Vurderingsordninger ved Norges idrettshøgskole

Om vurdering

Vurdering kan ofte beskrives som tre utfyllende perspektiver.

1. Vurdering av læring (summativ vurdering) – dokumenterer studentens kompetanse etter endt undervisning og læring.
2. Vurdering for læring (formativ vurdering) – der poenget er å koble vurdering med læring slik at det former det som læres og måten det skjer på. Ved aktiv bruk av tilbakemelding og mulighet for forbedringer eller refleksjoner, støttes studentens læringsprosess og gjør dem bedre i stand til å oppnå læringsutbyttene.
3. Vurdering som læring – vektlegger studentenes refleksjon, egenvurdering og medvurdering som en del av læringsprosessen. Dette kan også inkludere studentmedvirkning i utforming av oppgaver og vurderingskriterier.

I praksis overlapper disse formene, og både summative og formative vurderinger kan bidra til læring, avhengig av hvordan de brukes.

Formativ vurdering krever ekstra fokus på å gi konstruktive tilbake- og fremovermeldinger samt tydelig utformede vurderingskriterier. Formativ vurdering kan inkludere både å vurdere eget og/eller medstudenters arbeid og å bli vurdert av medstudenter og/eller undervisere.

Les gjerne mer i boka Universitetspedagogikk av Arild Raaheim.

Samstemt undervisning

Læringsutbytter, undervisning og vurdering skal ses i sammenheng, og vurderingsordningene i et emne skal bidra til et meningsskapende samsvar (samstemt undervisning / constructive alignment) mellom disse tre elementene. Det skal benyttes vurderingsformer som egner seg til å måle ulike kategorier av læringsutbytter. I tillegg bør vurderingsformene oppleves som relevante for studentene, for eksempel opp mot faktiske arbeidsmåter i det aktuelle praksisfeltet. På programnivå skal det være variasjon og bredde i vurderingsformene som benyttes. Dette inkluderer god bruk av relevante digitale verktøy.

Kobling til lovverket

Kravene i Universitets- og høyskoleloven er at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte (§ 11.6). Ut over dette gis institusjonene stor frihet til å benytte hensiktsmessige vurderingsordninger. Vurdering skal underlegges sensur, og skal resultere i karakterer. Godkjente karakterer ved NIH er Bestått / Ikke bestått eller bokstavkarakter A-F, hvor A er best og F er ikke bestått. Sensur utløser studentens klageadgang iht. til Lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole.

I Forskrift til universitets- og høyskoleloven § 1-11 (e) er det bestemt at undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet og utformet slik at de fremmer at studentene tar en aktiv rolle i å forme læringsprosessen. Bestemmelsen åpner for økt studentmedbestemmelse i utforming av vurderingsformer.

Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal prøves i hvert emne. I emneplanen skal det framgå klart hvilke vurderinger som inngår*, samt framgangsmåten ved fastsetting av karakter, herunder ev. vekting av delprøver (jmf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved NIH). Informasjon om detaljer knyttet til vurderingsform og gjennomføring skal ligge i Canvas i god tid før vurderingsperioden, helst tidlig i semesteret. 

Studieseksjonen må få informasjon om innleveringsformat (skriftlig, video, lyd etc) eller om det er FLOWmulti-eksamen**. Denne informasjonen skal sendes senest seks (6) uker før eksamensperioden. Selve oppgaveteksten sendes eksamenskontoret innen frister som det vil bli nærmere opplyst om.

Oppgavesettet skal kvalitetssikres faglig. Det skal lages sensorveiledning for bruk i vurderingsarbeidet, og denne skal tilgjengeliggjøres for studentene når sensur faller. Benytt godkjent mal for sensorveiledning. Det anbefales også at man utarbeider tydelige vurderingsveiledninger/-matriser, se under.

*Hjemme- eller skoleeksamen samt varighet, prosjektoppgave e.l., mappe, muntlig eksamen, individuell eller gruppevurdering.
**Spørsmål som poengsettes manuelt eller automatisk legges i WISEflow av emneansvarlig.

Vurderingskriterier og -veiledninger

Det skal være tydelig for studenten hvilke kriterier som legges til grunn for vurdering. Kriterier er viktig i en læringsprosess ved at det gir retning til hva studentene skal fokusere på. Dette kan oppnås ved å knytte en vurderingsveiledning/-matrise til en oppgave. Vurderingsveiledningen vil være tilgjengelig for studentene når de skal besvare oppgaven.

En vurderingsveiledning er en strukturert oversikt (matrise) som synliggjør kriteriene oppgaven vurderes etter, ev. også vekting. Denne gjør det tydelig for studenten hva som kreves (i forkant) og hvordan man er vurdert (i etterkant), og enklere for sensor å sensurere alle kandidater «likt». Godt oppsatte vurderingsveiledninger vil med all sannsynlighet redusere behovet for å skrive karakterbegrunnelser.

Både Canvas og WISEflow har god funksjonalitet for å lage og bruke vurderingsveiledninger.

KI og vurdering

Som både studenter og undervisere har erfart, har språkmodellenes inntog i akademia skapt både muligheter og utfordringer. For den som skal utarbeide vurderingsformer, skaper det hodebry å lage oppgaver som kvalifiserer til UH-lovens krav om «faglig betryggende vurdering». Den som skal vurdere disse, kan ikke nødvendigvis vite om det er studenten selv som står bak arbeidet. Studenter som er opptatt av å gjøre ting riktig, uttrykker usikkerhet mtp. hva som er godkjent bruk av KI. De er redde for å gjøre feil som gir mistanke om fusk.

Noen mente i starten at det var lett å se når en oppgave hadde KI-generert tekst. Enkelte mener kanskje det fremdeles, selv om språkmodellenes utvikling har gjort dem bedre både til å skrive, «resonnere» og minimere feil. Og uansett hva sensor kan tro, er problemet at det ikke kan bevises. Det finnes ikke verktøy som med sikkerhet kan fastslå at en tekst er KI-generert, og de verktøy som er laget til formålet er upålitelige og ikke tillatt å benytte uten databehandleravtale. Da står man igjen med å anta at språkmodeller er benyttet, som f.eks. dersom besvarelser inneholder fabrikkerte data og/eller kilder.

Det viktigste fagansvarlig kan gjøre er å forsøke å utarbeide KI-resistente vurderingsformer, det være seg

• feltarbeid med dokumentasjon fra faktiske prosjekter
• praksisrapporter
• knytte faktakunnskap til lokale forhold og dagsaktuelle tema
• inkludere muntlige presentasjoner/høringer på skriftlige arbeider. Skriftlig og/eller muntlig del kan gjøres i gruppe. Muntlig fungerer også i digitale emner.
• benytte skoleeksamen der det er eneste mulighet for å måle emnets læringsutbytter

Den andre siden av saken er at NIH som utdanningsinstitusjon bør ha fokus på å lære studentene god bruk av tillatte hjelpemidler, herunder KI, fremfor å fokusere på fusk. Dette kan gjøres både i undervisning og vurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeider som settes som vilkår for å avlegge eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet eller karakterutskriften. Studenter som ikke har oppfylt arbeidskravet, har ikke rett til å avlegge eksamen.

Arbeidskrav skal fungere som pedagogisk verktøy i prosessen mot å oppnå læringsutbytte. De gis for å fremme studentens progresjon og utvikling. Det kan gis faglige tilbakemeldinger på arbeidskrav, men arbeidskrav skal ikke inngå i den avsluttende vurderingen som angis på vitnemålet. Arbeidskrav finnes i ulike former avhengig av emnets innhold og hvilke(t) læringsutbytte(r) som skal oppnås.

Arbeidskrav kan være både individuelle og i gruppe, og kan omfatte bl.a. skriftlige arbeider, muntlige framføringer, flervalgsprøver, laboratorierapport eller annet som er fastsatt i emneplanen. Oppmøte kan også være arbeidskrav.

Arbeidskrav skal være tydelig definert i emneplanen i studiehåndboka (under punktet Arbeidskrav).

Emneansvarlig registrerer godkjent/ikke godkjent i Fagpersonweb innen angitte frister.

Vurderingsformer

Våre vurderingsformer er eksamen og mappevurdering. Disse kan stå alene eller også kombineres.

Eksamen

Eksamen er en vurderingsform der funksjonen er å måle oppnåelse av læringsutbytter, typisk sluttvurdering. Andre vurderingsformer kan bidra til det samme, og samtidig gi god støtte i læringsprosesser.

Godkjente vurderingsformer ved Norges idrettshøgskole er listet under. Listen er ikke uttømmende. Andre vurderingsformer kan godkjennes etter avtale med Studieseksjonen.

Oppgavesett til alle vurderingsformer unntatt FLOWmulti sendes innen frist (vil bli opplyst om) til eksamenskontoret. Ved FLOWmuliti oppretter emneansvarlig selv oppgavesettet og sender koblingskode innen frist til eksamenskontoret.

Alle resultater skal registreres i WISEflow, enten av emneansvarlig eller sensor.

Mappevurdering

Mappe benyttes når karakteren fastsettes på grunnlag av flere innleveringer som samlet utgjør vurderingsgrunnlaget. Mappevurdering skal være læringsfremmende, og kan med fordel utgjøre en stor del av sluttkarakteren.

Flere arbeider kan samles i mappen over tid. Hvert enkelt arbeid kan ha blitt veiledet underveis, med mulighet til å forbedre arbeidet. Mappe kan også være frittstående oppgaver som ikke blir vurdert separat. Mappen sensureres som en helhet og gis én karakter.

Minstekravet er at mappens overordnede omfang skal fremkomme i emneplanen. Detaljene skal beskrives i læringsplattformen.

Under finnes elementer som kan inngå i en mappe.

Anbefalt litteratur

Eksamensrevolusjonen - råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer av Arild Raaheim

I boken kan du finne 40 gode forslag til mulige eksamensformer.