SU protokoll 2/2025

Studieutvalget

Møte tirsdag 11.februar kl. 1230-14.30 på Mylla

Til stede: Elin Kolle (leder), Bjarne Rud (IFP), Tron Krosshaug (IIM), Anne Marte Pensgaard (IIS), Jørgen Weidemann Eriksen (ILF), Ole Dalene Holst (studentrepresentant), Christian Hansen (studentrepresentant), Anja Rynning Veum (sekretær)

Andre til stede: Johnny Berre (STA, referent), Beate Torset (STA), Grethe Nilsen (STA), Klaudia Jonskås (STA på O-sak)

Saksliste

SU-sak 4/25 O-saker:

A) Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 17. desember 2024 og 21. januar 2025

B) Aktuelle saker fra FL

C) Kartlegging av praksis på BA-programmene

D) Eventuelt

Vedtakssaker:

SU-sak 5/25 Utlysning av satsningsmidler til utvikling av undervisningskvalitet

SU-sak 6/25 Studiebarometeret 2024

SU-sak 7/25 Endring av mal for emnerapportering

SU-sak 8/25 Kvalitetskrav til utvikling og gjennomføring av digitale emner

SU-sak 9/25 Justering av retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved NIH

SU-sak 10/25 Lukket sak (dokumenter deles med SUs medlemmer)

NIH, 16.02.2025

Anja Rynning Veum

Studiedirektør

SU-sak 28/25 – O-Saker

A) Planlagt programledersamling fredag 28. mars. Ev innspill til tema bes meldes til Studieavdelingen

• Invitasjon til innspill legges inn i programlederteamet

B) Oppstart av kartlegging av praksis på Bachelorstudiene på NIH.

• Klaudia Jonskås (STA) informerer om et arbeid med å kartlegge hvordan praksis på bachelor gjennomføres og administreres. Skal i første omgang munne ut i en oppsummerende rapport om dagens praksis. Arbeidet er en oppfølging av innspill fra NOKUT, samt programrapporter.

SU-sak 5/25 Utlysning av satsningsmidler til utvikling av undervisningskvalitet

Studieutvalget (SU) har i en årrekke tildelt satsningsmidler til utvikling av undervisningskvalitet. Det har opp gjennom årene vært noe ulik innretning på utlysningen, men siden 2020 (SU-28/20) har følgende overordnede krav til prosjektene vært gjeldende:

• Utvikle, prøve ut og evaluere nyskapende studentaktive læringsformer og tilhørende vurderingsformer
• Skape godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer
• Dokumentere, dele og spre ny kunnskap, praksiser og erfaringer med overføringsverdi til andre emner/studieprogrammer ved NIH (og andre utdanningsinstitusjoner)

I tillegg til disse generelle føringene har SU ofte valgt å gjøre spesielle prioriteringer, gjerne knyttet til NIHs handlingsplan. På denne måten kan tildelingen fra SU gi et direkte bidrag til utvikling av undervisningskvalitet i tråd med de målene NIH har satt seg på området.

I en slik kontekst kan det være nyttig for SU å spisse utlysningen mot utprøving av KI i ulike pedagogiske sammenhenger. Gjeldende handlingsplan har ett punkt som spesielt støtter opp under en slik prioritering:

• Øke kompetansen og bruken av KI i undervisning, læring og vurdering, med sikte på å forberede studentene på arbeidslivet

Utviklingen av KI går fort, og det kan være vanskelig å henge med for både undervisere og studenter. Det er derfor spesielt viktig at det gjøres et målrettet arbeid med kompetanseheving og eksperimentering/utviklingsarbeid knyttet til bruk av teknologien.

KI har skapt utfordringer knyttet til vurderingsarbeid i hele sektoren. Prosjekter som har en innretning som tydelig adresserer disse utfordringene bør slik vi ser det kunne prioriteres.

SU-sak 6/25 Studiebarometeret 2024

Innledning

Studiebarometeret er en årlig spørreundersøkelse om studiekvalitet som gjennomføres av NOKUT hver høst på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt omtrent 1900 studieprogrammer.

Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet. 

Undersøkelsen distribueres til alle 2.-årsstudenter på bachelor- og masterprogram (oktober-november). Studiebarometeret omfatter dermed omtrent 70 000 studenter hvert år. 

Resultatene deles med institusjonene gjennom institusjonsrapporter og rapporter for hvert studieprogram som inngår i undersøkelsen. I tillegg mottas rådata som kan benyttes til ytterligere analyser. Resultater offentliggjøres på nettstedet studiebarometeret.no.

Fra 2025 overtar HK-dir. ansvaret for gjennomføring av Studiebarometeret. I den forbindelse har de gjennomført en høring i sektoren med ønske om innspill til framtidig gjennomføring. NIH har i sin høringsuttalelse spilt inn at undersøkelsen bør omfatte 3.-års bachelorstudenter, fortsatt gjennomføres årlig og at undersøkelsen gjerne kan gjennomføres på våren. Vi har også bedt om at man ser nærmere på spørsmålsbatteret om tilknytning til arbeidslivet. 

Gjennomføring

Distribusjon av undersøkelsen skjer på e-post og SMS på datoer som institusjonene orienteres om i god tid. Det er derfor mulig å tilrettelegge for lokale aktiviteter som skal bidra til høy svarinngang på undersøkelsen. De to klassene med høyest svarprosent blir ved NIH belønnet med 5000 kroner til klassekassa, og beløpet skal benyttes til et sosialt miljøskapende tiltak. 

I 2024 endte vi med følgende svarinngang på NIH:

Resultater

Studiebarometeret består av en rekke spørsmål omkring ulike aspekter ved studiekvalitet. Noen spørsmål går igjen ved hver gjennomføring, mens det også gjerne er et speisialfokus som endres hyppig. I 2024 var det i likhet med 2023 tatt med spørsmål om bruk av kunstig intelligens (KI). 

Standardspørsmålene er innenfor ulike kategorier som undervisning, vurdering, læringsmiljø etc. Gjennomsnittsverdiene for svar på spørsmål innenfor en kategori gjøres om til en indeksverdi som skal uttrykke status for studieprogrammet innenfor det aktuelle kvalitetsområdet. Måleskalaen går typisk fra 1-5 der 5 er et uttrykk for at respondenten er svært fornøyd med tilstanden. 

Vedlagt i saken er institusjonsrapporten for NIH. Endringene fra 2023 er litt blandet. Noe er bedret og noe er dårligere enn året før. NIH skårer ellers jevnt over bedre enn det nasjonale gjennomsnittet på fire av åtte indikatorer. Over tid er det svært stabile skårer på alle indeksverdier på institusjonsnivå for NIH og for sektoren. 

NIHs resultater for de indeksverdiene som benyttes i Studiebarometeret er i tabellen fordelt på studieprogram.

Tilknytning til arbeidslivet er som for 2022 og 2023 den indikatoren NIH skårer dårligst på. Indikatorverdien på 3,2 er likt som landsgjennomsnittet. Indikatoren utgjøres av fem konkrete spørsmål/påstander. Tre av disse ligger i praksis innenfor kategorien karriereveiledning. Påstandene er:

• Jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet
• Jeg får god informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for meg
• Jeg får innføring i hvordan jeg kan formidle min egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere
• Representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen (f.eks. som gjesteforelesere/kursholdere)
• Det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet

Tidsbruk på studier har vært en gjentagende utfordring for institusjonen relativt til sektoren. Tabellen under viser programfordelt tidsbruk for 2024-undersøkelsen. Det er til dels store forskjeller i tidsbruk mellom programmer.

Oppfølging

Programspesifikke rapporter er gjort tilgjengelige for institutt- og programledelse, samt lastet opp i NIHs rapportarkiv. NOKUTs sperrefrist for offentliggjøring av data fra Studiebarometeret gikk ut 10. februar. 

I styresak 11/20 (STY-11/20) ble Studiebarometeret og rapport fra arbeidsgruppa som ble nedsatt av SU fulgt opp med konkrete krav til oppfølging av resultater fra undersøkelsen. I tillegg til at rapporten fra arbeidsgruppa skulle følges opp på institutt- og programnivå, ble det også vedtatt terskelverdier som automatisk trigger krav til oppfølging. Vedtaket i styret på dette punktet var:

• Styret ønsker at indeksresultater fra Studiebarometeret på institusjons- eller programnivå med en absolutt verdi lavere enn 3,0 skal utløse krav om konkret oppfølging fra NIH og/eller aktuelt fagmiljø.
• Styret ønsker at indeksresultater fra Studiebarometeret på institusjons- eller programnivå med negative avvik på 0,4 eller mer sammenlignet med lands-gjennomsnittet skal utløse krav om konkret oppfølging fra NIH og/eller aktuelt fagmiljø.

Når det gjelder indeksverdiene på institusjonsnivå var det ingen verdier lavere enn 3,0 denne gangen. NIH lå heller ikke 0,4 eller mer under landsgjennomsnittet på noen indekser.

På programnivå er det flere studieprogrammer som havner under absoluttverdien 3.0 på indikatoren tilknytning til arbeidslivet.

Ut over dette har MAIS og MAIM enkelte indikatorer som ligger 0,4 eller mer under landsgjennomsnittet (merket med gult i tabellen i saksfremlegget). Disse skal i henhold til gjeldende styrevedtak følges opp av aktuelt fagmiljø.

SU-sak 7/25   Endring av mal for emnerapportering

I tråd med lovkrav har NIH jobbet med å etablere en systematikk i uu-arbeidet på digitale læringsressurser. Dette ledes av NIHLS gjennom utarbeidelse av ressurser, informasjon og direkte opplæring. NIHLS kjører og analyserer også rapport på uu i emner fire ganger årlig (midt- og slutt av semestre). Disse sendes instituttledere som etter avtale har oppfølgingsansvar mot emneansvarlige.

Tall fra rapportene, hentet fra uu-verktøyet Ally, tyder på en økt bevissthet og arbeid med uu i fagmiljøet. Det er dog stor variasjon mellom emner. Ved siden av å gi skåre på tilgjengelighet på emneinnhold i Canvas inkluderer Ally også et hjelpeverktøy for å rette opp feil. Dette kan delvis gjøres direkte via Ally i Canvas, men Ally gir også veiledning for hvordan fikse feil i opplastede filer.

Ved semesterslutt høst -24 ble tall om bruk av Ally til dette inkludert i uu-rapporten, og tallene var nedslående: I kun ca. 20 % av emnene var Ally benyttet til å avdekke og rette opp i feil (og i de fleste av disse hadde svært få klikk på verktøyet).

Disse tallene ble fremlagt og diskutert i FL 7. januar 2025, med mål om å enes om en strategi for økt bruk av Ally og derigjennom ytterligere forbedring av tilgjengelighet på undervisningsressurser. Forslag fra et samlet FL er at kommende emnerapporter inkluderer en kort redegjørelse for status og hvordan det jobbes med tilgjengelighet.

NIHLS støtter forslaget, foreslår formuleringene

1. Hva viser tilgjengelighetsrapporten (Ally Course Accessibility Report) at er de største uu-utfordringene i emnet?
2. Hva har du gjort/tenker du å gjøre for å utbedre dette?

NIHLS foreslår at uu-spørsmålene erstatter spørsmålet om mangfold i litteratur, og at dette temaet ev. følges opp videre av ULIM. Status og utvikling hittil kan finnes i tidligere emnerapporter.

Forslag til revidert emnerapport vedlagt.

SU-sak 8/25 Kvalitet i utvikling av og kvalitetssikring av digitale emner

I tråd med nasjonale føringer og NIHs strategi 2021-25 har NIH siden 2020 jobbet med utvikling av heldigitale emner som tilbys både som enkeltemner til et bredt publikum og kan tas av fulltidsstudenter. Pr 1.1.2025 tilbys 13 slike ved NIH, med omfang 5-10 sp. Fremover er det aktuelt med utvikling av flere, og da også med kortere varighet (2,5 sp). Potensialet er stort for at disse kan få mange studenter, eksemplifisert med THP111 Female athlete der ca. 550 studenter var meldt opp.

I denne forbindelse er det behov for institusjonelle retningslinjer for utvikling og kvalitetsoppfølging, samt tydelige økonomiske og ressursmessige rammer. Videre trengs anbefalinger som skal ivareta felles pedagogiske prinsipper (design, innhold, vurdering m.m.), som i noen grad skiller seg fra det man naturlig tenker på i vanlige campusstudier.

Følgende punkter er luftet med representanter som har stått for utvikling av digitale emner på ILF, IIS og IIM (innspillsmøte 16. jan.).

Utvikling

1. Forankring av idé og behovsavklaring i arbeids-/samfunnsliv.
2. Presentere og forankre i eget fagmiljø og instituttleder (inkl. ressurs- og kostnadsavklaring).
3. Utarbeide utkast til emneplan inkl. læringsutbytter og vurderingsformer iht. mal. Involver gjerne NIHLS i prosessen.
4. Dialog (obligatorisk) med NIHLS om læringsdesign
   • Samstemt undervisning
   • 100 %-krav til universell utforming (tilgjengelighet for et bredt publikum)
   • Krav til omfang formative tilbakemeldinger. Også i digitale læringsmiljø bør studentene oppleve støtte og få faglige tilbakemeldinger.
   • KI-resistent lærings- og vurderingsdesign
   • Studentaktiv læring (krav i ESG^[1] og i forskrift om studieprogrammer)
   • Krav/ønske om bredde i presentasjon av lærestoff, inkl. audiovisuelle ressurser (for tilgjengelighet og variasjon)
   • Relevans: Oppgaver/case som kobler teori til praksisfeltet, inkl. arbeidskrav og vurderingsformer (både innhold og format for besvarelse)
   • Hele emnet inkl. læringsressurser OG vurderinger skal skje i læringsplattformen
5. Lærerressurs per student/sp – timer (til formativ og summativ vurdering, ev. digitale samlinger) er regulert i arbeidstidsbestemmelser for vitenskapelig ansatte ved Norges idrettshøgskole.
6. Godkjenningsmyndighet; Instituttleder. Studiedirektør informeres.

Systematisk kvalitetssikring (etter utvikling)

• Første gjennomkjøring(er): Legge opp til at studentene kan gi fortløpende tilbakemeldinger, teknisk og faglig (spørreskjema eller forum i hver modul)
• Kjøre tilpasset emneevaluering ved emneslutt
• Lage emnerapport som sendes instituttleder og kvalitetsrådgiver STA
• Samlet rapport til SU basert på emnerapporter – skrives av kvalitetsrådgiver STA

SU-sak 9/25 Justering av retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved NIH
 

NIH har justert retningslinjene i henhold til Lov om universiteter og høyskoler (LOV-2024-03-08-9). Justeringene er kvalitetssikret av leder i NIHs Klagenemnd. Se vedlegg.

Vedtak SU-sak 9/25: SU vedtar foreslåtte retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved eksamen ved NIH

SU-sak 10/25 Lukka sak

Lukket sak vedr forsøk på 4. gangs eksamen. Sakspapirer sendes de som kommer i møtet.

Vedtak i SU-sak 10/25: Saken diskuteres i møtet.