SU - protokoll 5/2025

Studieutvalget

Møte torsdag 19. juni 2025 kl. 1330-1600 på Mylla

Til stede: Elin Kolle (leder), Tron Krosshaug (IIM), Annika Bodemar (IIS), Jørgen W. Eriksen (ILF), Bjarne Rud (IFP), Ole Dalene Holst og Christian Hansen (med på teams) (studentrepresentanter), Anja Rynning Veum (sekretær)

Andre til stede: Johnny Berre (STA, referent), Grethe Nilsen (STA), Beate Torset (STA), Klaudia Karina Jonskås Jakobsen (STA i sak 21/25)

Saksliste

SU-sak 18/25 O-saker:

A) Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 20. mai

B) Aktuelle saker fra FL

Vedtektssaker:

SU-sak 19/25 Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk

SU-sak 20/25 Retningslinjer for KI-bruk i vurderingssituasjoner

SU-sak 21/25 Kartlegging av praksis i NIHs bachelorprogram

SU-sak 22/25 Normer for undervisning - fordeling og bruk av timeressurser per emne

SU-sak 23/25 Lukket sak. Forsøk 4.gangs eksamen

NIH, 20. juni 2025

Anja Rynning Veum

Studiedirektør

SU-sak 28/25 – O-Saker

A) Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 20. mai

• Gjennomgang av saksliste og oppfølgingssaker fra forrige SU-møte. Informasjon fra prorektor om videre oppfølging av SU-sak 17/25 Revisjon av premisser for utvikling og revidering av studieprogram på bachelornivå. FL og ledelse har bedt om ytterligere orientering før saken behandles videre av styret.
• Studentene har i den forbindelse kommet med følgende uttalelse: «Studentstyret har en klar forventning om at et enstemmig vedtak for endringer rundt felles første år går videre til styret til tross for at det nå har blitt stoppet. For øvrig er vi kritiske til at man ikke har blitt informert om dette tidligere. Når det er sagt, mener vi at dette er et vedtak som vil sikre arbeidslivsrelevansen i studieprogrammene og gjøre at man i størst mulig grad tilbyr fremtidsrettede utdanning, og sikre at NIH fører en progressiv og ikke regressiv politikk. Dette har lenge vært et ønske fra studentene gjennom de klassetillitsvalgte.».

B) Aktuelle saker fra FL

• Muntlig orientering ved prorektor om aktuelle saker som er diskutert i FL.

Vedtakssaker

SU-sak 19/25 Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk

Universitets- og høgskolerådet (UHR) vedtok anbefalingene for behandling av fusk og forsøk på fusk i universitets- og høyskolesektoren den 19. februar 2025.

Bakgrunnen for anbefalingene var et ønske om:

• Bedre rettssikkerhet for studentene i fuskesaker.
• Større grad av samordning mellom institusjonene, da det har vært og er store forskjeller i hvordan fusk ble definert og behandlet.
• Å følge opp signaler fra Kunnskapsdepartementet og forarbeidene til ny universitets- og høyskolelov (1.8.24), som pekte på behovet for felles forståelse og praksis.

Arbeidet ble ledet av en arbeidsgruppe nedsatt av UHR våren 2024 (vitenskapelige ansatte, studenter, studieadministrativt ansatte og jurister), og de leverte en første delrapport i september 2024. Den endelige sluttrapporten ble behandlet og anbefalingene vedtatt av UHRs styre i februar 2025.

Det er en forventning til utdanningsinstitusjonene om å følge anbefalingene. NIHs styre har i Sak 35/25 Endring av Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole følgende vedtak: “Styret vedtar de foreslått endringene i § 40. Fusk og ber SU følge anbefalinger fra UHR når retningslinjene for behandling av fusk/forsøk på fusk skal fastsettes”  

Her er en kortversjon av UHRs anbefalinger fra 2025 for behandling av fusk i universitets- og høyskolesektoren:

1. Felles definisjoner
   1. Fusk skal forstås likt i hele sektoren
   2. Selvplagiat fører normalt ikke til utestengelse
2. Forebygging
   1. Mer opplæring og tydelig informasjon til studentene
   2. Fokus på å bygge akademisk integritet
3. Saksgang ved mistanke
   1. Standardisert prosess for varsling og dokumentasjon
   2. Forslag om å utarbeide en mal som benyttes av sensor for varsling ved mistanke om fusk
   3. Studenten skal få god informasjon og mulighet til å uttale seg
4. Reaksjoner
   1. Reaksjoner skal tilpasses alvorlighetsgrad og intensjon
   2. Bedre rettssikkerhet og mer nyanserte vurderinger
5. Oppfølging
   1. Institusjonene bør følge opp studenten etter vedtak
6. Felles praksis

Saken ble lagt frem for ansatte på IIM og IFP på instituttmøte 27. mai og etter avtale med instituttledere på IIS og ILF ble saken sendt på høring til programledere og emneansvarlige samme dag. Instituttene har kunnet komme med innspill frem til 9. juni.

Det har kommet et innspill:

• Gjenbruk av egen tekst som har gitt uttelling. Hvilke arbeid kan gi uttelling?
  F.eks. I forholdet mellom mappebidrag som både kan være et arbeidskrav og samtidig inngår i eksamensinnlevering.

Kan mulig løsning være: Det må defineres i emneplanen om deler av arbeidskravet inngår i sluttvurderingen. Eller er det tilstrekkelig at dette oppgis av emneansvarlig i Canvas i forbindelse med oppstart av emnet. Sensor skal ta hensyn til denne føringen ved sensur.

Vedlegg 1. Endring i retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk
Vedlegg 2. Mal for sensor for varsling ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk.

SU-sak 20/25 Retningslinjer for KI-bruk i vurderingssituasjoner

Universitets- og høgskolerådet kom i februar 2025 med rapporten Fusk og samordning i universitets- og høyskolesektoren. Denne inkluderer anbefalinger om at UH-institusjoner bør inkludere retningslinjer for KI-bruk i retningslinjene for fusk, samt forslag til hva disse bør inneholde. Se s. 12 i rapporten der det bl.a. står:

• «Arbeidsgruppa anbefaler at alle institusjoner og/eller fagmiljøer har tydelige retningslinjer for bruk av KI. Det mest hensiktsmessige er at studentene beskriver hvordan og til hvilket formål KI er benyttet. Det bør også oppgis hvilket verktøy som er benyttet og i noen sammen-henger også hvilke spørsmål som er stilt. Dersom tekst kopieres fra et KI-verktøy må dette markeres tydelig som KI-generert tekst. Studentene må få opplæring i hvordan. Et alternativ er å benytte en fotnote.»

Studieavdelingen satte ultimo april ned en arbeidsgruppe som skulle utarbeidet forslag til formulering av retningslinjer for NIH, i tråd med anbefalingene fra UHR. Gruppen er ledet av Beate Torset, og medvirkende var Johnny Berre, Anne Grete Gabrielsen, Mari Corell og studentene Birte Nærland Serigstad (2. år LUPE) og Joakim Marthinsen (masterstudent IIM).

Faglig bruk i undervisning på emnene vil fremdeles styres av emneansvarlig og på programnivå.

Det ble også dannet en referansegruppe med akademisk ansatte der Thomas Losnegård, Lene Haakstad, Øyvind Standal og Annika Bodemar har lest og kommentert/godkjent det utarbeidede forslaget. Frank Abrahamsen og Gudmund Skjeldal er også forespurt, men har ikke kommentert.

Se vedlagte forslag. Det er mulig å vise kommentarer som ligger i dokumentet ved behov, men disse er i stor grad løst. Kommentarer som ikke er inkludert i dokumentet er:

• om det er mulig å gjøre dokumentet strammere (mindre tekst)?
• at teksten både sier for mye og for lite, f.eks. at den gir eksempler på mulig bruk uten at den sier noe om hvorvidt det alltid er lurt, hensiktsmessig osv. å benytte KI som sparringspartner (sett opp mot læringsutbytte).
• at punktet som åpner for spesielle retningslinjer i spesifikke emne kan skape forvirring og frustrasjon hos studenter. I retningslinjene rundt KI-bruk, som innebærer risiko for fusk, er det viktig at institusjonen som helhet praktiserer likt. I hvilken grad emneansvarlige benytter det i undervisning er opp til hver enkelt, men vurderingssituasjoner bør være like på tvers av emner og program.

SU-sak 21/25 Kartlegging av praksis i NIHs bachelorprogram

Som del av det systematiske kvalitetsarbeidet for utdanning har det blitt gjennomført en kvalitativ og kvantitativ kartlegging av praksisstudier i bachelorprogrammene ved Norges idrettshøgskole (NIH). Bakgrunnen er blant annet tilsynsrapporten fra NOKUT (2021), tildelingsbrevet for 2025 og forventninger formulert i Stortingsmelding 16 (2023–2024) Utdanning for omstilling, som alle peker på behov for styrket struktur og kvalitet i praksisfeltet.

Kartleggingen hadde som formål å undersøke hvordan praksisopplæring er organisert, gjennomført og fulgt opp i bachelorprogrammene BAFRI, BATHP, BATI og BASP. Undersøkelsen omfatter intervjuer med praksisansvarlige, gjennomgang av kontrakter og praksisrutiner, samt en kvantitativ spørreundersøkelse og intervjuer med studentrepresentanter.

Hovedfunn fra kartleggingen
Kartleggingen avdekket betydelig variasjon i hvordan praksis er organisert og kvalitetssikret ved NIH

• Manglende felles struktur: Hvert program har utviklet egne praksismodeller med begrenset koordinering på tvers.
• Ujevn kvalitet og oppfølging: Varierende grad av kontakt med studenter og praksisveiledere før, under og etter praksis.
• Lite formalisert samarbeid med praksisfeltet: Begrenset dialog med praksisveiledere, få krav til veilederkompetanse og varierende kontraktsmaler.
• Ulikt ressursgrunnlag: Praksisarbeidet preges av høyt engasjement, men mangler systematisk administrativ støtte og likebehandling.
• Ulikheter i læringsutbytte, vurdering og omfang: Praksis varierer betydelig i innhold, varighet og vurderingsform mellom programmene.

Det mangler i dag en felles institusjonell modell for praksis, og flere praksisansvarlige og studenter etterlyser tydeligere rammer, bedre informasjonsflyt og mer forutsigbare strukturer.

Behov for oppfølging og systemutvikling
På bakgrunn av funnene anbefales det at NIH setter i gang et arbeid for å utvikle felles institusjonelle rammer for praksis i bachelorutdanningene. Dette skal bidra til økt kvalitet, likere studentopplevelser og sterkere kobling mellom praksis, læringsutbytte og arbeidsliv. Det foreslås derfor at Studieutvalget nedsetter en arbeidsgruppe med mandat til å utvikle et felles rammeverk for praksisstudier ved NIH. Rammeverket skal ta utgangspunkt i funnene fra kartleggingen, og sikre balanse mellom faglig fleksibilitet og institusjonell forankring. Arbeidsgruppa bør bestå av praksisansvarlige, studenter og administrative ansatte.

Vedlegg: Kartlegging av praksisstudier ved NIH 2025 (rapport)

SU-sak 22/25 Normer for undervisning - fordeling og bruk av timeressurser per emne

Arbeidstidsordningen for ansatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger skal legge til rette for en fleksibel og effektiv disponering av personalressurser i tråd med behovene ved høgskolen og i det enkelte fagmiljø.

Gjeldende manual for arbeidstidsordningen ble vedtatt i styresak 76/20. Det ble da presisert at punkt 2.2.1–2.2.3 som omhandler tildeling av timeressurser til det enkelte emne skulle behandles i en senere sak. Dette for å ta høyde for blant annet innføringen av ny bachelorportefølje før ressursberegningene ble fastsatt.

Det videre arbeidet med dette punktet har i ettertid blitt forsinket, både som følge av koronapandemien og revisjonen av masterprogrammene ved NIH. I tillegg har det skjedd flere endringer i studieporteføljen siden manualen ble vedtatt. Blant annet er det innført en ny masterportefølje, og et femårig lærerutdanningsprogram (LUPE) er etablert. I enkelte av disse programmene er det lagt inn masteroppgaver på 45 studiepoeng. Videre har enkelte institutter åpnet for at studenter kan skrive oppgaver sammen, både på bachelor- og masternivå. I tråd med dette er også avsnitt 3.2 i manualen, som omhandler veiledning på bachelor- og masternivå, revidert.

Status for arbeidet
Det pågående arbeidet har vært ledet av prorektor i samarbeid med kontorsjefene ved instituttene, samt studieavdelingen som sekretariat.

Arbeidet har hatt følgende hovedmål:

• Å kartlegge den samlede undervisningsressursen ved instituttene
• Å vurdere ressursbruken i de ulike emnene
• Å sammenligne ny ressursberegning med tidligere praksis

Parallelt pågår implementeringen av Curriculum, et system som skal gi bedre oversikt over ressursbruk både på program- og emnenivå. Dette vil bidra til en mer presis og transparent fordeling og anvendelse av undervisningsressurser.

Hovedendringer

• Alle emner tildeles en samlet grunnressurs i timer som dekker hele undervisningsoppdraget (undervisning, forberedelse, veiledning, sensur, faglig oppdatering og administrasjon).
• Grunnressursen beregnes ut fra studiepoeng og studenttall. Det gis tillegg ved store studentgrupper og fratrekk ved små grupper.
• Bachelor- og masteremner har ulike beregningsmodeller for timeressurser.
• Enkelte emner (f.eks. friluftsliv, ferdighetstrening, praksis) kan tildeles ekstraressurser ved særskilte behov, etter forhåndsavtale.
• Valgbare emner på bachelornivå gjennomføres kun dersom det er minst 10 oppmeldte studenter.
• Det åpnes for ressursflytting mellom emner innen samme studieprogram dersom dette vurderes som hensiktsmessig.
• Veiledning på masternivå gis med én time per studiepoeng. Ved samskriving gis det 10 timer ekstra per student utover én.
• Veiledning på bachelornivå gis med 15 eller 20 timer per oppgave (avhengig av 10 eller 15 studiepoeng), med 3–5 ekstra timer ved samskriving.

SU-sak 23/25 Lukket sak. Forsøk 4.gangs eksamen

Sakspapirer blir tilsendt dem som deltar på møtet.