Daniel Røed-Johansen løfter frem en viktig tematikk i sin kommentar i Aftenposten– Maskuline forbilder kommer i mange former.
Ifølge Folkehelseinstituttet tar rundt 650 mennesker livet sitt hvert år. Tre av fire av disse er menn.
«Jeg står og kjenner på en veldig avmakt», forteller Øystein Liebermann, styreleder i Kristiansand Ishockeyklubb, til NRK.

Et initiativ som også bør vies oppmerksomhet i denne sammenheng er tiltaket Coaching Boys into Men (CBIM).
Det er Reform – ressurssenter for menn, som har tatt initiativet som nå piloteres i tre norske ishockeyklubber.
Formålet med tiltaket er å gi trenere i klubbene som har takket ja til å være med, opplæring i hvordan de som viktige forbilder i unge gutters liv, bedre kan snakke med gutter om temaer som personlig respekt, følelser, konflikthåndtering, samtykke og seksuell helse.
Forskningssenteret for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole følgerforsker tiltaket.
Å forebygge selvmord hører hjemme i alle sektorer
Barn og unge, uansett kjønn, driver med idrett først og fremst fordi det er gøy. Det handler om selve aktiviteten, mestring, konkurranse og spenning, samt det sosiale som følger med.
Mange idrettsmiljøer feirer derimot også tøffhet, der det å tåle fysisk og psykisk press og røff behandling er en del av bilde.
Historisk har dette vært en viktig del av idretten for å "herde" unge menn.
Selvmordstallene blant gutter stiger betraktelig etter fylte 15 år og i prestasjonsmiljøer som ungdomsidretten kan være.
CBIM kan bidra til at trenere blir mer oppmerksomme på gutters psykiske helse, men også potensielt bidra til at unge gutter legger litt mindre bånd på seg.
CBIM har sin opprinnelse fra USA , men også andre nasjoner har tatt det i bruk.
Tiltaket har i USA hatt en noe annen innretning enn det Reform har lagt opp til.
Når tiltaket nå testes ut i en norsk kontekst, har det for Reform vært essensielt å unngå en "pekefinger-tilnærming", der gutter defineres som et problem som må fikses.
Trenger mer kunnskap
Snarere anerkjennes de kulturelle og normative rammene som former gutters mulighetsrom – mulighetsrom som tiltaket er ment å utfordre.
I følgeforskningen av piloteringen av tiltaket er målet å undersøke om trenerne som er involvert opplever å være bedre rustet til å ta opp ulike spørsmål knyttet til gutters situasjon, og om de opplever at det de har lært gjennom tiltaket gjør en forskjell i møte med egne utøvere.
Dersom CBIM i regi av Reform videreføres vil det være et mål å undersøke hvorvidt tiltaket fremmer gutters relasjonskompetansen og psykiske helse, samt om guttene opplever å ha fått bedre kunnskap og forståelse om egen mental helse og håndtering av vanskelige følelser.

Likestillingens neste steg
I Mannsutvalgets rapport Likestillingens neste steg, påpekes det at likestillingsutfordringene gutter og menn møter, henger sammen med trange kjønnsroller som begrenser gutters handlings- og mulighetsromsom (NOU 2024:8).
Dette er også beskrevet i mannsforskningslitteraturen gjennom flere tiår, som også har satt søkelyset på hvordan samfunnets forventninger til maskulinitet kan ha negative konsekvenser for gutters og menns psykiske helse.
R.W. Connell introduserte begrepet hegemonisk maskulinitet for å beskrive den dominerende formen for maskulinitet i et gitt samfunn.
Gjerne en form for maskulinitet som idealiserer trekk som styrke, selvstendighet, konkurranseånd og emosjonell kontroll.
Idealer som kan føre til at gutter ikke søker hjelp når de opplever psykiske problemer. Mangelen på emosjonelt handlingsrom kan også føre til indre konflikter og stress.
Å lykkes på skole, i idretten og å opprettholde en tøff ytre fasade er mange gutters hverdag.
Å mislykkes med å oppfylle slike forventningene kan føre til skam, tap av selvfølelse og sosial isolasjon.
For å bedre gutter og menns psykiske helse må den hegemoniske maskuliniteten utfordres.

Etablerte kulturer må utfordres over tid
Alternative måter å være gutt og mann på som tillater et større emosjonelt handlingsrom, må gis plass.
Coaching boys into men har dette som formål.
Dessverre viser forskning på CBIM fra USA at effekten avtar ett år etter implementering.
Dette tilsier nødvendigvis ikke at tiltaket ikke har en funksjon, men at det er avgjørende å utfordre etablerte idrettskulturer over tid for at varig endring skal kunne skje.
Reform retter sitt tiltak mot unge idrettsutøvere i alderen 12-14 år. Ved å gi trenere kunnskap og kompetanse vil tiltaket kunne bidra til å sikre gutter tilgang til et bredere spekter av maskuline uttrykk.
Norges Ishockeyforbunds samarbeid med LEVE er et eksempel på at også idretten kan spille en viktig rolle i et slikt arbeid.
Samtidig er det viktig å sørge for at det forebyggende selvmordsarbeidet også treffer gutter, blant annet ved å sikre at kunnskap og kompetanse om gutters situasjon tilfaller nøkkelpersoner i guttenes liv.
CBIM anerkjenner den sentrale rollen trenere spiller i gutters liv – ikke bare som trenere, men som viktige rollemodeller.
NOU 2024: 8. (2024). Likestillingens neste steg. Mannsutvalgets rapport. Kultur og likestillingsdepartementet.