Møte tirsdag 2. desember 2025 kl. 1230-1500 på Mylla
Til stede: Live S. Luteberget (leder), Annika Bodemar (IIS), Bjarne Rud (IFP), Per Midthaugen (ILF), Håkon Lund (studentrepresentant), Aurora Sofie Gjervik Eilertsen (studentrepresentant).
Andre til stede: Grethe Nilsen (STA, sekretær), Beate Torset (STA), Johnny Berre (STA), Thomas Halvorsen (STA)
Saksliste:
SU-sak 38/25 O-saker:
- a) Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 28. oktober
- b) Aktuelle saker fra FL
- c) NOKUT-tilsyn – info om prosessinvolvering
- d) Emneopptak v/Thomas Halvorsen
Vedtakssaker:
SU-sak 39/25 Rangeringsreglene for KRD 1 og KRD 2
Diskusjonssaker:
SU-sak 40/25 Fellesemner på NIH – videre prosess
SU-sak 41/25 Antall innleveringsmuligheter for masterstudenter
SU-sak 42/25 Eventuelt.
• Endring av møtedato fra 19.5 til 12.5
• Fastsette møtedatoer for høsten 2026
• Prosess etablering av IOC-master
NIH, 02. desember 2025
Grethe Nilsen
Fungerende studiedirektør
SU-sak 38/25 O-saker
a) Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 28. oktober
Sakene fra SU forrige møte ble vedtatt i påfølgende styremøte
Sak (eventuelt) om IT-utstyr i undervisningslokaler. De påpekte utfordringene henger sammen med at mye av utstyret nærmer seg slutten på levetid. Intensjonen er at mangler og feil skal være informert om i hvert enkelt rom. Utbedringer gjøres når man kan, men situasjonen vil fortsatt oppleves som utfordrende inntil man får oppgradert. Det påpekes fra SU at brukermedvirkning fra undervisere må ivaretas ved nyinnkjøp og oppussing. SU foreslår også en gjennomgang av de aktuelle rommene med tanke på å identifisere muligheter for bedre kortsiktige forbedringer.
b) Aktuelle saker fra FL
Orientert om frafallsundersøkelse – engasjert diskusjon. Videre oppfølging ikke besluttet.
Arbeidstidsmanualen. Ferdigstilling gjøres ved hjelp av en arbeidsgruppe. SU bes om å spille inn forslag til medlemmer i en arbeidsgruppe. Settes sammen på en måte som dekker de største hullene i det forslaget som foreligger i dag.
c) NOKUT-tilsyn – info om prosessinvolvering
Informasjon om prosess, datoer og involvering. Oppstart 14. januar 2026, innsending 14. mai 2026, institusjonsbesøk 14. og 15. oktober 2026. Aktuelle interessenter involveres i NIHs egenvurdering av kvalitetsarbeidet på relevante punkter i forskriften.
d) Emneopptak v/Thomas Halvorsen
Kort orientering fra Thomas om at man ser på alternativer til dagens ordning om adgang til å søke opptak til enkeltemner for eksterne søkere. Det går med mye ressurser til opptak for et lite antall studenter og et lavt antall aktuelle emner.
Vedtakssaker:
SU-sak 39/25 Rangeringsreglene for KRD 1 og KRD 2
Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier (ILF) fremmer forslag om i innføring av rangeringsreglene på KRD 1 - kroppsøving deltid 1 og KRD 2 - kroppsøving deltid 2.
KRD 1 og KRD 2 er videreutdanning for lærere som underviser eller ønsker å undervise i kroppsøving i grunnskolen, men som mangler formell kompetanse i faget.
Lærere har en mulighet til å søke om støtte fra Utdanningsdirektoratet. Dette er søkere ILF ønsker å prioritere i opptaket.
Se vedlagt forslag til rangeringsregler.
Vedtak: SU vedtar innføring av de foreslåtte rangeringsreglene ved opptak til KRD 1 og KRD 2.
Diskusjonssaker:
SU-sak 40/25 Fellesemner på NIH – videre prosess
Oppfølging av fellesemne-diskusjonen
Med bakgrunn i vedtaket i Studieutvalget (SU-sak 17/25 «Revisjon av premisser for utvikling og revidering av bachelorprogrammer ved NIH») og den påfølgende oppfordringen fra styreleder og faglig ledelse om at endringene må forankres i fagmiljøene før videre behandling, er det gjennomført en høring ved alle instituttene. Prorektor har presentert saken på instituttmøter og samlet innspill fra fagmiljøene. Oppsummeringen av disse innspillene legges her frem som grunnlag for videre diskusjon i SU.
Oppsummering av innspill fra instituttene
Innspillene viser bred enighet om at premiss 8 som regulerer emnestørrelsen på 10 studiepoeng med fordel kan fjernes. Mange opplever kravet som unødvendig bindende, og mener større fleksibilitet vil gi bedre mulighet til å tilpasse emner til faglige behov og skape mer sammenhengende læringsforløp. Selv om enkelte peker på praktiske fordeler ved å beholde 10-poengsregelen, er hovedinntrykket at emnestørrelse ikke bør være et styrende premiss for programutviklingen.
Når det gjelder premiss 9 er hovedbildet at det fortsatt er betydelig støtte for å videreføre fellesemner i bachelorprogrammene. Selv om enkelte understreker at større fleksibilitet kan gi fordeler, mener et flertall at fellesemner gir viktig faglig sammenheng, institusjonell identitet og et sterkt studentfellesskap. Økonomiske hensyn trekker i samme retning. Flere fremhevet også viktigheten av å videreføre aktivitetsemnene, som anses som sentrale for NIH sin faglige identitet og for studentenes erfaring med og refleksjon rundt bevegelse og idrettsvitenskap.
Samtidig var det flere som trakk frem at det kan være verdifullt å se nærmere på innretningen av fellesemner. Dette gjelder både innhold, læringsutbytte og hvordan de kan bidra til studentenes faglige dannelse og forberedelse til arbeidsliv, samtidig som den flerfaglige forståelsen og felles plattformen beholdes. Flere påpekte at samfunnsutviklingen gjør både studentdannelse (fra elev til student) og relevans for ulike programretninger stadig viktigere, og at dette bør gjenspeiles i hvordan fellesemnene utformes. Eksempelvis kom det ett forslag om «Examen Athleticum» som ett felles førsteårsemne som kan gi studentene et grunnlag i idrettsvitenskap, faglig refleksjon og dannelse, på samme måte som examen philosophicum på andre institusjoner.
Utgangspunkt for diskusjon i SU
Innspillene fra instituttene og tidligere diskusjoner i SU gir grunnlag for å diskutere hvordan arbeidet med fellesemner på første studieår skal følges opp videre. SU bes vurdere hvilket handlingsrom som er mest hensiktsmessig for å sikre at prosessen blir tydelig, forankret og effektiv.
Mulige retninger for prosessen kan være:
1. Beholde dagens ordning
SU avslutter prosessen uten videre vurdering eller utviklingsarbeid. Dagens krav om 30 studiepoeng fellesemner opprettholdes, og innspillene fra instituttene fører ikke til endringer. Det kan vurderes å fortsette prosessen med å fjerne premiss 8.
2. Fastholde tidligere vedtak om å fjerne premiss 8 og 9.
SU står ved tidligere beslutning om å avvikle premiss 8 og 9. Endringen kan først gjennomføres når saken er behandlet og godkjent i styret. Dersom SU ønsker å fastholde det opprinnelige vedtaket, vil neste trinn være å utforme en revidert styresak som redegjør for resultatene fra høringsprosessen og hvordan SU vurderer disse innspillene, hvorfor vedtaket bør gjennomføres og eventuelle tiltak som kan kompensere for fagmiljøenes bekymringer.
3. Igangsette en strukturert videre prosess
SU starter en prosess for å systematisk vurdere dagens ordning, innretning og mulige alternative modeller. Dette alternativet sikrer at høringsinnspillene blir vurdert, og gir et bedre grunnlag for endelig beslutning. Prosessen kan være bred og utforskende eller mer målrettet mot kvalitet og optimalisering av fellesemnene.
Saken ble diskutert i møtet. SU ønsker videre oppfølging av punkt 3. på kommende SU-møte. Innspill til mandat, rammer og arbeidsgruppe kan rettes til prorektor.
SU-sak 41/25 Antall innleveringsmuligheter for masterstudenter
Bakgrunn
Masterstudentene ved NIH har i dag tre valgmuligheter for innlevering av masteroppgaven: 1. juni, 1. juli og 31. oktober. Denne ordningen ble innført under koronaperioden for å gi studentene større fleksibilitet, med tanke på utsettelser av datainnsamling i forbindelse med pandemien. Før dette var det kun to innleveringsfrister: 1. juni og 31. oktober.
Fagmiljøene har reist spørsmål om hensikten med de to fristene før sommeren, og om det ville være mer hensiktsmessig å redusere antall frister til to, slik det var tidligere. Bakgrunnen for dette var inntrykk av at dagens ordning er krevende å håndtere for veiledere, samt at det er mer krevende administrativt å ha to innleveringsfrister.
Saken legges frem for SU for å diskutere om dagens ordning med tre innleveringsfrister bør opprettholdes, eller om man bør gå tilbake til to frister (1. juni og 31. oktober).
Foreslåtte diskusjonspunkter i SU
I diskusjonen kan det være relevant å vurdere:
- Hvordan antall frister kan påvirke gjennomføring på normert tid og studentgjennomstrømning (se Figur 1 og Tabell 1).
- Hvilke konsekvenser en endring kan ha for ressursbruk hos veiledere og sensorer, og for NIHs inntekt (Tabell 2)
- Hva er viktigst å ivareta: forutsigbar og håndterbar administrativ/veiledermessig oppfølging, eller økt fleksibilitet for studentene?
Disse punktene har ikke nødvendigvis entydige svar, og erfaringene kan variere mellom ulike fagmiljøer og studenter. Diskusjonen vil derfor ha størst verdi dersom den bygger på kunnskap og erfaringer fra de ulike miljøene, slik at ulike perspektiver på ordningens effekt og hensiktsmessighet belyses.
Utvikling i gjennomføring på normert tid
Figur 1: Data om fullføring på normert tid for våre masterstudenter. Dataene er hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (https://dbh.hkdir.no/tall-og-statistikk/styringsparametre?undermeny=virksomhetsmaal_2013&sektorKode=0&valgtArstall=2025&ValgtinstDetail=1260)
Tabell 1: Antall studenter, og prosentvis fullført på normert tid, frafalt og de som fortsatt studerer (alle 2-årige masterutdannelser ved NIH). Dataene er hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning.
Fullført på norm. tid % Frafalt % Studerer % Antall studenter
2015 62 5 32 115
2016 56 8 36 85
2017 52 6 42 105
2018 55 7 39 90
2019 64 5 30 115
2020 67 3 29 90
2021 75 2 24 120
2022 62 12 26 85
2023 72 9 19 130
2024 73 8 19 140
Økonomi i forbindelse med gjennomføring på normert tid
Hvor stor andel av våre studenter som fullfører på normert tid har direkte betydning for hvor mye finansiering vi får over statsbudsjettet. Dette fordi gjennomføring på normert tid er en av indikatorene i finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler. Når staten beregner tildelingen, ser de på tre ting:
- Hvordan vi ligger an sammenlignet med sektoren
o 1/6 av beregningen kommer fra forskjellen mellom vår gjennomføring og gjennomsnittet i sektoren.
- Hvordan vi ligger an sammenlignet med oss selv fra tidligere år
o 5/6 av beregningen kommer fra endringen i vår egen gjennomføring fra år til år.
- Hvor mange studenter dette gjelder for
Tabell 2: Oversikt over økonomiske konsekvenser av nedgang i gjennomføring på normert tid (kun inkludert 2-årige masterløp).
Nedgang i gjennomføring normert tid Beløp (inntekt*) Tap sammenlignet med 0 nedgang**
0 % kr 196 752.90 kr -
1 % kr 152 637.90 kr 44 115.00
1 % kr 108 522.90 kr 88 230.00
2 % kr 20 292.90 kr 176 460.00
3 % kr -67 937.10 kr 264 690.00
4 % kr -156 167.10 kr 352 920.00
5 % kr -244 397.10 kr 441 150.00
10 % kr -685 547.10 kr 882 300.00
*minusverdier tilsier at vi vil få mindre på statsbudsjettet enn vi gjør i dag.
**Disse verdiene er det reelle tapet i inntekt ved nedgang i gjennomføring på normert tid
Saken ble diskutert i møtet. Det var enighet i diskusjonen om at det er uproblematisk å fjerne den ene innleveringsmuligheten, slik at det gjenstår to innleveringsfrister. Endringen vurderes som positiv og forventes å være fordelaktig både for studenter og ansatte.
Sak 42/25: Eventuelt
• Endring av møtedato fra 19. mai til 12. mai.
SU vedtar å endre møtedato i henhold til forslaget.
• Fastsette møtedatoer for høst 2026.
Forslag til møtedatoer legges ut i SU-teamet for innspill og godkjenning.
• IOC-master IIM
Det informeres om pågående prosess ved IIM om oppretting av en oppdragsfinansiert master. Gjennom diskusjonen ble det reist to spørsmål om prosessen:
1. Hvilke argumenter ligger til grunn for at det er viktig å ha oppstart allerede i 2026, og som tilsier at prosessen bør gjennomføres utenfor SUs ordinære årshjul?
2. Er det vurdert muligheter for samarbeid med andre institutter, for eksempel IFP, i utviklingen av denne utdanningen? Et slikt samarbeid kan fremstå som faglig hensiktsmessig gitt tematikk og innhold.
Live følger opp SUs kommentarer med IIM.