det var store fri, regnet hadde gitt seg. Armene til Ola var fulle av navn og hilsener og tegninger, alle jentene i klassene hadde rispa i gipsen også. Det var visst ikke så verst å brekke armene likevel. Ola hadde kvikna til, slapp skriftlige lekser og blei aldri hørt. Han grua seg faktisk til han skulle på legevakten og brekke opp gipsen om en måned.– Har dere hatt g-g-gym? Ropte han da vi nærma oss.– Jepp.Vi fortalte om Fred Hansen. Kunne like gjerne ha brukket nakken. Bare flaks at han overlevde.Gymlærern er s-s-sprø, sa Ola. Trudde jeg skulle få f-f-fri, jeg. Så måtte jeg ta s-s-søtti knebøyninger (Saabye Christensen, 2024, s. 133). 

Kim derimot, får maltraktert fingeren sin av en rivaliserende guttegjeng. Der Ola må ta knebøy får Kim fritak:

«Jeg tok fingeren tilbake og la den i lomma. Etterpå viste jeg den til Skinke og fikk fri i gymtimen. Jeg bestemte meg for å ha vondt i fingeren helt til vi fikk utegym. Det var en ålreit finger» (Saabye Christensen, 2024, s. 326).

Dagens elever kan fortelle historier som likner på Ola og Kim sine, fortellinger om eget opplegg på sidelinja eller om fritak fra undervisning. 

Samtidig som vi vet at det finnes mange dyktige lærere som sørger for at alle får være med ut fra egne forutsetninger viser forskning at ekskludering fortsatt skjer. Dette er et sammensatt landskap.

Som en nedstyrta engel, i altfor svær kortbukse

Fred, et stillferdig og fattig enebarn med en hardt arbeidende alenemor på østkanten viser oss sosial urettferdighets stygge ansikt. Måten Skinke organiserer undervisningen på gjør Fred selvlysende. 

Fred viser oss likevel makta han besitter:

Fred Hansen stupte mot bukken, dytta ifra, han ligna en utsulta måke over en sildestim der han et sekund hang leddløst i lufta, så landa han med et brak på ryggen, utenfor matta. Stillheten kom like brått. Fred Hansen ble liggende, rørte seg ikke, øya var klistra igjen. Han var mindre enn noensinne, og hvitere, han virka helt overjordisk der han lå, som en nedstyrta engel, i altfor svær kortbukse. Skinke stod på kne ved sida av ham, fomla med hendene, lette etter pulsen, fant den ikke, så opp på oss som stod i foroverbøyd sirkel rundt dem. – Hva heter han? hviska Skinke. – Fred, var det noen som sa. Skinke pressa håndflatene over hjertet til Fred, åpna på øyelokkene, men Fred stirra bare hvitt og blast ut i rommet.– Fred, sa Skinke forsiktig. Fred. Kan du høre meg?– Ikke en lyd.– Han er død, mumla en stemme.Da begynte Skinke å skrike, han skreik mens han rista i den livløse kroppen.– Fred! Fred! Fred! Det hjalp ikke. Skinke brøyta seg vei mellom oss, skulle hente lege. Da smilte plutselig Fred Hansen, leppene krumma seg i det bleike, tynne fjeset, og han reiste seg, slik måtte det ha sett ut da Jesus våkna tredje dagen, og gikk over golvet, som om han var vektløs. Skinke hadde stansa i døråpningen, stirra nesten vettskremt på Fred, som kom mot ham med lange, duvende skritt. I det samme ringte det ut, klokkene ljoma i salen, og det hele var ganske skummelt og høytidelig. I garderoben spydde Fred Hansen og blei kjørt hjem i drosje med hjernerystelse. Han var borte i ti dager, og da han kom tilbake, var han enda mindre enn før, klærne var et telt rundt ham og han sa ingenting, bare satt ved veggen og stirra ingen steder, fjerne Fred Hansen (Saabye Christensen, 2024, s. 131–133).

Gymlærer Skinke gjorde fattige, tynne, bleike Fred i alt for store klær mer synlig enn han allerede var. Fred tok imidlertid makta tilbake på sitt vis. 

Sosialt rettferdige pedagogiske tilnærminger kan adressere urettferdighet i undervisningen. Høyere bevissthet om sosial urettferdighet øker sjansene for at kroppsøvingslærere tar gode avgjørelser i møte med elevmangfoldet.

Han peip at gutta skulle ha med gymtøy.

I utgangspunktet var kroppsøving et fag kun for gutta:

Og så husker jeg gymlæreren, Skinke, han het Skinke, en høy staka, med smalt hue, tjukke briller, cutting og tre norgesmesterskap i kappgang. Han rulla så vidt innom og peip at gutta skulle ha med gymtøy neste dag, så kappgikk han ut igjen mens hoftene roterte som en nysmurt globus (Saabye Christensen, 2024, s. 126).

Gutta skulle ha med gymtøy neste dag. Hva jentene skulle, vet vi ikke. Til tross for at kjønnsblanding ble innført i norsk skole i 1959 ble det ikke kjønnsblandet kroppsøving før i 1974. Faget har sin opprinnelse som et militært orientert fag for gutter, og forskning viser at faget fortsatt skjer på guttas premisser.

Man kan stryke i gymnastikk!

I den svette gymgarderoben minner gymlærer Skinke elevene på det de skal igjennom:

Det blei innegym dagen etter, styrtregnet piska i bakken. Vi satt i den svette garderoben. Skinke myste ned på oss mens han tøyde ut bukmusklene. Plutselig brølte han med ualminnelig høy stemme: Husk det! Man kan stryke i gymnastikk! Hører dere! Man kan stryke i gymnastikk! (Saabye Christensen, 2024, s. 129–130).

Jo visst, kroppsøving er et fag med kompetansemål og krav om vurdering. Debatten om alt fra karakternivå, ufaglært arbeidskraft og vurderingsformer pågår fortsatt, faktorer som har stor betydning for elevenes læring, deltakelse og vurderingspraksiser. 

Det eksisterer ulike holdninger til om det faktisk er en forskjell mellom fysisk aktivitet, idrettsprestasjoner og kroppsøving og hva elevene skal lære i faget. Vi slår et slag for fagets egenart som tilsier at kroppsøving er noe annet enn fysisk aktivitet og idrett.

Det er den flotteste krålen jeg har sett.

Elevene skal møte et variert kroppsøvingsfag. Hvordan løste Skinke dette?

Skolen begynte, jula var over. Juletrærne stod brune og ribba, som fiskebein, i portrom og bakgårder. Stjernene forsvant fra vinduene og dukka opp på himmelen i stedet, i kalde, kølsvarte kvelder. Et nytt år. Alt var forandra. Alt var det samme. Bare gymlærer Skinke hadde fått en ny idé. Vi skulle svømme. I slike kalde tider, forkynte han, var det viktig og riktig å svømme. For da får vi et nytt fettlag på kroppen, innenfor huden, som beskytter oss mot kulda. Se på isbjørnen. Og dermed dura vi ned på Vestkantbadet og jumpa uti kloren. Skinke marsjerte langs kanten og blåste i ei fløyte og skreik ordrer.

– Hvor er Fred? gurgla Gunnar og spytta grønt vann.– Jeg tok en titt.– Der kommer’n sa jeg. Der kom Fred Hansen. Ribbeina stod ut som trappetrinn på hver side over de kantete hoftene hvor tarzanbadebuksa hang og slang. Han nølte noen sekunder, så gikk han rakt ut på stupebrettet og slengte seg uti, som en vridd sel, knakk på midten og traff vannet uten en sprut, uten en lyd. Og der blei han. Fred Hansen kom ikke opp. Skinke fekta med armene og brølte, vi skimta Fred Hansen på bånn, som en grå skygge, en skinnmager dypvannsfisk. Det varte og det rakk og Skinke var like ved å gå uti, da kom Fred Hansen opp som en torpedo, stod nesten oppreist i vannet, han gjorde det. Fred Hansen vakte som en ørret, så la han på svøm, krålte, det er den flotteste krålen jeg har sett, han rulla som en tømmerstokk, rørte seg liksom ikke, de tynne armene trakk ham framover som om han hadde en propell under fotsålene.– Det er bra! ropte Skinke, Det er bra Fred! Fortsett sånn!Fred Hansen fortsatte, fram og tilbake, rygg, butterfly, maga, vi andre bare lå der og plaska som invalide flodhester, men Fred Hansen var en sel, var en sel! I dusjen etterpå stirra vi alle på ham. Det var ikke til å tro.– Jævla bra du er til å svømme, sa vi. Fred Hansen rødma og blei borte i dampen

(Saabye Christensen, 2024, s. 181–182).

Læreplanen i kroppsøving vektlegger et spenn mellom tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter. 

Selv om svømmeteknikk neppe kan sies å være en utradisjonell bevegelsesaktivitet er svømmehallen en ny arena for klassen, og Fred får vise hva han kan i klassekameratenes påsyn.

Et heiarop til alle dyktige lærere!

Historien om gymlærer Skinke og nåtidig forskning tegner et dystert bilde av læreres møte med elevmangfoldet. Samtidig kjenner vi til mange dyktige lærere som vet hvordan de skal legge til rette slik at alle elever, med et bredt spekter av kropper, kognisjoner, kjønn, atferder og sosiale bakgrunner får skinne så ofte som mulig. 

Basert på gode, inkluderende fortellinger fra praksisfeltet ser vi fram til nyere forskning, nye narrativer og nye skjønnlitterære bidrag om et enda mer inkluderende fag.

Med et nikk til hvordan Skinke la til rette for et fag hvor Fred Hansen kunne få høre at han var «jævla bra til å svømme», for så å forsvinne rødmende i dampen slår vi et slag for at alle elever skal få skinne. Da som nå!