STUDIEUTVALGET
Møte tirsdag 6. februar 2024 kl. 1100-1230 på Helgeren
Til stede: Elin Kolle (leder), Jørgen Weidemann Eriksen (ILF), Annika Bodemar (IIS), Tron Krosshaug (IIM), Bjarne Rud (IFP), Ole Dalene Holst (studentrepresentant), Heidi Linn (studentrepresentant), Anja Rynning Veum (sekretær)
Andre til stede: Johnny Berre (referent), Grethe Nilsen (STA), Beate Torset (STA)
Saksliste:
SU-sak 3/24 O-saker:
SU-sak 4/24 LUKKET 4.gangs forsøk til eksamen.
SU-sak 5/24 Supplerende opptakskrav for innpass til andreåret på Bachelor i trening, helse og prestasjon (BATHP)
SU-sak 6/24 Endringer i programplan Master i idrett og samfunnsvitenskap (MAIS), studieretning pedagogikk
SU-sak 7/24 Endring av programplan Master i idrett og samfunnsvitenskap – idrettspsykologi
SU-sak 8/24 Endring i programplan Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi (BATI)
SU-sak 9/24 Endring i programplan Bachelor Sport Management (BASP)
SU-sak 10/24 Opprettelse av studieprogram – videreutdanning i kroppsøving
SU-sak 11/24 Fast ukenummer for utdanningsdagen
SU-sak 12/24 Revisjon av NIHs kvalitetssikringssystem for utdanning
SU-sak 13/24 Tilgjengeliggjøring av sensorveiledninger
Vedtak:
SU-sak 3/24 O-Saker
- Gjennomgang av protokollen fra SU-møtet 28. nov, samt saker på sirkulasjon
- Gjennomgang av saksliste og oppfølgingssaker fra forrige SU-møte. Den datoen som ble oppgitt til SU-møte i påsken må endres (tentativt satt til 21. mars kl. 1400).
- Aktuelle saker fra FL
- Muntlig orientering ved prorektor om aktuelle saker som er diskutert i FL. Ansvar for utdanningsdagen flyttes i større grad over til instituttene med NIHLS som sekretær.
- Orienteringer fra læringsmiljøutvalget blir fast O-sak i SU
- Det blir orienteringer til SU fra LMU etter at de har hatt møter. Styrke informasjonsflyten til SU om læringsmiljøsaker.
- NIHs handlingsplan 2024
- Stramme opp gjennomføring av programutvalgsmøter. Arbeidslivstilknytning i PU-møter. KI-møte/opplæring for studentene med til sammen 10 studenter. Bra faglig innhold og struktur. Ble gjort opptak. Handlingsplan blir førende for en del saker som tas opp i SU i løpet av året.
SU-sak 4/24 LUKKET 4. gangs forsøk til eksamen
Saken sendes ut på e-post til deltagere i møtet.
SU-sak 5/24 Supplerende opptakskrav for innpass til andreåret på Bachelor i trening, helse og prestasjon (BATHP)
Programleder(e) THP ønsker å øke tilfanget av mulig kvalifiserte søkere for innpass 2BATHP til å inkludere studenter som har tatt PT årsenhet (60 sp) på NIH eller andre høyskoler. PT årsstudium vil da være definert som en årsenhet med emner på universitets- og høgskolenivå som må inneholde minimum:
- Treningslære, 10 sp
- Anatomi, fysiologi eller biomekanikk, 10 sp
- PT som yrke/aktivitetsemner, 10 sp
Andre emner som kan inngå (30 sp omfang)
- Naturvitenskapelig emner (anatomi, fysiologi, biomekanikk)
- Ernæring
- Fysisk aktivitet og helse
- Idrettspsykologi
- Helsekommunikasjon/coaching
Endringen vil kunne gi større søkertilfang og mulighet til å fylle opp ledige plasser fra 1BA (pga. frafall m.m.). Videre vil det gi PT-studenter som ønsker bredere kompetanse mulighet for å bygge på til bachelorgrad, og NIH vil også møte det som kan bli fremtidens bransjekrav for PT-utdanning.
Gjeldende opptakskrav for innpass til 2BATHP er idretts årsenhet (inkl. minimum 10 sp hhv. treningslære, samfunnsvitenskapelige emner og aktivitetsemner). Søkere med PT årsenhet vil søke på like vilkår som søkere med idrett årsenhet.
Utfyllende og bakgrunn m.m. kan leses i vedlegget.
Vedtak SU-sak 5/24:
SU støtter forslag om PT årsstudium med foreslått fagkrav som nytt opptakskrav til 2BA THP
SU-sak 6/24 Endringer i programplan Master i idrett og samfunnsvitenskap (MAIS), studieretning pedagogikk
Det foreslås noen mindre endringer i programplan for Master i idrett og samfunnsvitenskap – pedagogikk. Av substansielle endringer er det en endring i opptakskrav, der det handler om nytt kulepunkt i tillegg til allerede eksisterende fordypningskrav
- bachelor i spesialpedagogikk, barnehagelærer eller andre pedagogiske fag
Videre foreslås læringsutbyttene under kunnskap endret gjennom at flere eksisterende læringsutbytter tas bort, og det gjøres et par tekstlige og innholdsmessige justeringer.
Det vil også bli gjort endringer i emneporteføljen knyttet til programmet. Disse endringene ligger innenfor programleders fullmakter å godkjenne.
Gammel og ny programplan er vedlagt saken.
Vedtak SU-sak 6/24:
SU godkjenner foreslåtte endringer i fordypningskrav og læringsutbytte for master i idrett og samfunnsvitenskap – pedagogikk.
SU ber fagmiljøet se nærmere på formuleringen av det tredje kulepunktet under kunnskapsmålene i læringsutbytte for fordypningen slik at det er tydelig at det handler om eksempler på fagområder, samt å vurdere om begrepet habilitering bør komme inn i tillegg til rehabilitering.
SU-sak 7/24 Endring av programplan Master i idrett og samfunnsvitenskap – idrettspsykologi
Forslagene innebærer endring av innhold i for idrettspsykologiløpet/fordypningen, se vedlagte programplan. Siden opptak er likt som før, er også de fleste fag felles med de andre fordypningene fortsatt (eks. metodefag).
Strukturen i masteren holdes relativt uendret.
Det som i hovedsak endres er at MA470 høstsemester (i dag) erstattes av idrettspsykologi i et engelsk emne «Motivation, sport & performance».
Tidligere MA470 flyttes til våren og reduseres fra 15SP til 10SP fordi motivasjon er tatt ut. Nytt emnenavn blir Avansert idrettspsykologi.
MA475 Prosjektdesign i arbeidslivet 20 sp går ut og erstattes av MA470 i ny form og 5SP prosjektplan og 5SP arbeidslivserfaring.
Strukturen i programmet forblir den samme og vil ikke gi mer undervisningsbyrde.
Justering av programplan og emneplaner som endres ligger vedlagt.
Detaljer for emnene finnes i vedlegg.
Vedtak SU-sak 7/24:
SU vedtar justering av programplan for Master i idrett og samfunnsvitenskap - idrettspsykologi.
SU savner studentstemmen i revisjonsarbeidet, og ber om at dette kommer tydelig frem i framtidige programendringssaker som skal vedtas i SU.
SU-sak 8/24 Ny studiemodell for bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi (BATI)
Innledning
Fagmiljøet tilknyttet BATI ønsker å gjøre noen endringer i studieprogrammet. Den største endringen består i å fjerne det fordypningsvalget som ligger i dagens modell, der du som student velger en studieretning på andreåret, enten trenerrollen (TRE) eller idrettspsykologi (IDRP). Fra opptaket høst 2024 skal denne valgmuligheten fjernes.
Endringen innebærer at studentene vil få en større grad av fleksibilitet med tanke på valg av emner på tvers av disse retningene. Tilknytning til praksisfeltet styrkes gjennom at yrkespraksis gjøres obligatorisk. Alle studentene på programmet vil etter endringen ha mulighet til å få trenerlisens (forutsatt at de oppfyller kravet til dokumentert trenerpraksis) fra sine respektive særforbund. I dagens ordning vil kun de som velger trenerrollen være kvalifisert.
Ny modell innebærer justeringer av læringsutbytter på programnivå, og mindre endringer på emnenivå (sammenslåing av TI303 og TI307 til et 10 studiepoengs emne). Endringen vil skape større forutsigbarhet for fagmiljøet med tanke på planlegging og gjennomføring av undervisning.
Ny studiemodell (vedlegg): Bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi (BATI)
Programplan og læringsutbyttematrise følger som vedlegg til saken.
Vedtak SU-sak 8/24:
SU vedtar ny studiemodell for bachelor i trenerrollen og idrettspsykologi (BATI)
SU-sak 9/24 Endringer i programplan bachelor Sport Management (BASP)
Det foreslås endringer i programplanen til BASP. Formuleringen av læringsutbyttene foreslås justert og “spisset”, og det er gjort en jobb for å sikre at alle LUB-er dekkes av programmets emner.
Læringsutbyttematrise og justerte LUB-er er vedlagt. Endringer markert i gult.
Vedtak SU-sak 9/24:
SU vedtar de foreslåtte endringer av programplan for bachelor i Sport Management.
SU-sak 10/24 Opprettelse av studieprogram – videreutdanning i kroppsøving
Videreutdanning i kroppsøving er et videreutdanningstilbud på 30 studiepoeng bygd opp av fire emner som allerede er utviklet og eksisterende ved NIH. Emnene er 100 % nettbaserte og ble utviklet for å utgjøre et helhetlig videreutdanningstilbud, med lærere som underviser i kroppsøving uten fagutdanning som primær målgruppe. Programtilbudet og emnene ble utviklet etter tilslag på utlyste midler til «Fleksible utdanningstilbud» fra DIKU/Kompetanse Norge.
Emnene er utviklet over tid i prosjektperioden og nå ferdigstilt i henhold til utviklingsplanen. Fagmiljøet ønsker nå et formelt vedtak om opprettelse av dette tilbudet som studieprogram.
Grundig redegjørelse i henhold til «Retningslinjer for etablering av nye studier ved NIH», programplan og læringsutbyttematrise foreligger som vedlegg til saken.
Vedtak SU-sak 10/24:
SU vedtar opprettelse av studieprogram videreutdanning i kroppsøving (30 sp)
SU-sak 11/24 Fast ukenummer for utdanningsdagen
Utdanningsdagen har tidligere blitt vedtatt som tredje tirsdag i oktober. Av erfaring har det blitt noen misforståelser her, og det er ønskelig å konkretisere utdanningsdagen til en fast uke. Dette forenkler arbeidet for dem som blant annet jobber med timeplanen. For 2024 er utdanningsdagen uke 42.
Vedtak SU-sak 11/24:
SU vedtar at utdanningsdagen fast skal være tirsdag i uke 42.
SU-sak 12/24 Revisjon av NIHs kvalitetssikringssystem for utdanning
Innledning
NIHs håndbok for kvalitetssikring av utdanning (lenke) ble vedtatt av styret i desember 2019. Målene for kvalitetsarbeidet er forankret NIHs strategiske plan og det juridiske rammeverket for sektoren. Disse ble revidert i forbindelse med ny strategisk plan for NIH perioden 2021-2025.
NIH var senest igjennom et periodisk tilsyn fra NOKUT som ble avsluttet i 2021. Komiteens konklusjon i sin rapport var at institusjonens kvalitetsarbeid sikrer og videreutvikler utdanningskvaliteten. I sin kommentar sier de
«I sin vurdering av det systematiske kvalitetsarbeidet ved Norges idrettshøgskole har komiteen sett at institusjonen har et gjennomarbeidet kvalitetssystem, og at det er god sammenheng mellom kvalitetssystemet og høgskolens strategi. Kvalitetsarbeidet er forankret på alle nivå i organisasjonen. NIH har gode rutiner for å løse utfordringer og avvik på et lavt nivå, spesielt takket være en god møtestruktur med blant annet dialogmøter, studentsamtaler og klassens time. Komiteen mener at NIH har funnet en god balanse mellom det formelle og det uformelle kvalitetsarbeidet, og at denne balansen er hensiktsmessig med tanke på høgskolens størrelse og studenttall».
Tilsynsrapporten peker ikke på noen større mangler i vårt kvalitetsarbeid, der mye er forankret i NIHs håndbok for kvalitetssikring av utdanning. Det som var godt nok i går er imidlertid ikke nødvendigvis tilstrekkelig for videre kvalitetsarbeid i årene som kommer, og et sentralt element i god kvalitetskultur er å gjøre en vurdering av eksisterende praksis for å se etter mulige forbedringspunkter.
Mulige forbedringspunkter
I evalueringsrapporten framkommer også forslag til forbedringer i kvalitetsarbeidet, der det meste er eller er i ferd med å kvitteres ut. Et av forslagene til NOKUT som fortsatt kan forbedres noe handler om at fagmiljøets sammensetning og kompetanse bør komme tydeligere fram i rapporteringen til styret og SU.
NOKUT leverte i 2022 et notat med en gjennomgang av kvalitetsområder for studieprogram (ekstern lenke) i høyere utdanning. Her skisserer de mulige kvalitetsområder basert på sin tilnærming gjennom en students «læringsbane». Disse sammenfaller til dels med NIHs kvalitetsområder, men skisserer også alternativer.
Studentrepresentantene i NIHs styre har i forbindelse med styrets behandling av SU sin årsrapport til styret om utdanningskvalitet kommet med innspill om mangler i systemet. Innspillene handlet i større grad om oppfølging av systemet enn innhold, men gir også et grunnlag for å ta en gjennomgang av både oppbygging og oppfølgingsrutiner knyttet til kvalitetshåndboka. Studentene i styret pekte også på et ønske om større innflytelse i revisjon- og endringsarbeid knyttet til emner og programmer. Studentrådet som er opprettet ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsfag (ILF) ble i det samme møtet trukket frem som en positiv sak knyttet til bedre studentmedvirkning.
Gjennom de siste årene har både styret og SU gjort isolerte vedtak som ligger innenfor området utdanningskvalitet. Disse er ikke nødvendigvis reflektert i kvalitetshåndboka, og det bør vurderes om det er fornuftig med noen justeringer/presiseringer i kvalitetshåndboka på bakgrunn av vedtakene. For eksempel stilles det (etter vedtak i NIHs styre) krav til oppfølging av resultater i Studiebarometeret som ligger under gitte terskelverdier. Dette er ikke skriftliggjort i eksisterende kvalitetssystem.
Kvalitetssystemet har en del rollebeskrivelser, der mange er styrt av mandater og instrukser. Gjennom det løpende kvalitetsarbeidet er det oppdaget små feil og en del uklarheter i disse dokumentene. Det kan være på sin plass å ta en strukturert gjennomgang av disse tilhørende dokumentene med formål om å rette opp mangler og gjøre presiseringer der dette kan bidra til tydeliggjøring og at vi unngår misforståelser og ulike tolkinger av teksten.
Videre prosess
Med utgangspunkt i de mulige forbedringspunktene vil det være formålstjenlig å ta en gjennomgang av de sentrale deler av kvalitetshåndboka, der mulige forbedringspunkter indentifiseres og legges frem for SU til diskusjon. Endringer i kvalitetssystemet skal vedtas av NIHs styre i forbindelse med SU sin årsrapport om utdanningskvalitet mot slutten av året. Det vil være SU som foreslår endringene som styret i siste instans skal vedta. Endringsforslag bør komme som et resultat av en grundig behandling i SU.
En gjennomgang av kvalitetshåndboka bør i hovedsak se på og vurdere:
- nåværende inndeling i kvalitetsområder
- eksisterende kjerneprosesser
- oppdatering og presisering av tilhørende mandater og instrukser
- oppdatering av kvalitetshåndboka slik at den er i tråd med relevante styre- og SU-vedtak
Når det gjelder studentenes innspill om manglende oppfølging av håndboka handler det om graden av kontroll og byråkratisering vi ønsker i forbindelse med kvalitetsarbeidet, og vil være en separat diskusjon som eventuelt kan løftes parallelt med en gjennomgang av selve håndboka eller ved en senere anledning.
Erfaringene med studentråd og mulighetene for innføring av dette ved flere institutter bør også anses som en separat diskusjon, men med muligheter for at dette kan føre til endringer i kvalitetshåndboka på sikt. I første omgang bør erfaringene fra ILF deles med øvrige institutter, og tilsvarende modeller ev. testes ut der. Dette er svært aktuelt som tema på programledersamling denne våren.
Gjennomgangen av nåværende system bør være godt forankret både blant undervisere/programledere og studenter. En dedikert arbeidsgruppe bør stå for gjennomgangen av eksisterende kvalitetssystem og komme med begrunnede forslag til endringer. Dette legges frem for SU til diskusjon og videre oppfølging.
Sammensetting av arbeidsgruppe
NIH har en rekke studieprogrammer av ulikt omfang som skal forholde seg til en felles struktur i kvalitetsarbeidet. For å få inn synspunkter fra en bredde av programmene bør en arbeidsgruppe som utfører gjennomgangen ha en sammensetting som tar høyde for dette. Siden SU skal behandle endringsforslag formelt kan det være en løsning at arbeidsgruppa henter utdanningsfaglige deltakere utenfor SU.
Studentene har naturlig nok en stor interesse av at NIH sitt system for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studiene er godt tilpasset deres behov og kan derfor gjerne være godt representert i en slik gjennomgang.
En arbeidsgruppe vil f.eks. kunne bestå av to til tre faglig ansatte, to studenter og sekretariat fra studieavdelingen.
Vedtak SU-sak 12/24:
SU ønsker en gjennomgang av NIHs håndbok for kvalitetssikring av utdanning med tilhørende mandater og instrukser. Konklusjoner fra gjennomgangen og eventuelle endringsforslag skal legges frem for SU til diskusjon.
SU ber prorektor/studiesjef nedsette en arbeidsgruppe som skal gjennomgå kvalitetssystemet. Arbeidsgruppa skal jobbe etter følgende mandat:
Arbeidsgruppa bes om å gjennomgå NIH kvalitetssystem for utdanning og spesielt legge vekt på følgende områder
- vurdering av vår nåværende inndeling i kvalitetsområder
- vurdering av eksisterende kjerneprosesser
- justering av sentrale mandater og instrukser
- relevante styre- og SU-vedtak som ikke er en del av nåværende systembeskrivelse
Gjennomgangen skal resultere i en kort skriftlig rapport med konkrete forslag til endringer. Rapporten skal ferdigstilles før 1. mai.
SU-sak 13/24 Tilgjengeliggjøring av sensorveiledninger
Det står i UH-loven §5.3 (3) «Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt». Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) - Kapittel 5. Klage - Lovdata
Sensorveiledningen er også omtalt i NOU 2020: 3 - regjeringen.no. Kort oppsummert sier den at institusjonen selv definerer hvordan publiseringen skal gjøres.
Sensorveiledningen er omtalt i Forskrift for NIH Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole - Kapittel VI. Eksamen - Lovdata §36-8.
Det skal utarbeides sensorveiledning for alle vurderingsformer.
Sensorveiledningen skal gjøres tilgjengelige for kandidatene rett i etterkant av sensurfrist.
Dagens praksis på NIH:
Det ser ikke ut til at SU har behandlet spørsmålet om hvor sensorveiledning skal ligge tidligere, men etablert praksis er at den er publisert på følgende måte på nih.no, i tillegg til i WISEflow;
Eksempel; Bachelor i Sport Management - Norges Idrettshøgskole (nih.no)
Ved en runde i sektoren, ser vi dette løses det på ulike måter.
Ev. endringer i publisering fremover?
Problemstillingen vi må ta videre er hvor skal sensorveiledningen ligge fremover. Det er en del eksamener som skal lages, og en instituttleder melder at det er krevende i enkelte emner å lage nye oppgaver. Vi har også hatt tilfeller med at eksamensoppgaver er nokså like tidligere eksamener, og «fasiten» er funnet på nett.
Det er tolkningen av «gjøres tilgjengelig for kandidatene» som det ønskes at det skal ses på, og hva dette skal bety på NIH.
Begrunnelsen for at sensorveiledningen er blitt lagt ut er også at studenter skal kunne lære av tidligere eksamener og sensorveiledninger. Ved å ikke legge ut eksamener på nih.no må en vurdere verdien av denne læringen opp mot andre problemstillinger.
Ut fra dette er det flere alternativer for tilgjengeliggjøring (i tillegg til i WISEflow i de eksamener som legges der);
- Publisere sensorveiledningen i emnet på Canvas.
- Publisere sensorveiledningen KUN i WISEflow for eksamener som leveres der.
- Publisere sensorveiledning på nih.no, men avpubliseres innen gitt tid eksempelvis ett år. Med god digital kompetanse kan en likevel kunne finne en slik oppgave så lenge den er publisert.
- Skille mellom generiske og spesifikke sensorveiledninger. Ved eksamener som potensielt gis med få års mellomrom skal den spesifikke delen av sensorveiledningen ikke publiseres, men eksamenskandidatene må ha tilgang til den (etter eksamen), f.eks. ved å få den på forespørsel fra emneansvarlig/andre løsninger.
- Ha en unntaksordning for emner/eksamener der det er utfordrende å stille nye eksamensspørsmål, se hvordan UIO gjør det: Sensorveiledninger - For ansatte - Universitetet i Oslo (uio.no)
- Fortsetter med dagens løsning, men tydelig informere om praksis med at tidligere sensorveiledninger ligger ute. Gjenbruk av oppgaver kan da ikke forekomme.
Ved 1, 2 og delvis 3 vil ikke studentene ha tilgang til tidligere oppgaver og eksamen som en læring.
Punkt 4 vil medføre noe merarbeid for biblioteket, samt at sensorveiledningen må deles opp i generell og spesifikk del.
Ved alle disse alternativene kan studenter selv velge å flytte dokumentene slik at de er tilgjengelig for alle. Vi kan ikke sikres oss at publiserte sensorveiledninger ikke ligger tilgjengelig på nett eller deles mellom studenter. Et alternativ kan være at sensorveiledningen ligger fysisk tilgjengelig på et kontor i en periode. Det bør i så fall være emneansvarlig som er ansvarlig for dette.
STA har i forkant av utsatt eksamen informert emneansvarlige om dagens praksis med at sensorveiledningene ligger på nih.no. Fremover er det uansett viktig å informere nye emneansvarlige om den praksisen NIH lander på vedrørende sensorveiledninger.
Administrasjonen har ikke så mange “meninger” rundt dette, men er opptatt av at likebehandlingsprinsippet står høyt. I diskusjonen i FL og SU er det viktig at det hensynet ivaretas.
FL diskuterte saken 23. januar. Det kom ingen entydig anbefaling fra FL. Utgangspunktet er at en ikke skal gjenbruke eksamen, men enkelte fagmiljø viste til at det kan være krevende å finne nye eksamensoppgaver. Det nærmeste FL kom frem til var punkt e), der det kan gis unntak for enkelte eksamener å legge ut veiledningen på nih.no. Det bør da diskuteres hvordan disse sensorveiledningene enklest skal bli tilgjengeliggjort.
Diskusjonssak: SU startet diskusjon av saken i møtet, men ble ikke ferdig. Studentene ga uttrykk for at sensorveiledninger er til stor hjelp i eksamensforberedelser.