SU - protokoll 4/2025

Studieutvalget

Møte tirsdag 20. mai 2025 kl. 1230-1430 på Fagervann

Til stede: Elin Kolle (leder), Tron Krosshaug (IIM), Jørgen W. Eriksen (ILF), Annika Bodemar (IIS), Bjarne Rud (IFP), Christian Hansen og Ole Dalene Holst (studentrepresentanter), Anja Rynning Veum (sekretær)

Andre til stede: Johnny Berre (STA, referent), Beate Torset (STA)

Saksliste

SU-sak 14/25 O-saker:

A) Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 8. april
B) Nytt fra FL
C) Orientering om prosess med retningslinjer for fusk, herunder arbeidskrav
D) Status arbeid revidering arbeidsmanual

Vedtakssaker

SU-sak 15/25 Tildeling av satsningsmidler til utvikling av undervisningskvalitet
SU-sak 16/25 Obligatorisk emneevaluering som arbeidskrav i alle emner
SU-sak 17/25 Revisjon av premisser for utvikling og revidering av bachelorprogrammer ved NIH

NIH, 20. mai 2025
Anja Rynning Veum
Studiedirektør

SU-sak 14/25 O-Saker

A) Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 08. april 2025

• Gjennomgang av saksliste og oppfølgingssaker fra forrige SU-møte. Studiedirektør informerer om oppfølging av SU-saken om kriterier porteføljestyring: Studiedirektør har initiert dialog med instituttene rett i etterkant av at søkertall foreligger. Neste oppfølging vil være i forbindelse med porteføljestyringssak i november. Ev. fullmakter delegert til rektor om nullopptak vil behandles i styresaken. Det uttrykkes videre bekymring for prosessen rundt at forslag til enkelte vedtak som endres i SU ikke blir endelig bestemt i møtet, men justeres og endelig ferdigstilles i teams i etterkant. Studiedirektør og prorektor følger opp innspillet. 

B) Aktuelle saker fra FL

• Muntlig orientering ved prorektor om aktuelle saker som er diskutert i FL. Ingen saker spesielt nevnt.

C) Orientering om prosess med retningslinjer for fusk, herunder arbeidskrav

• Oppfølgingsspørsmål fra studiedirektør om behov for høring i fagmiljøene/instituttene når forslaget foreligger. Forslaget tas opp på instituttmøter med saksbehandler til stede. 

D) Status arbeid revidering arbeidsmanual

• Saken er snart klar til vedtak i NIHs styre.

Vedtakssaker

SU-sak 15/25 Tildeling av satsningsmidler til utvikling av undervisningskvalitet

Innledning
Studieutvalget (SU) har i en årrekke tildelt satsningsmidler til utvikling av undervisnings-kvalitet. Siden 2020 (SU-28/20) har følgende overordnede krav til prosjektene vært gjeldende:

• Utvikle, prøve ut og evaluere nyskapende studentaktive læringsformer og tilhørende vurderingsformer
• Skape godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer
• Dokumentere, dele og spre ny kunnskap, praksiser og erfaringer med overføringsverdi til andre emner/studieprogrammer ved NIH (og andre utdanningsinstitusjoner)

I tillegg til disse generelle føringene har SU ofte valgt å gjøre spesielle prioriteringer, gjerne knyttet til NIHs handlingsplan. På denne måten kan tildelingen fra SU gi et direkte bidrag til utvikling av undervisningskvalitet i tråd med de målene NIH har satt seg på området.

Utlysningen fra SU-sak 5/25:
SU ber om at det lyses ut midler til utvikling av undervisningskvalitet innenfor de rammer som er skissert i saksframlegget. SU vil i tildelingen prioritere prosjekter som utforsker mulighetene knyttet til bruk av KI i undervisning, vurdering og læringsaktiviteter, med særlig vekt på vurderingsproblematikk. SU vil oppfordre til utvikling av prosjekter på tvers av institutter og prosjekter som kan bidra til kompetanseheving blant studentene omkring KI.
Søknader levert innen frist 5. mai 

NIHs læringssenter (NIHLS) har mottatt en søknad fra Institutt for lærerutdanning og friluftslivsfag (ILF) med prosjekttittelen «Kurs i studieteknikk med KI for førsteårsstudenter» (vedlegg 1).

Målet for prosjektet er å øke kvaliteten på studiearbeidet ved NIH gjennom bedre studieteknikk hos førsteårsstudentene. Prosjektet har utviklingspunkter som inkluderer studentaktiv læring gjennom omvendt undervisning, utvikling av digitale ressurser til bruk i omvendt undervisning, samt kompetanseutvikling innenfor generativ KI. 
Bakgrunnen for prosjektet er en oppfatning av at mange nye studenter er dårlig forberedt til å studere. I søknaden pekes på mangler innen grunnleggende ferdigheter som er viktige for studenter (skriving, lesing, kommunikasjon) og mangel og misoppfatninger knyttet til hvordan man studerer og lærer. 

Selve prosjektet dreier seg om utvikling av fem konkrete moduler med digitalt faglig innhold og bruk av disse i forbindelse med undervisning i emnet LKI100. Studieteknikk kobles til studentenes faktiske undervisningssituasjon i emnet LKI100. 

I prosjektet legges vekt på at studieteknikk ses opp mot og anvendes på det faktiske fagstoffet studentene skal jobbe med. I punktet om erfaringsdeling og videreføring pekes det på at selve de digitale modulene om studieteknikk vil være generiske. Disse skal kunne brukes i andre faglige sammenhenger enn på lærerutdanninga. 
NIHLS vurdering: 

Søknaden møter kriteriene og kravene til satsningsmidler på en god måte. Omvendt undervisning er et spennende alternativ til mer tradisjonelle undervisningsformer, og et mål i prosjektet er at studentene i større grad skal ta styringen på egen læring og oppnåelse av læringsutbytter basert på kunnskap og refleksjon rundt læring. Punktet om studentaktiv læring møtes både i prosjektet og er et delmål i seg selv knyttet til det emnet man knytter opplæring i studieteknikk til. 

Overføringsverdien virker stor. De digitale ressursene som utvikles gjennom prosjektet vil kunne brukes i andre studieprogrammer enn LUPE. Erfaringene fra gjennomføring vil også være svært nyttig, og det legges opp til deling internt på en god måte.
Selv om KI ikke er det eneste prosjektet fokuserer på, er bruk av generativ KI i læringsprosesser en integrert del av prosjektbeskrivelsen. Vi syns at dette er en konstruktiv og god tilnærming til kompetanseheving innenfor KI, og tror at studentene gjennom prosjektet vil bli tryggere på bruken av språkmodeller som verktøy i læringsprosesser. 

Generelt prøver prosjektet å ta tak i en problemstilling som har vært diskutert mye på NIH og i sektoren de senere år, nemlig nye studenters manglende evne til å studere effektivt og utvise kritisk vurderingsevne. 

I prosjektet legges det også opp til å ta i bruk studentassistenter på en strukturert måte, noe som gir en god tilleggsverdi og erfaringer knyttet til opplæring og bruk av studentassistenter som ressurs i undervisningssammenheng. 

Når det gjelder gjennomføringsevne har prosjektsøker lang erfaring med utvikling og implementering av innovativ undervisning og digitale verktøy. Vi har hatt dialog med Øyvind Førland Standal om prosjektet, og etter vår vurdering er prosjektleder godt rustet til å gjennomføre i henhold til den skisserte tidsplanen. ILF har også andre fagpersoner som har vært involvert i utvikling av digitale kurs og ressurser de siste årene, så han vil ha god støtte i fagmiljøet. 

NIHLS anbefaler at SU tildeler 100 000,- til gjennomføring av prosjektet «Kurs i studieteknikk med KI for førsteårsstudenter». 

SU-sak 16/25 Obligatorisk emneevaluering som arbeidskrav i alle emner

Innledning: 
Studentstyret NIH ønsker med dette forslaget å etablere obligatoriske emneevalueringer som et arbeidskrav i alle emner ved Norges idrettshøgskole (NIH). Dette er et tiltak som skal sikre høy svarprosent i evalueringer og dermed styrke kvalitetssikringsarbeidet både på emne- og programnivå.

Gjennom flere år har både studentene og ansatte erfart frustrasjon knyttet til lav svarprosent i enkelte emner. Dette har medført at viktige tilbakemeldinger ikke har blitt tatt til etterretning, og at utvikling av undervisningskvalitet i enkelte emner har stagnert. Enkelte faglærere har uttrykt skepsis til å bruke evalueringsresultatene som grunnlag for utviklingsarbeid når svarprosenten er for lav. Det har i sin tur skapt en opplevelse blant studenter av at deres stemme ikke blir hørt.

På tidligere tillitsvalgtmøter har ideen om obligatoriske evalueringer som arbeidskrav blitt presentert, og responsen fra studentene har vært utelukkende positiv. Studentstyret mener dette er et konkret og enkelt tiltak som kan gjøre en stor forskjell.

Forslag til løsning:

• Emneevaluering gjøres obligatorisk i alle emner og legges inn som et arbeidskrav (innlevering) i Canvas.
• Evalueringen gjennomføres som en anonym quiz i Canvas, hvor studenten må bekrefte at den er levert for å kunne få godkjent emnet.
• For å sikre felles struktur og læringsforankring utformes en generisk læringsutbyttebeskrivelse som integreres i alle emner der evalueringen er pålagt.

Forslag til generisk læringsutbyttebeskrivelse for evaluering:
«Studenten skal kunne reflektere over egen læring og bidra til faglig og pedagogisk utvikling av emnet gjennom konstruktiv og anonym tilbakemelding.»

Fordeler med forslaget:

• Gir studentene en tydelig stemme i fagutviklingsarbeidet.
• Øker kvaliteten på grunnlaget for evaluering og utvikling av emner og studieprogram.
• Gir tydeligere forventninger og ansvar for deltakelse i kvalitetsarbeid.
• Ivaretar personvernet gjennom anonym vurdering.
• Er praktisk gjennomførbart innenfor dagens digitale plattformer og rutiner.

SU-sak 17/25 Revisjon av premisser for utvikling og revidering av bachelorprogrammene ved NIH      

Revisjon av premisser for utarbeidelse og revidering av bachelorutdanning. 
NIH vedtok i 2015 (sak 48/15 og 54/15) en revidering av bachelorutdanningene, og en større prosess ble igangsatt. I styresak 45/17 ble det vedtatt ni premisser for utarbeidelse av og innhold i bachelorgrader ved NIH. De vedtatte premissene er:

1. Emne- og programplaner i revidert portefølje skal følge retningslinjene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og interne retningslinjer for emne- og programplaner.
2. Muligheten til studentutveksling i minimum ett semester i løpet av bachelorgraden skal ligge fast i revidert portefølje.
3. Forskriftsfestet fordypningskrav på minimum 90 sp opprettholdes.
4. Nye studieprogram skal ta hensyn til opptakskrav til master- og påbygningsstudier på NIH.
5. Ridderuka videreføres som en obligatorisk aktivitet på 1BA på tvers av studieprogrammer.
6. Det skal tilrettelegges for emnevalg på tvers av seksjoner og program.
7. Det åpnes opp for flere studieretninger innenfor ett bachelorprogram.
8. Det skal legges opp til en enhetlig emnestørrelse på 10 sp. Alle emner skal ferdigstilles innenfor ett semester.
9. Det skal være minimum 30 sp fellesstoff på 1BA. Disse studiepoengene fordeles på følgende måte:
   1. 10 sp aktivitetsbasert undervisning
   2. 10 sp idrett og samfunn
   3. 10 sp treningslære

NIHs bachelorprogrammer er i dag forpliktet til å følge disse premissene i utarbeidelse og revidering, men ved gjennomsyn ser en at det er gjort endringer i programmene som ikke følger alle ni premissene. I tillegg vises det til datidens seksjoner, dette må endres til institutter. 

Det åttende premisset viser til at det skal være en enhetlig emnestørrelse på 10 sp. I dag har bachelorprogrammene flere emner på 5 sp, ett emne på 15 sp,  samt utvidet praksis på 30 sp. Det foreslås derfor at dette punktet fjernes. 

Det niende premisset fastslår at alle bachelorprogrammer skal ha minimum 30 studiepoeng fellesemner i første studieår, fordelt på aktivitetsbasert undervisning (10 sp), idrett og samfunn (10 sp), og treningslære (10 sp).

I forbindelse med revideringen av bachelorprogrammet i friluftslivsfag (BAFL), ble det i SU-sak 40/23 og styresak 55/23 vedtatt at programmet kunne få unntak fra dette premisset. Begrunnelsen var at kravet om fellesemner i sin daværende form hemmet videreutviklingen av programmet – både faglig, ressursmessig og med tanke på studentenes forventninger og utdanningens relevans.

Premissene gjelder i dag også for følgende bachelorprogrammer:

• Bachelor i trening, helse og prestasjon (BATHP)
• Bachelor i Sport Management (BASP)
• Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi (BATI)

Med bakgrunn i pågående arbeid med systematisk porteføljestyring og videreutvikling av studieprogrammene ved NIH, vurderes det nå som hensiktsmessig å gi disse programmene samme fleksibilitet som BAFL.

Det å fjerne denne føringen gir instituttene fleksibilitet og mulighet til å foreslå endringer dersom det vurderes som ønskelig og hensiktsmessig for å oppnå læringsutbyttene på programnivå.

Det er flere grunner til at dette bør vurderes nå:

• Et sentralt prinsipp for utvikling av høyere utdanning er at institusjonene må være fleksible og omstillingsdyktige. Dette understrekes i både Tilsynsforskriften og Meld. St. 16 (2020–2021) «Utdanning for omstilling – økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning», hvor det fremgår at studieprogrammene må kunne justeres i takt med endringer i samfunnets behov og arbeidslivets forventninger.
• NIH har den siste tiden styrket sitt arbeid med porteføljestyring, og det er viktig at gamle styrevedtak ikke står i veien for nødvendig utvikling av programmene. Dette gir fagmiljøene mulighet til å vurdere og eventuelt foreslå endringer i programstruktur og innhold i tråd med nasjonale føringer om arbeidslivsrelevans og NIHs strategiske arbeid med porteføljestyring. Eventuelle endringer må skje innenfor eksisterende rammer og følge NIHs retningslinjer for utvikling av studieprogram.
• Studentene forventer også at utdanningenes relevans for videre studier og arbeidsliv kommer tydelig frem i programstruktur, innhold og læringsutbyttebeskrivelser.

Å fjerne punkt ni gir fagmiljøene handlingsrom til å sikre at utdanningene er faglig solide, arbeidslivsrelevante og tilpasset både samfunnets behov og studentenes forventninger.