Yrkespraksis er en viktig del av nettopp denne kobling og av utdanningen for øvrig, og det finnes mange gode grunner til å øke fokuset på denne formen for læring. Her på NIH har alle studieprogram praktiske emner og dette er bra. Men Studentstyret stiller seg spørsmålet hvorvidt NIH, overordnet som institusjon, har nok tilknytning arbeidslivet der ute?
Yrkespraksis gir studentene mulighet til å sette teori i praksis og få verdifull erfaring innen sitt fagområde. Dette hjelper dem å forstå hvordan teori og konsepter kan anvendes i virkeligheten, noe som kan være til stor nytte når de skal søke jobb etter endt utdanning. Det gir også mulighet til å knytte kontakter og skaffe seg et nettverk innen sitt fagområde. Dette kan være til stor hjelp når de skal søke jobb, både ift. å kunne søke jobb hvor man har hatt praksis, men også å ha et generelt godt nettverk innen bransjen.
Videre kan yrkespraksis bidra til å øke studentenes motivasjon og interesse for fagområdet. Når de får mulighet til å prøve ut teori i praksis, kan dette bidra til å styrke deres interesse for faget og gjøre det mer meningsfylt for dem.
Ny tall fra Studiebarometeret
Ser man på ferske tall fra Studiebarometeret, så scorer flere studieprogram lavt på dette punktet om «Tilknytning til yrkeslivet» (skala 1-5):
- Trening, helse og prestasjon (bachelor): 2.6 (2021: 3.3)
- Trenerrollen og idrettspsykologi (bachelor): 3.2 (2021: 3.1)
- Friluftsliv (bachelor): 2.9 (2021: 3.7)
- Sport management (bachelor): 3.5 (2021: 3.8)
- Faglærer i kroppsøving og idrettsfag (LUPE 5-årig): 3.3
- Idrettsvitenskap (master): 2.4 (2021: 2.3)
Kilde: Studiebarometeret 2022
Dette er en svært uheldig utvikling, at flere at NIHs studieprogram scorer så lavt på nettopp dette punktet. Særlig med tanke på at vi er verdensledende innen mange ulike fagfelt, men har man glemt dette?
Så hva sier egentlig arbeidsgivere?
NIHs studieprogram, på lik linje med alle institusjoner i Norge, har den vanskelige oppgaven å utdanne hva man trenger nå, men også i fremtiden. Dessverre er dette en vanskelig oppgave, da ting er i stadig utvikling og det er fort gjort å havne bakpå. Men hva er egentlig arbeidsgivere på jakt etter?
I Arbeidsgiverundersøkelsen til forskningsinstituttet NIFU, svarte i 2017 over 5000 bedrifter og offentlige virksomheter på nettopp denne typen spørsmål. Her oppga 55% at de foretrekker og ansatte en som er best på å kommunisere å samarbeid og flere oppga at generelle egenskaper er viktigere enn spesifikke fagkunnskaper. I tillegg spurte man om å rangere 17 ulike egenskaper og ble bedt om å rangere disse.
| Rangering | Egenskap på skala, der 1 er «ikke viktig» og 5 er «svært viktig» | Score |
|---|---|---|
| 1 | Har god evne til å tilegne seg ny kunnskap som er relevant for virksomheten | 4.74 |
| 2 | Har gode samarbeidsevner | 4.72 |
| 3 | Er god til å jobbe selvstendig | 4.64 |
| 4 | Har god evne til å utføre yrkesspesifikke oppgaver | 4.54 |
| 5 | Er flink til å disponere arbeidstida | 4.53 |
| 6 | Har gode evner til å formidle fagkunnskapen sin | 4.5 |
| 7 | Er god til å løse uforutsette oppgaver | 4.5 |
| 8 | Har god bransje-/virksomhetsforståelse | 4.4 |
| 9 | Er god til å operasjonalisere fagkunnskapen sin | 4.36 |
| 10 | Er flink til å knytte kontakter | 4.1 |
| 11 | Har gode analytiske ferdigheter | 3.92 |
| 12 | Har god IT-kompetanse | 3.91 |
Flere av disse egenskapene er avhengig av at studentene får relevant praksis i de respektive yrkene de skal inn i. Mye kan absolutt læres gjennom akademia, men mye må også erfares.
Hva kan være en løsning?
Det er nok ikke en «quick-fix» for denne utfordringen og det vil kreve en innsats fra flere, men man må begynne et sted. I samarbeid med administrasjonen, startet vi opp en arbeidsgruppe i november i fjor for å få en fungerende alumni forening på NIH. Vi snakker da frokostmøter med faglig påfyll, synlighet av våre tidligere studenter på campus og i NIHs øvrige kanaler og en tettetere kobling etter at studentene forlater NIH. Studentstyret søkte om midler fra Norsk Studentorganisasjon (NSO) og fikk tildelt en sum som er øremerket frokostmøtene. Her fungerer samarbeidet med NIH meget godt og håper dette kan bidra til å bedre disse tallene.
Men hva med mer tilknytning til arbeidslivet inn i emnene? Det vi ønsker å se, er at NIH åpner armene for at ulike virksomheter kan sende inn sine problemstillinger og som da kan brukes aktivt i emnene. Kanskje kan en regional håndballcup sende en forespørsel om å få utarbeidet en markedsførings- og kommunikasjonsplan som Sport Management kan se på. Eller kanskje kan en lokal tennisklubb sende en forespørsel om å få utarbeidet et skadeforebyggende treningsprogram som Trening, helse og prestasjon kan se på. Ved er å erstatte teoretiske «skrivebords øvelser» med konkrete eksempler, vil studentene kunne få relevant erfaring og bidra med noe mer innen sine respektive felt.
Når det er sagt, så understrekes det at det er flere dyktige forelesere som allerede tar inn reelle og konkrete caser til sine studenter. Det er viktig å få fram her. Men vi savner et overordnet felles system, som tar imot slike henvendelser og tildeler det til de respektive emnene. En slik løsning vil absolutt kreve et stykke arbeid og NIHs ansatte har allerede en god del forpliktelser ift. undervisning og administrasjon. Her kan en løsning være en studentassistent som helt fint kan ta denne jobben med å ta imot slike henvendelser og videreformidle.
Oppsummert så mener vi, basert på tall fra Studiebarometeret og tilbakemelding fra studenter, at NIH er nødt til å fortsette å jobbe med dette og trekke yrkeslivet ytterligere inn i utdanningen med tettere samarbeid når det kommer til oppgaver, prosjekter og bachelor/masteroppgaver.