Organisert idrett er en viktig arena for livsglede, mestring og for sosiale fellesskap for barn og unge i Norge. Men enkelte grupper er underrepresentert, det gjelder blant annet skeive.
På oppdrag fra Bufdir, har Telemarksforsking, i samarbeid med Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole og Center for Ungdomsforskning ved Universitetet i Ålborg, sett på årsakene til at det er slik.
Studien undersøker også hva som må til i det videre arbeidet med å øke kjønns- og seksualitetsmangfoldet i idretten. Forskerne kommer med tre forskningsbaserte råd for hvordan alle i idretten kan jobbe videre med inkluderingsarbeid.
Løfter frem skeives egne erfaringer
– Tidligere kartlegginger har pekt på at det er behov for mer forskning om deltakelse og barrierer i idrett blant skeive, og denne studien er den første i Norge som undersøker dette, forteller Mari Torvik Heian, som har vært prosjektleder for studien.
– Vi finner at veldig mange skeive har det bra i idretten, og for en del som har det vanskelig for eksempel på skolen, kan idretten oppleves som et fristed. Dette tyder på at mange idrettsmiljø er gode på inkludering og på å lage gode fellesskap.
Men hun legger til at forskerne også har funnet at mange skeive ikke føler seg hjemme i idretten, og at det er ganske vanlig å ha opplevd hets og trakassering. Dette gir usikkerhet og utrygghet, som gjør at mange lar være å være åpne om at de er skeive i idretten, eller de lar være å delta i det hele tatt.
Store individuelle forskjeller
Studien baserer seg på både en omfattende spørreundersøkelse og anonyme intervjuer med idrettsledere og skeive deltakere. Dataene viser et stort mangfold av erfaringer og opplevelser blant de spurte og intervjuede, og et sentralt funn er at det er store individuelle forskjeller i skeives erfaringer med idretten.
Men er det stor enighet om én ting: 90 prosent av de spurte i spørreundersøkelsen svarer at positive opplevelser i idretten har styrket deres generelle livskvalitet. Forskerne peker på at dette viser at det finnes et stort potensial for å inkludere skeive i organisert idrett.
Viktige allierte
Hindringene og fremmerne for skeives deltakelser i idretten er ofte speilbilder av hverandre. På den ene siden er trygge fellesskap og relasjoner, samt tydelige holdninger fra lokale og sentrale aktører, blant de viktigste virkemidlene for å fremme åpenhet og inkludering.
Motsatt skaper diskriminering, manglende trygghet og rigide kjønnsnormer betydelige utfordringer og hindringer for skeives deltakelse.
Spesielt trenere, klubbledere, foreldre og utøvere lokalt, spiller en kritisk rolle for å skape trygge fellesskap og inkluderende miljøer. For eksempel er trenere som viser nulltoleranse for krenkende oppførsel verdifulle allierte for skeive.
– Trygghet er en grunnleggende forutsetning for at skeive skal kunne være åpne og delta i idrett på lik linje med andre. Selv om holdningskampanjer og skeive idrettsprofiler er verdifullt, er det å føle seg trygg i eget idrettsmiljø det aller viktigste, sier Heian.
Idrettens ansvar
Organisatoriske forhold kan også hindre inkludering, og forskerne konkluderer med at det er for stor avstand mellom politiske mål og ambisjoner, og hva den organiserte idretten evner å gjøre for å bedre skeives situasjon i idretten.
– Det er NIF sentralt som har ansvar for at tiltak og informasjon når ut lokalt, og sammen med særforbund og idrettskretsene skal de sørge for at klubber og lag får nødvendige kunnskap, støtte og gode verktøy.
– Det må gjøres på en måte som ikke virker uoverkommelig for alle de frivillige rundt om i idrettslagene. Det er jo i stor grad foreldretrenere og andre frivillige som allerede gjør en kjempeinnsats for at barn og unge skal trives i idretten.
Å øke kunnskapen om skeives situasjon blant nøkkelpersoner i organisert idrett – kombinert med økt kunnskap i befolkningen ellers – er et nødvendig neste steg.
– Det er ikke nødvendigvis så mye som skal til for å få flere til å føle seg trygge i idretten. Det viktigste er å vise tydelig – gjennom ord og handling – at her er alle velkommen, og for eksempel ta tak i negativ ordbruk der og da, sier Heian.
Faktaboks: Tre råd
I rapporten gis tre forskningsbaserte råd til alle som deltar i idretten – som utøver, trener, forelder, eller som har lederverv eller andre roller.
Selv om listen er langt fra utfyllende, er rådene utformet for å være effektive og realistiske å gjennomføre, samtidig som de vil være svært verdifulle på veien mot et økt kjønns- og seksualitetsmangfold i idretten. De tre rådene er:
1. Signaliser inkludering.
Gjør det klart at i treningsgruppa vår er alle velkomne uavhengig av bakgrunn, hudfarge eller om de er skeive eller ikke. Nevn det ved oppstart av sesongen, og ved flere anledninger. Husk at det kan være flere enn du vet om som faktisk er skeive – også i treningsgruppa di.
2. Vis inkludering gjennom handling.
Slå ned på negative handlinger og kommentarer der og da. Gjør det tydelig hva du står for. Lag gjerne enkle kjøreregler for oppførsel i treningsgruppa. Ta samtidig hensyn til at den enkelte skeive ikke skal brukes som eksempel eller måtte stå i sentrum for en prat om kjørereglene. Det kan oppleves negativt og stigmatiserende for enkelte.
3. Ikke ta for gitt at idretten føles trygg for alle skeive.
Spre kunnskap om at mange skeive ikke opplever at de er velkomne, eller at idretten er for dem.