Drømte om å jobbe med fotball. Nå er Ullevaal arbeidsplassen hennes

Som barn svarte Ingunn Berger Sæther at hun skulle bli fotballpresident. Den planen har hun lagt bort. Drømmen om å jobbe med fotball lever hun derimot ut hver dag.

Av Håvard Hauge Haakonsen
Fire kvinner med fotballtrøyer poserer utenfor fotballstadion.

MESTERSKAP: Ingunn Berger Sæther (nr. 2 fra venstre) var en del av støtteapparatet da Norges Kvinnelandslag spilte EM i Sveits i fjor sommer. Her er hun sammen med venninner som reiste for å heie på laget. Foto: Privat

Når vi møter henne på Ullevaal stadion, er det bare kort tid til hun skal ut i mammapermisjon. Her har hun hatt arbeidsplassen sin siden 2019. I dag jobber hun som konsulent klubbstøtte i Norges Fotballforbund.

At det skulle bli en jobb innen fotball, hadde hun håpet på lenge.

– Jeg hadde veldig lyst til å jobbe med fotball hvis jeg ikke skulle bli fotballspiller. Så det er kjempegøy å jobbe med det som alltid har vært min lidenskap og min store hobby.

Av og til må hun fortsatt minne seg selv på hvor hun faktisk jobber.

– Man glemmer nesten at man sitter her på Ullevaal, og det er arbeidsplassen hver dag. Hvis jeg er litt lei eller har en dårlig dag, må jeg minne meg på at jeg kan dra inn til Ullevaal stadion og kalle det for jobb.

Sport Management var planen

Ingunn gikk bachelor i Sport Management på NIH fra 2015 til 2018. Valget var ganske enkelt. Hun var glad i idrett og hadde allerede på videregående bestemt seg for at NIH var et sted hun ville studere.

Det er særlig miljøet hun trekker fram når hun ser tilbake på de tre årene.

– Man har så mye aktivitet sammen, trener sammen, svømmer sammen, er på turer sammen og tilbringer så mye tid sammen. Miljøet er kanskje det jeg sitter igjen med som jeg husker best og som har gitt meg mest.

Gruppebilde av åtte gode venner i kjole og dress.
SOSIALT: Berger Sæther (nr. 3 fra venstre bak) trekker særlig frem det gode miljøet på NIH. Foto: Privat

Samtidig har mye av det faglige vist seg å være direkte relevant i jobben hun har i dag.

– Først og fremst er det kanskje den brede forståelsen man får av hvordan idretten er organisert, både nasjonalt og internasjonalt. Det hjelper meg veldig mye med det jeg jobber med, og med å forstå NFFs rolle både i Norge og internasjonalt.

Fikk se idretten fra klubbsiden

Som en del av studiet hadde Ingunn et halvt års praksis i barndomsklubben Øvrevoll Hosle. Den erfaringen har hun hatt god bruk for etter at hun gikk over til forbundssiden.

– Jeg fikk et veldig fint innblikk i hvordan det er å jobbe i klubb. Det tror jeg er veldig nyttig å ha med seg når man går inn og jobber i forbund.

I jobben møter hun klubber som har svært forskjellige forutsetninger. Personen hun snakker med om en overgang, har ikke nødvendigvis overganger som sin eneste arbeidsoppgave.

Lagbilde av et kvinnelig fotballag med støtteapparat.
TEAM MANAGER: På U23-landslaget var Berger Sæther (nr. 2 fra høyre bak) en del av støtteapparatet i tre år. 

Praksisen ga henne derfor en forståelse for hverdagen ute i klubbene som hun fortsatt tar med seg i kontakten med dem.

Også idrettsjussen fra NIH har blitt mer relevant enn hun kanskje hadde sett for seg som student.

– Jeg sitter med overgangsavtaler og arbeidskontrakter, og med hvordan idretten skiller seg fra vanlig arbeidsliv på flere måter. Det er kanskje spesielt idrettsjussen på NIH som har hjulpet meg veldig i den jobben jeg har i dag.

Veien inn i NFF

Etter at hun var ferdig på NIH i 2018, fortsatte Ingunn i en deltidsstilling i Øvrevoll Hosle samtidig som hun tok noen fag på NIH.

Våren 2019 søkte hun på en stilling i NFF. Den fikk hun ikke.

I stedet ble hun tilbudt et engasjement i 50 prosent. Det ble starten på veien inn i forbundet.

– Så har det egentlig ballet på seg med 50 prosent her og 50 prosent der. Til slutt fikk jeg fast stilling i 2021.

Jublende tilskuere på fotballstadion.
GODE KOLLEGAER: Berger Sæther (bakerst i midten) trives godt i NFF. Foto: Privat

I dag jobber hun som konsulent klubbstøtte. En viktig del av arbeidshverdagen er overganger. Det gjelder profesjonelle spillere som kommer til eller forlater Norge, men også overganger i breddefotballen.

Hun kontrollerer at overgangene følger regelverket og at nødvendig dokumentasjon er på plass. Minst like viktig er kontakten med klubbene.

– Vi er veldig mye i dialog med klubber rundt alt som har med en overgang å gjøre. Det er rett og slett støtte og support.

Fra U23-landslaget til EM

Jobben i NFF har også gitt Ingunn muligheten til å ta på seg oppgaver langt utenfor den vanlige arbeidshverdagen.

I tre år var hun Team Manager for Norges U23-landslag for kvinner. Sommeren 2025 fikk hun være med kvinnelandslaget til EM i Sveits som en ressurs på utstyr.

– Utrolig kul opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Å få være en del av en tropp i et stort mesterskap var utrolig gøy.

Beskjært lagbilde av et fotballag.
LANDSLAGET: Da Norge reiste til Sveits for å spille EM var Berget Sæther (nr. 2 fra høyre i midterste rad) en del av støtteapparatet. Foto: Vegard Grøtt / Bildbyrån 

Hun fikk også være Team Liaison Officer (TLO) da Barcelona kom til Oslo for å spille Champions League-finale på Ullevaal. Rollen innebærer å være kontaktpunkt mellom UEFA og klubben.

For Ingunn viser opplevelsene noe av det hun setter pris på ved NFF.

– Min opplevelse er at NFF legger veldig til rette for at man skal kunne bli med på sånne ting hvis man har et ønske om det.

Skulle bli fotballpresident

Fotballinteressen kom lenge før både NIH og NFF.

Da Ingunn var liten og fikk spørsmål om hva hun skulle bli når hun ble stor, hadde hun svaret klart: fotballpresident.

– Jeg ante ikke hva den rollen innebar da. Jeg skal på ingen mulig måte bli fotballpresident, sier hun og ler.

Jobbe med fotball ville hun likevel. Den delen av barndomsplanen traff ganske godt.

Seks personer tar selfie fra et utkikkspunkt.
OPPLEVELSER: I NFF har Berger Sæther (i midten bak) reist sammen med både U23- og A-landslaget. Foto: Privat

Nå venter en annen hverdag en periode. Ingunn skal snart ut i mammapermisjon i nesten ett år. Det er særlig menneskene på Ullevaal hun kommer til å savne.

– Noe av det aller beste med NFF er alle de fine folka som jobber her. Kollegaer har blitt gode venner også på privaten. Det er nok det jeg kommer til å savne aller mest.

Når hun etter hvert kommer tilbake, er det til en arbeidsplass hun av og til fortsatt må klype seg litt i armen over å ha.

Publisert 6. okt. 2026 16:55 - Sist endret 8. okt. 2026 11:18