STUDIEUTVALGET
Møte torsdag 21. mars 2024 kl. 1400-1530 på Mylla
Til stede: Elin Kolle (leder), Jørgen Weidemann Eriksen (ILF), Annika Bodemar (IIS), Bjarne Rud (IFP), Ole Dalene Holst (studentrepresentant), Heidi Linn (studentrepresentant), Anja Rynning Veum (sekretær).
Fravær: Tron Krosshaug (IIM)
Andre til stede: Grethe Nilsen (STA), Johnny Berre (STA), Beate Torset (STA)
Saksliste:
SU-sak 14/24 O-saker:
Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 6. februar
Aktuelle saker fra FL
Utdanningsprisen 2024 (prosess)
Prosess dokumentasjon programplanendringer
KI i emner og programmer – statusrapport
Referat fra LMU
Vedtakssaker:
SU-sak 15/24 Studiebarometeret 2023
SU-sak 16/24 Utlysning satsningsmidler til utvikling av undervisningskvalitet
SU-sak 17/24 Endring i opptakskrav FLD 1 og FLD 2
SU-sak 18/24 Tilgjengeliggjøring av sensorveiledninger (fra forrige møte)
SU-sak 19/24 Lukket sak 4.gangs forsøk på eksamen
SU-sak 20/24 Lukket sak 4.gangs forsøk på eksamen
Signatur Anja Rynning Veum
NIH, 21. mars 2024
Anja Rynning Veum
Studiedirektør
SU-sak 14/24 O-Saker
Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 6. februar
Gjennomgang av saksliste og oppfølgingssaker fra forrige SU-møte. Sammensetting av gruppa som gå gjennom kvalitetssystemet er i prosess.
Aktuelle saker fra FL. Muntlig orientering ved prorektor om aktuelle saker som er diskutert i FL.
Utdanningsprisen 2024. Lyses ut på innersvingen. Skal avgjøres i siste møte før sommeren.
Prosess dokumentasjon programplanendringer
Kort orientering om prosess som oppfølging av innspill i forrige SU. Luftes med programlederne 5. april. Kommer tilbake til SU etter at programlederne har diskutert et forslag.
KI i emner og programmer – statusrapport
Se utredning i vedlegg. Enn så lenge lite dokumentert bruk på NIH. Det vil være behov for løpende kompetansehevingstilbud til både studenter og ansatte.
Referat fra LMU
For å styrke linken mellom læringsmiljøutvalget vil referater fra LMU være o-saker i SU. For noen saker kan det være aktuelt for SU som organ å initiere tiltak.
Vedtakssaker:
SU-sak 15/24 Studiebarometeret 2023
Innledning
Studiebarometeret er en årlig spørreundersøkelse om studiekvalitet som gjennomføres av NOKUT hver høst på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår omtrent 1800 studieprogrammer.
Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet.
Undersøkelsen distribueres til alle 2.-årsstudenter på bachelor- og masterprogram (oktober-november). Studiebarometeret omfattet ca. 70 000 studenter i 2023. Resultatene deles med institusjonene gjennom institusjonsrapporter og rapporter for hvert studieprogram som inngår i undersøkelsen. I tillegg mottas rådata som kan benyttes til ytterligere analyser. Resultater offentliggjøres på nettstedet studiebarometeret.no.
Gjennomføring
Distribusjon av undersøkelsen skjer på e-post og SMS på datoer som institusjonene orienteres om i god tid. Det er derfor mulig å tilrettelegge for lokale aktiviteter som skal bidra til høy svarinngang på undersøkelsen. Klassen med høyest svarprosent blir ved NIH belønnet med 5 000,- kroner til klassekassa, og beløpet skal benyttes til et sosialt miljøskapende tiltak. På bakgrunn av at FKI/LUPE de siste årene har hatt 100% svar, ble det i år også lokket med trekning av 5 000,- kroner til et av programmene som klarte over 80% svarinngang.
Svarprosenten på tre av studieprogrammene som var omfattet ble høy. For de øvrige programmer er det skuffende lave svarprosenter, og man kan stille spørsmål ved nytteverdien av disse. Tall fra alle delrapportene benyttes videre i saken. For MAIB var det bare fire svar, og det ble ikke for dette programmet generert en individuell rapport (laveste antall svar for rapportgenerering fra NOKUT er fem).
Resultater
Studiebarometeret består av en rekke spørsmål omkring ulike aspekter ved studiekvalitet. Noen spørsmål går igjen ved hver gjennomføring, mens det også gjerne er et spesialfokus som endres hyppig. I 2023 var det (ikke overraskende) tatt med et batteri om bruk av kunstig intelligens (KI).
Standardspørsmålene er innenfor ulike kategorier som undervisning, vurdering, læringsmiljø etc. Gjennomsnittsverdiene for svar på spørsmål innenfor en kategori gjøres om til en indeksverdi som skal uttrykke status for studieprogrammet innenfor det aktuelle kvalitetsområdet. Måleskalaen går typisk fra 1-5 der 5 er et uttrykk for at respondenten er svært fornøyd med tilstanden.
Vedlagt i saken er institusjonsrapporten for NIH, og endringene fra 2023 er litt blandet. Noe er bedret og noe er dårligere enn året før. NIH skårer ellers jevnt over bedre enn det nasjonale gjennomsnittet på 3 av 7 indikatorer i tillegg til at overordnet tilfredshet ligger over landsgjennomsnittet.
Tilknytning til arbeidslivet er som for SB2022 den indikatoren NIH skårer dårligst på, selv om den på institusjonsnivå er 0,2 poeng bedre enn ved forrige måling. Indikatorverdien på 3,2 er likt med landsgjennomsnittet. Indikatoren utgjøres av fem konkrete spørsmål/påstander. Teksten på disse er:
- Jeg får god informasjon om hvordan kompetansen min kan brukes i arbeidslivet
- Jeg får god informasjon om hvilke yrker/bransjer som er relevante for meg
- Jeg får innføring i hvordan jeg kan formidle min egen kompetanse til potensielle arbeidsgivere
- Representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen (f.eks. som gjesteforelesere/kursholdere)
- Det er muligheter for å jobbe med prosjekter/oppgaver i samarbeid med arbeidslivet
Tidsbruk på studier har vært en gjentagende utfordring for institusjonen relativt til sektoren. NIHs studenter bruker liten tid på studiene sammenlignet med en gjennomsnittlig student i Norge. Her var det fremgang å spore i 2022 etter en liten dipp i 2021, men en ny negativ utvikling i undersøkelsen for 2023 (totalt 4,8 timer i uka).
Kunnskapsdepartementet har vært opptatt av heltidsstudenten, og har i mange år vist misnøye med for lav tidsbruk. Det er så langt vi kjenner til ikke forskningsmessig belegg for å si at det er en direkte kausalsammenheng mellom tidsbruk og oppnådd læringsutbytte1. Mye av forskningen som er gjort på dette er knyttet til spesielle kontekster som ikke gir grunnlag for å trekke bastante generaliserte slutninger. Det kan også stilles spørsmål ved om målingen i studiebarometeret klarer å fange alle studierelevante aktiviteter.
Om vi legger til grunn et perspektiv om at tid brukt til effektivt læringsarbeid kan bidra til større grad av læring, er det allikevel ikke urimelig å se på hvordan studiene er organisert og hvilke krav vi stiller til våre studenter. Det er utvilsomt rom for økt tidsbruk til studier.
At studenter ved NIH jobber mye, har ikke spesielt stor betydning for studieinnsatsen. Grensa for når arbeid går ut over studieinnsats antydes å ligge mellom 15-20 timer. En regresjonsanalyse gjort med utgangspunkt i Studiebarometeret 2019 konkluderte med at en time arbeid reduserte ukentlig studietid med kun ca. 5 minutter.
Oppfølging
Programspesifikke rapporter er sendt til institutt- og programledelse, samt lastet opp i NIHs dokumentarkiv i forbindelse med at NOKUTs sperrefrist for offentliggjøring av data fra Studiebarometeret gikk ut 15. februar.
I styresak 11/20 (STY-11/20) ble Studiebarometeret og rapport fra arbeidsgruppa som ble nedsatt av SU fulgt opp med konkrete krav til oppfølging av resultater fra undersøkelsen. I tillegg til at rapporten fra arbeidsgruppa skulle følges opp på institutt- og programnivå, ble det også vedtatt terskelverdier som automatisk trigger krav til oppfølging. Vedtaket i styret på dette punktet var:
Styret ønsker at indeksresultater fra Studiebarometeret på institusjons- eller programnivå med en absolutt verdi lavere enn 3.0 skal utløse krav om konkret oppfølging fra NIH og/eller aktuelt fagmiljø.
Styret ønsker at indeksresultater fra Studiebarometeret på institusjons- eller programnivå med negative avvik på 0,4 eller mer sammenlignet med landsgjennomsnittet skal utløse krav om konkret oppfølging fra NIH og/eller aktuelt fagmiljø.
Når det gjelder indeksverdiene på institusjonsnivå var det ingen verdier lavere enn 3.0 denne gangen. NIH lå heller ikke under landsgjennomsnittet på noen indekser.
Indikatoren Tilknytning til arbeidslivet viser at BAFL, BATI, BATHP og MAIM skårer under de styrevedtatte terskelverdiene. Disse skal da i henhold til styrets vedtak følges opp i aktuelt fagmiljø. Bachelor i friluftsliv skårer også under terskelverdiene på flere av de andre indikatorene.
Bachelor i friluftsliv (BAFL) har nylig revidert sitt studieprogram og gjort store endringer. Det kan på bakgrunn av dette være formålstjenlig at programmet ikke blir avkrevd ytterligere oppfølging på de aktuelle punktene. Dersom SU ønsker en oppfølging fra BAFL kan det f.eks. være et krav om en redegjørelse for hvordan man i revisjonsarbeidet med ny bachelor har jobbet med de punktene som skårer under kritiske verdier i Studiebarometeret 2023.
Vedtak SU-sak 15/24:
SU tar saken til orientering og ber om at resultatene fra Studiebarometeret 2023 følges opp gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet på institutt- og programnivå.
SU ber om at følgende områder spesielt vektlegges i oppfølgingen:
BATHP, BATI og MAIM følger opp resultatet fra indeksen «Tilknytning til arbeidslivet» i Studiebarometeret 2023 og rapporterer skriftlig til SU innen 1. juni 2024.
BAFL følger opp og rapporterer på alle verdier under terskelverdiene satt av styret.
SU-sak 16/24 Utlysning av satsningsmidler til utvikling av utdanningskvalitet
Innledning
Studieutvalget (SU) har i en årrekke tildelt satsningsmidler til utvikling av undervisningskvalitet. Det har opp gjennom årene vært noe ulik innretning på utlysningen, men siden 2020 (SU-28/20) har følgende overordnede krav til prosjektene vært gjeldende:
Utvikle, prøve ut og evaluere nyskapende studentaktive læringsformer og tilhørende vurderingsformer
Skape godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer
Dokumentere, dele og spre ny kunnskap, praksiser og erfaringer med overføringsverdi til andre emner/studieprogrammer ved NIH (og andre utdanningsinstitusjoner)
I tillegg til disse generelle føringene har SU ofte valgt å gjøre spesielle prioriteringer, gjerne knyttet til handlingsplan og liknende dokumenter. På denne måten kan tildelingen fra SU gi et direkte bidrag til utvikling av undervisningskvalitet i tråd med de målene NIH har satt på området.
I lys av at KI ble et veldig aktuelt tema for et drøyt år siden kan det være interessant for SU å spisse utlysningen mot utprøving av KI i ulike pedagogiske sammenhenger. Fra et studentperspektiv har det i flere runder vært ytret ønske om i større grad å kunne bli involvert i og bidra til vellykkede prosjekter. NIHLS anbefaler at begge disse elementene hensyntas i kommende utlysning.
Inneværende handlingsplan har flere punkter som støtter opp under en slik prioritering:
- Systematisk involvere studenter i revisjon av emner og programmer
- Legge til rette for studentdrevne prosjekter og initiativer
- Forberede medarbeiderne og studenter på den økte betydningen av kunstig intelligens og teknologisk transformasjon innen høyere utdanning
Status for KI er kort oppsummert i O-sak og levner liten tvil om at fagmiljøene og studentene ved NIH har mye å hente på å ta i bruk KI i større grad i undervisning og læringsprosesser.
Spesielt det siste punktet er relevant, men i NIHLS ser vi for oss at studentene kan involveres både i utforming av prosjektsøknad og gjennomføring av prosjektene, samt at de i etterkant av prosjektgjennomføring kan bidra til å komme med innspill til hvordan emneplaner (læringsutbytte, vurderingsformer og arbeidsformer) kan revideres på bakgrunn av prosjektresultater.
NIHLS anser det som viktig med bred involvering av fagmiljøene slik at utlysningen også motiverer til prosjekter med lavere budsjetter. På denne måten kan vi klare å utforske ulike problemstillinger på tvers av instituttene, og kan få en større bredde i kunnskapsutviklingen. Vi vil også anbefale at studentinvolvering i en eller annen form kreves.
Vedtak SU-sak 16/24:
SU ber om at det lyses ut midler til utvikling av undervisningskvalitet innenfor de rammer som er skissert i saksframlegget. I tildelingen vil SU prioritere prosjekter som
- utforsker mulighetene knyttet til bruk av KI i undervisning, vurdering og læringsaktiviteter
- aktivt involverer studenter i planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjektet
Totalbudsjett for ett enkeltprosjekt bør ikke overstige kr 20 000.
SU-sak 17/24 Endring i opptakskrav FLD 1 og FLD 2
Rangering av søkere til Friluftsliv deltid 1 og Friluftsliv deltid 2 samsvarer i dag ikke med ‘Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole’, og må derfor endres. Erfaringsmessig har det vært flere søkere enn studieplasser til disse to studiene, og eksisterende praksis har vært å foreta en prioritering.
Programleder Jannicke Høyem har kvalitetssikret forslaget under med Studieseksjonen.
RETNINGSLINJER FOR OPPTAK FRILUFTSLIV DELTID DEL 1 (FLD1)
Opptakskrav:
Generell studiekompetanse (GSK) eller realkompetanse
Rangeringsregler:
Du rangeres på bakgrunn av karakterer fra VGO
Dersom flere søkere har samme poengsum, blir eldste søker rangert først
RETNINGSLINJER FOR OPPTAK FRILUFTSLIV DELTID DEL 2 (FLD2)
Opptakskrav:
Generell studiekompetanse (GSK) eller realkompetanse
Fullført 30sp innen friluftsliv
Rangeringsregler:
Du rangeres på bakgrunn av karakterer fra 30sp innen friluftsliv
Dersom flere søkere har samme poengsum, prioriteres Ssøkere med minimum 12 måneders relevant arbeidserfaring (100 % stilling) innen friluftsliv blir foretrukket i opptaket. Praksis må dokumenteres med gyldig arbeidsattest. Les mer om arbeidsattest.
Dersom flere søkere har samme poengsum og min. 12 måneders arbeidserfaring, blir eldste søker rangert først.
Til orientering gjennomføres Friluftsliv deltidsstudiet, del 1 (FLD1) neste studieår (2024-2025), men ikke Friluftsliv deltidsstudiet, del 2 (FLD2).
Vedtak SU-sak 17/24:
SU vedtar de nye retningslinjene for opptak og rangering ved FLD1 og FLD2.
SU-sak 18/24 Tilgjengeliggjøring av sensorveiledninger (fra forrige møte)
I SU-møte 2, sak 13/24 ble Tilgjengeliggjøring av sensorveiledninger diskutert. Saken ble på grunn av tidsnød ikke ferdig konkluder og vedtak fattet. Saken legges derfor ved på nytt.
Det står i UH-loven §5.3 (3) «Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt». Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Kapittel 5. Klage - Lovdata
Sensorveiledningen er også omtalt i NOU 2020: 3 - regjeringen.no. Kort oppsummert sier den at institusjonen selv definerer hvordan publiseringen skal gjøres.
Sensorveiledningen er omtalt i Forskrift for NIH Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole - Kapittel VI. Eksamen - Lovdata §36; - 8.
Det skal utarbeides sensorveiledning for alle vurderingsformer.
Sensorveiledningen skal gjøres tilgjengelige for kandidatene rett i etterkant av sensurfrist.
Dagens praksis på NIH:
Det ser ikke ut til at SU har behandlet spørsmålet om hvor sensorveiledning skal ligge tidligere, men etablert praksis er at den er publisert på følgende måte på nih.no, i tillegg til i WISEflow;
Eksempel; Bachelor i Sport Management - Norges Idrettshøgskole (nih.no)
Ved en runde i sektoren, ser vi dette løses det på ulike måter.
Ev. endringer i publisering fremover?
Problemstillingen vi må ta videre er hvor skal sensorveiledningen ligge fremover. Det er en del eksamener som skal lages, og en instituttleder melder at det er krevende i enkelte emner å lage nye oppgaver. Vi har også hatt tilfeller med at eksamensoppgaver er nokså like tidligere eksamener, og «fasiten» er funnet på nett.
Det er tolkningen av «gjøres tilgjengelig for kandidatene» som det ønskes at det skal ses på, og hva dette skal bety på NIH.
Begrunnelsen for at sensorveiledningen er blitt lagt ut er også at studenter skal kunne lære av tidligere eksamener og sensorveiledninger. Ved å ikke legge ut eksamener på nih.no må en vurdere verdien av denne læringen opp mot andre problemstillinger.
Ut fra dette er det flere alternativer for tilgjengeliggjøring (i tillegg til i WISEflow i de eksamener som legges der);
- Publisere sensorveiledningen i emnet på Canvas.
- Publisere sensorveiledningen KUN i WISEflow for eksamener som leveres der.
- Publisere sensorveiledning på nih.no, men avpubliseres innen gitt tid eksempelvis ett år. Med god digital kompetanse kan en likevel kunne finne en slik oppgave så lenge den er publisert.
- Skille mellom generiske og spesifikke sensorveiledninger. Ved eksamener som potensielt gis med få års mellomrom skal den spesifikke delen av sensorveiledningen ikke publiseres, men eksamenskandidatene må ha tilgang til den (etter eksamen), f.eks. ved å få den på forespørsel fra emneansvarlig/andre løsninger.
- Ha en unntaksordning for emner/eksamener der det er utfordrende å stille nye eksamensspørsmål, se hvordan UIO gjør det: Sensorveiledninger - For ansatte - Universitetet i Oslo (uio.no)
- Fortsetter med dagens løsning, men tydelig informere om praksis med at tidligere sensorveiledninger ligger ute. Gjenbruk av oppgaver kan da ikke forekomme.
Ved 1, 2 og delvis 3 vil ikke studentene ha tilgang til tidligere oppgaver og eksamen som en læring.
Punkt 4 vil medføre noe merarbeid for biblioteket, samt at sensorveiledningen må deles opp i generell og spesifikk del.
Ved alle disse alternativene kan studenter selv velge å flytte dokumentene slik at de er tilgjengelig for alle. Vi kan ikke sikres oss at publiserte sensorveiledninger ikke ligger tilgjengelig på nett eller deles mellom studenter. Et alternativ kan være at sensorveiledningen ligger fysisk tilgjengelig på et kontor i en periode. Det bør i så fall være emneansvarlig som er ansvarlig for dette.
STA har i forkant av utsatt eksamen informert emneansvarlige om dagens praksis med at sensorveiledningene ligger på nih.no. Fremover er det uansett viktig å informere nye emneansvarlige om den praksisen NIH lander på vedrørende sensorveiledninger.
Administrasjonen har ikke så mange “meninger” rundt dette, men er opptatt av at likebehandlingsprinsippet står høyt. I diskusjonen i FL og SU er det viktig at det hensynet ivaretas.
FL diskuterte saken 23. januar. Det kom ingen entydig anbefaling fra FL. Utgangspunktet er at en ikke skal gjenbruke eksamen, men enkelte fagmiljø viste til at det kan være krevende å finne nye eksamensoppgaver. Det nærmeste FL kom frem til var punkt 5), der det kan gis unntak for enkelte eksamener å legge ut veiledningen på nih.no. Det bør da diskuteres hvordan disse sensorveiledningene enklest skal bli tilgjengeliggjort.
Vedtak SU-sak 18/24:
SU diskuterer saken i møtet. Sensorveiledninger kan være nyttig for studentene. Studentene ønsker seg minst mulig unntak fra publisering. Det bør være noen muligheter for unntak. Problemet virker ikke å være veldig omfattende. Det gis uttrykk for at det kan være forskjeller på «vage» og veldig tydelige/detaljerte sensorveiledninger. For mye fasitpreg vil kunne redusere studentenes læringsutbytte. Administrativ oppfølging kan bli en utfordring dersom vi gjør dette veldig fleksibelt.
Dersom det skal åpnes for unntak må det utvikles tydelige kriterier for dette.
Flertallet i SU lander på alternativ 6. i saksframlegget.
SU-sak 19 /24 Lukket sak 4.gangs forsøk på eksamen
Sakspapirer sendes til SU-medlemmer som deltar i møtet.
SU-sak 20 /24 Lukket sak 4.gangs forsøk på eksamen
Sakspapirer sendes til SU-medlemmer som deltar i møtet.