Funnene fra "Aquatic Literacy For All Children" (ALFAC) gir et unikt bilde av hvordan unge europeere mestrer og opplever svømming og aktiviteter i vann.
I september ble de presentert på en større konferanse i Brüssel.
– Resultatene viser at norske barn har solide svømmeferdigheter og stor glede i vannet. Samtidig ser vi et klart behov for å styrke tryggheten i dypt vann og gi bedre opplæring i å gjenkjenne høy-risiko situasjoner, sier prosjektleder Bjørn Harald Olstad, ved Norges idrettshøgskole.
Gutter har høyere selvtillit
Funnene viser at norske barns ferdigheter i vann er på linje med Belgia, Frankrike, Litauen, Polen, Portugal og Tyskland, som var de andre landene i studien.
Men på noen områder skiller norske barn seg ut.
- Norske barn er flinke til å flyte og rotere, har stor glede i svømming og lek utenfor skolen (spesielt med venner), og er gode på å vurdere lav-risikosituasjoner i basseng og i åpent vann. De viser også høy interesse for svømmekonkurranser og artistisk svømming (synkronsvømming).
- Norske barn scorer lavt på selvtillit i dypt vann, opplever mindre glede i svømmeopplæring på skolen, og har utfordringer med å identifisere høy-risikosituasjoner både i basseng og i åpent vann.
- Gutter rapporterer høyere selvtillit i dypt vann og større interesse for surfing, mens jenter utmerker seg i risikovurdering i basseng, viser mer glede i svømming med familie og venner, og har økt interesse for artistisk svømming.
- Aldersutvikling: Det er en positiv utvikling i vannferdigheter fra 6–12 år, men stagnasjon etter 10 år for selvtillit på dypt vann. Samtidig synker gleden ved svømming utenfor skolen og i lek med venner etter hvert som barna blir eldre.
Prosjektet har også utviklet aldersspesifikke standarder som gir et felles rammeverk for å vurdere barns svømmeferdigheter og ble presentert under avslutningsseremonien i Brüssel tidligere i september.
Vannforståelse
Begrepet "Vannforståelse" bygger på rammeverket for aquatic literacy, og er utviklet for å fremme en bredere forståelse av hva det vil si å være “kompetent i vann” i et folkehelse-, utdannings- og samfunnsperspektiv.
Vannforståelse beskriver individets evne til å forstå, håndtere og forholde seg til vannmiljø på en trygg, kompetent og meningsfull måte. Det omfatter kunnskap, ferdigheter, trygghet, holdninger og verdier knyttet til aktivitet i, på og ved vann:
- Forståelse av vannets egenskaper og risiko
- Kroppslig mestring og bevegelse i ulike vannmiljø
- Trygghet og tiltro til egen kapasitet i vann
- Evne til å ta ansvar for egen og andres sikkerhet
- Motivasjon for livslang deltakelse i vannrelaterte aktiviteter
Anbefaler å starte tidligere med undervisning i vann
I alle landene viser barn stor glede og motivasjon for å lære å svømme. Men funnene viser også at mange barn undervurderer farer i basseng og åpent vann.
Et viktig argument for bedre sikkerhetsopplæring, mener forskerne.
Nå kommer prosjektet med konkrete anbefalinger for å styrke svømmeopplæringen i Norge – blant annet å starte vannopplæringen tidligere, allerede før 6-7 årsalderen.
– Vi mener anbefalingene våre kan bidra til både økt sikkerhet og livslang glede av aktiviteter i vann, sier Olstad som er førsteamanuensis ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på NIH.
- Les NIH-bloggen: Hvorfor får ikke norske barn mer utendørs svømmeopplæring?
Vil styrke svømmeferdighetene
Dette er anbefalingene fra forskerne for å løfte svømmeopplæringen i Norge:
- Bedre implementering av læreplanen: Sikre konsistent implementering av den obligatoriske svømmeopplæringen på tvers av kommuner, i tråd med læreplan og det nye rammeverket for vannforståelsen (aquatic literacy).
- Sikre innhold: Redusere gapet mellom læreplanens ambisjoner og faktiske resultater, slik at svømmeundervisningen i praksis gir mer glede og mestring.
- Tidlig innsats: Introdusere mer strukturert vannopplæring allerede før/ved 6–7 års alder, med vekt på trygghet og lek.
- Systematisk vurdering: Sørge for at alle barn vurderes gjennom den nasjonale svømmeprøven i 4. klasse, og at resultatene rapporteres systematisk for å identifisere styrker og utfordringer.
- Kompetente lærere: Styrke lærerutdanning og kompetanse for å redusere ulikheter i undervisningen, og dermed bedre barnas ferdigheter, glede og evne til å oppfatte høy-risiko situasjoner.
- Åpent vann: Balansere Norges sterke svømmehalltradisjon med strukturert og sikker undervisning i vann utendørs.
Om ALFAC studien
Datagrunnlaget er en del av ALFAC studien og er samlet inn på fem ulike skoler på Østlandet og forskjellige skoler i Belgia, Frankrike, Litauen, Polen, Portugal og Tyskland.
Elever på 1.–7. trinn har svart på en spørreundersøkelse om selvoppfattede svømmeferdigheter («hva tror du at du kan»), fysiske tester i basseng («hva kan du») og en hinderløype i basseng iført klær («sammensatte ferdigheter»).
– Vi mener disse anbefalingene vil styrke norske barns svømmeferdigheter, øke gleden i vann og gi dem selvtilliten de ofte mangler i dypt vann. Samtidig kan bedre risikovurdering redusere antall drukninger og legge grunnlaget for livslang glede og mestring i vann.
Forskingsprosjektet “Aquatic Literacy For All Children” er et Erasmus+ Sport prosjekt og er dermed del-finansiert av EU.
- Les mer om forskningsprosjektet
- Les mer om den pedagogiske verktøykassen med øvelser for å bedre barns vannforståelse (aquatic literacy)