Master i idrett og samfunnsvitenskap – Kultur og samfunn (2026-2028)

Studieprogramansvarlig

Programleder: Chris Horbel

Programkoordinator: Fiona Dowling

Hovedmål

I masterprogrammet ‘Idrett og samfunnsvitenskap’, studieretning ‘Kultur og samfunn’, lærer studentene om idretts- og bevegelseskulturens betydning for samfunn og individ. Utdannelsen kombinerer teori og praksis fra humaniora og samfunnsvitenskap gjennom faglig samarbeid med arbeidslivet, som kan omfatte statlig og kommunal forvaltning, private bedrifter og organisasjoner.

Relevans

Masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap setter idrett og bevegelseskultur i sammenheng med vår tids store utfordringer, som miljø og bærekraft, likestilling, mangfold, ulikhet og folkehelse. Studieretning Kultur og samfunn gjør studentene i stand til å forstå, analysere og finne løsninger på slike utfordringer, i lys av grunnleggende sosiologiske, historiske og filosofiske perspektiver på idrett. Studiet utdanner kandidater med metodologisk og teoretisk kompetanse, digitale ferdigheter og gode samarbeidsevner som er etterspurt i arbeidsmarkedet.

Kvalifiserer til

Masterutdannelsen i idrett og samfunnsvitenskap gir kompetanse til å arbeide både nasjonalt og internasjonalt i organisasjoner, bedrifter, det offentlige og i skoleverket. Studentene tilegner seg kunnskap og ferdigheter som er bredt ettertraktet, og kan arbeide med administrasjon, organisering og ledelse innenfor idrett og i andre felt og organisasjoner.

Studiet kvalifiserer også til forskningsarbeid og doktorgradsstudier innen fagområdet.

Opptakskrav

Søkere til alle studieretningene i masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap må oppfylle krav fastsatt i forskrift til universitets- og høyskoleloven om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

• bachelorgrad
• minimum 90 studiepoeng idrettsfag
• gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)

Fordypningskrav - studieretning kultur og samfunn:

• Minst 45 studiepoeng innen samfunnsvitenskapelige og/eller humanistiske emner.

Læringsutbytte

Kandidater fra masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap har etter endt utdannelse tilegnet seg følgende læringsutbytter:

Kunnskap

Kandidaten har/kan:

• avansert kunnskap om idrett som forskningsfelt, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver
• inngående forståelse av vitenskapsteori samt kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, og kan kritisk vurdere deres relevans og begrensninger i ulike kontekster
• evne til å drøfte idrettens rolle og samfunnsbidrag i et bærekraftperspektiv
• inngående kunnskap om forskningsetikk, krav til evidens og etterrettelighet i vitenskapelig arbeid, samt kjennskap til gjeldende nasjonale retningslinjer
• inngående forståelse for etiske og praktiske problemstillinger knyttet til personvern og datasikkerhet, med særlig vekt på regelverket i GDPR

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• selvstendig anvende teoretiske rammeverk og vitenskapelige metoder for å belyse og besvare faglige problemstillinger innen sitt fordypningsområde
• orientere seg i og kritisk vurdere nasjonal og internasjonal forskningslitteratur
• innsamle, generere og systematisere empirisk materiale ved hjelp av ulike metoder
• behandle og analysere empiriske primær- og sekundærdata, samt kritisk vurdere kvaliteten og bruken av disse
• trekke selvstendige og begrunnede slutninger om samfunnsvitenskapelige problemstillinger knyttet til idrett
• planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter, både selvstendig og i samarbeid med andre, samt reflektere systematisk over valg av teori, metode og forskningsdesign

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• arbeide selvstendig og målrettet, samt initiere og bidra til konstruktivt tverrfaglig samarbeid
• formidle avansert faglig kunnskap og forskningsbasert innsikt til ulike målgrupper på en presis, reflektert og tilgjengelig mate
• selvstendig analysere og vurdere egne og andres forskningsresultater, og anvende denne kunnskapen i relevante samfunnsmessige kontekster og i arbeidslivet
• bidra til innovasjon, kritisk refleksjon og utvikling av nye tilnærminger og løsninger i samarbeid med aktører i arbeidsliv og samfunn

Læringsformer og aktiviteter

I løpet av programmet vil studentene møte et bredt spekter av undervisningsformer, både på NIH og i arbeidslivet. Studiet er bygget opp rundt studentaktive læringsformer, der studentene lærer av hverandre gjennom gruppearbeid. Mye av læringen vil bestå av selvvalgte fordypningsoppgaver og det stilles forventninger til selvstendig arbeid under god faglig veiledning fra instituttets fagpersoner.

Betydelige deler av studiet er praksisnært og foregår relatert til arbeidslivet hos bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Her skal studentene bidra med sine faglig tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanser i prosjektarbeidet.

Studiet avsluttes med en skriftlig masteroppgave med selvvalgt tema, problemstilling og forskningsdesign.

Vurdering av studentenes læring

Vurderingsformene er varierte og tilpasset hvert enkelt emnes læringsutbytter og undervisningsformer. I flere av emnene vil studentene bli vurdert etter selvstendig skriftlig arbeid i form av mindre forskningsoppgaver, litteraturgjennomgang og refleksjonsnotat.

Studentene vil også bli evaluert i form av gruppearbeid der læringsformen tilsier det. Muntlige presentasjoner danner vurderingsgrunnlag på noen av emnene.

Enkelte emner krever bestått kvalifiserende oppgave for å gå opp til eksamen. Oppmøtekrav og/eller forventninger om aktiv deltakelse i undervisningen vil forekomme og publiseres i emnebeskrivelsene.

Vurderingene vil graderes på en karakterskala A-F. I enkelte tilfeller brukes bestått/ ikke bestått.

Utvekslingsmuligheter

I 3. semester kan studentene velge program fra et internasjonalt universitet etter godkjennelse fra programansvarlig.

Innhold og oppbygning

Studieretning kultur og samfunn inngår i masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap. Det første året er felles for alle programstudenter, men har noen studieretningsspesifikke tilpasninger i teoriemnet på første semester. Her følger alle studentene en felles undervisning, men får eksamensoppgave etter studieretning. I andre semester har alle programmets studenter emnet Prosjektdesign i arbeidslivet der deler av læringen foregår i samarbeid med en ekstern partner. Her vil studentene bruke faglige tilnærminger spesifikt for studieretningen Kultur og samfunn.

I tredje semester (høst andre studieår) gis studentene valgfrihet. Det åpnes for tre alternativer:

• 60 sp masteroppgave som strekker seg over begge semester det andre studieåret.
• Utveksling til en utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon (30 sp) og masteroppgave (30 sp) i vårsemesteret.
• Internship i en selvvalgt organisasjon (30sp) og masteroppgave på 30 sp.

Studiemodell

Høst 2026