Formål
Formålet med prosjektet er 1) å finne ut av hva som fremmer åpenhet og deltagelse blant ulike grupper av skeive i idretten, 2) hva som hindrer åpenhet og deltagelse blant ulike grupper av skeive i idretten, og 3) hvordan ulike aktører i idretten kan arbeide for å øke kjønns- og seksualitetsmangfold i idretten? Vi søker altså både å få kunnskap om hva som hemmer og fremmer åpenhet og deltakelse, men også hva slags tiltak som kan omsette denne kunnskap i økt deltakelse.
Prosjektbeskrivelse
For å innhente data benyttes både av kvalitative og kvantitative metoder. Prosjektet består av tre arbeidspakker.
Arbeidspakke 1 kartlegger overordnet status for skeives deltakelse i breddeidretten, og har tre deler: AP1a kartlegger status i idrettspolitikken, basert på gjennomgang av relevante offentlige dokumenter, f.eks. NOU-er og stortingsmeldinger, samt et utvalg strategiplaner utarbeidet av NIF, særforbund og eventuelt idrettskretser. I AP1b identifiserer vi hovedmønstre i unge skeives idrettsdeltakelse kvantitativt ved hjelp av Ungdata, som omfatter elever i ungdomsskole- og videregående skolealder fra hele landet. Ungdata kan gi en god oversikt over skeive ungdommers idrettsdeltakelse, men gir ikke informasjon om erfaringer. Det viktigste datamaterialet i denne arbeidspakken vil derfor innhentes i AP1c, som består av en spørreundersøkelse rettet mot unge og voksne skeive.
I arbeidspakke 2 studerer vi skeives egne perspektiver på, erfaringer med og beskrivelser av deltakelse i idretten. AP2 baserer seg på kvalitative intervju med skeive fra og med 16 år.
I arbeidspakke 3 undersøker vi idrettens praksiser for inkludering av skeive, mer presist hvordan ulike aktører i den organiserte idretten forholder seg til åpenhet rundt, og inkludering av, skeive.
I arbeidspakke 4 ligger arbeid med kvalitetssikring, rapportering og formidling av resultater fra prosjektet.
Resultater
Et sentralt funn i studien er at det er store individuelle forskjeller i skeives erfaringer med idretten. Flere skeive opplever idretten som utrygg på grunn av diskriminering, nedsettende kommentarer og ekskludering. Tradisjonelle kjønnsroller og rigide kategorier skaper utfordringer, spesielt for personer med skeiv kjønnsidentitet. Det er et gap mellom politiske ambisjoner om inkludering og hva idretten faktisk klarer å gjennomføre på grasrotnivå. Trygge fellesskap, støttende relasjoner og tydelige holdninger fra trenere, ledere og medspillere fremmer åpenhet og deltakelse. Tiltak som kunnskapsformidling, støtte fra lokale aktører og endringer i holdninger rundt kjønnsroller kan bidra positivt.
For å øke mangfoldet i idretten, må det satses på kompetansebygging, nulltoleranse for diskriminering og klare retningslinjer for språk og oppførsel. Institusjonell forankring av tiltak er nødvendig for å sikre varig endring. Idrettens suksess med å inkludere skeive kan bidra til å forbedre skeives samfunnsposisjon generelt. Samarbeid mellom idretten og andre samfunnsaktører er viktig for å skape trygge arenaer. En sentral vurdering i rapporten er at det er for stor avstand mellom politiske mål og ambisjoner, og hva den organiserte idretten evner å gjøre for å bedre skeives situasjon i idretten. Blant annet vurderer forskerne at politiske føringer fra statlige myndigheter og fra NIFs strategidokumenter, ikke følges opp og blir ikke prioritert nedover i idrettsorganisasjonen.
