Julius Z. Strömberg

• Strömberg, Julius Zackarias; Fahlen, Josef & Strittmatter, Anna-Maria (2025). Mapping values in sport clubs: towards a conceptual typology for understanding the bettering of grassroots sport governance. European Sport Management Quarterly. ISSN 1618-4742. s. 22–22. doi: 10.1080/16184742.2025.2582559. Fulltekst i vitenarkiv
• Strittmatter, Anna-Maria; Horbel, Chris; Traberg, Josephine; Strömberg, Julius Zackarias; Bodemar, Gun Annika Viola & Grønkjær, Allan B. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2024). Prioritization of the Sustainable Development Goals in the sustainability transition process of sport organizations: national strategies and sport managers’ perspectives. German Journal of Exercise and Sport Research. ISSN 2509-3142. 55, s. 94–103. doi: 10.1007/s12662-024-00985-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study explores the relevance, and applicability, of the Sustainable Development Goals (SDGs) in relation to Norwegian sport organizations’ sustainability transition. The following research questions guided the study: (1) How do National Sport Governing Bodies (NGBs) strategically address and prioritize SDGs and why? (2) How does the strategic prioritization of SDGs align with sport managers’ perspectives? (3) What does their prioritization of SDGs imply about the progress of sustainability transition within the Norwegian sports sector? The qualitative study is based on three interviews with directors in NGBs, document analysis of 11 strategy documents by six NGBs’ and essays produced by 82 sport managers representing the respective NGBs. Data analysis was informed by neo-institutional theory and the waves of sustainability transition framework. In our sample, spanning a diverse range of sports, we observed that 10 different SDGs are seen as relevant for NGBs from a strategy perspective, while sport managers prioritized eight. There is a strong alignment between national strategies and sport managers’ perspectives which is explainable through coercive, mimetic and normative pressures within the organizational field of sports. This further demonstrates that SDG prioritization is linked to the sport political context. While the alignment of prioritization from different perspectives provides a solid foundation for advancing sustainability work, the missing link between the SDGs and organizational goals with concrete suggestions for measures witnesses that Norwegian sport organizations are still in the infancy of sustainable transition.

Se alle arbeider i NVA

• Strömberg, Julius Z. (2026). "More than a Club - Other than Sports”: Sport Clubs’ Interpretations of their Changing Role and Enactment of Wider Social Responsibilities. EASS & ISSA Conference 2026. doi: https:/www.jyu.fi/en/events/responsibilities-and-responses-of-sport-in-contemporary-society-2026. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sport clubs are increasingly expected to assume wider social responsibilities that extend beyond traditional sport activities and competition (Waardenburg, 2016). In a competitive and professionalized environment, many clubs now develop supplementary, community-oriented activities to reach new audiences and legitimize their actions (Nowy & Breuer, 2019; Nagel et al., 2026). The study explores the shift toward more extrinsically motivated aims and the organizational consequences this may entail for club governance. It examines what types of activities clubs implement beyond sport (ii) and how those involved interpret and experience this expansion of roles and responsibilities (ii). The analysis is informed by institutional theory, highlighting how clubs’ dependence on peers and their striving for legitimacy shape organizational change (DiMaggio & Powell, 1983). Such efforts do not always emerge through deliberate planning but through the everyday “muddling through” of practices that gradually reshape structures and expectations (Fahlén & Stenling, 2019). This development can trigger a ratcheting process in which small adaptations accumulate and expand organizational capacity over time (Sam & Ronglan, 2016). Empirically, the study draws on strategy documents, club handbooks, and interviews with representatives in 25 Norwegian sport clubs. It is currently on its analytical stage, and final findings will be presented at the conference. Preliminary findings indicate that sport clubs increasingly view social responsibility as integral to their identity yet struggle to balance expanding expectations with scarce resources of volunteer‑based, non‑profit organizations. The study contributes by highlighting how broader societal demands reshape the governance and everyday practices of the contemporary sport club

• Strömberg, Julius Zackarias (2025). Reisebrev fra forskeropphold på New Zealand: Store forskjeller på idrett og friluftsliv. doi: https:/www.nih.no/om/aktuelt/bloggen/2025/reisebrev-fra-forskeropphold-pa-new-zealand-store.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Erikstein-Midtbø, Gjermund; Gjestvang, Christina; Strömberg, Julius Zackarias & Sofienlund, Lage (2025). Hvordan bygge et godt idrettslag? Med Lage Sofienlund, Konnerud IL og Julius Strömberg. doi: https:/www.nih.no/om/aktuelt/podden/2025/vi-treng-meir-aktivitet-for-barn-som-berre-skjer.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva trenger vi mer av i norsk idrett? Lage Sofienlund er både trener for Kristine Stavås Skistad som jakter VM-gull i Granåsen, og den yngste gruppa i Konnerud IL Ski. Sofienlund mener for mange barn og ungdom driver med aktivitet fordi voksne har en plan om hvor gode de skal bli eller hva de skal oppnå. Han vi se mer av aktiviteten der barn bare kommer på trening fordi treninga i seg selv er morsom og ikke skal noe sted. I episoden forteller han om filosofien til Konnerud IL. Om hvordan de jobber for å bety noe i lokalsamfunnet, hvordan de fordeler trenerressurser og hvorfor de ikke vil at barna skal bestemme seg for en idrett før i 2.klasse. Du hører også stipendiat Julius Strömberg som forsker på styresett og organisering i idrettslag og klubber.

• Strömberg, Julius Zackarias; Strittmatter, Anna-Maria & Fahlen, Josef (2025). Volunteering is (not) dead? The promises and pitfalls of professionalization within the governance of the voluntary sport club. SVEBI 2025. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper focuses on the two central meaning systems existing and affecting the practices and structures within modern grassroots sport, namely voluntarism and professionalism – and how they, despite differences, coexist and conjoins within sport club organization. This theme is one of the most enduring within the scholarly discourse in sport management, and we aim to discuss and showcase how the logics’ interdependence continues to shape grassroots sport and how they remain the key processes that shape how sport clubs are being lead, organized and practiced. The aim is to understand how professionalization processes impact voluntary ideals and practices in the governance of voluntary sports.

• Strömberg, Julius Zackarias (2024). Trenger vi virkelig en nasjonalpark i Østmarka? doi: https:/www.nih.no/om/aktuelt/bloggen/2024/trenger-vi-virkelig-en-nasjonalpark-i-ostmarka.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirby, Seth I. & Strömberg, Julius Zackarias (2024). Pro and semi-pro trail runners: An examination of the leisure experiences at ultra running events in Northern Europe. LSA 2024. Fulltekst i vitenarkiv
• Strömberg, Julius Zackarias; Horbel, Chris & Strittmatter, Anna-Maria (2024). Die Entwicklung von Good Governance im Sport. I Behrens, Anton; Bauers, Sebastian Björn & Hovemann, Gregor (Red.), Entwicklungstendenzen im Sportmanagement: Struktur- und Wertewandel, Nachhaltigkeit, Globalisierung und Digitalisierung. Springer Gabler. ISSN 9783658427986. s. 109–127. doi: 10.1007/978-3-658-42798-6_6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ein Fokus auf Good Governance in Sportorganisationen wird zunehmend als Notwendigkeit wahrgenommen, nicht zuletzt als Reaktion auf zahlreiche große Skandale und Krisen in den führenden internationalen Sportorganisationen, zum Beispiel der FIFA und dem IOC. Obwohl viele andere Sportorganisationen nicht die gleiche Aufmerksamkeit in den internationalen Medien erhalten, stehen sie auf allen Ebenen, bis hin zu Breitensportvereinen, vor ähnlichen Problemen und Krisen, von denen viele auf schlechte Governance-Strukturen, -Prozesse und -Praktiken zurückzuführen sind. Dieses Kapitel gibt einen Überblick über die Entwicklung von Good Governance im Sport. Die Entwicklung von Prinzipien und Kodizes für Good Governance basiert auf verschiedenen theoretischen Grundlagen und verbindet vielfältige Perspektiven, darunter Corporate Governance, politische Governance sowie organisatorische und systemische Governance. Zudem gilt es Indikatoren zur Bewertung und Überwachung der Einhaltung von Goo Governance in Sportorganisationen herauszuarbeiten. Obwohl bisherige Bemühungen noch nicht zu einer standardisierten und einhelligen Auffassung von Good-Governance-Prinzipien für Sportorganisationen geführt haben, besteht Einigkeit darüber, dass Transparenz, Rechenschaftspflicht und Demokratie der Schlüssel für einen Wandel hin zu guter Governance sind. Da die gesellschaftliche Verantwortung zunehmend als Pflicht für Sportorganisationen angesehen wird, muss auch diese in Zukunft an die Good-Governance-Strukturen von Sportorganisationen auf allen Ebenen integriert und umgesetzt werden.

• Strittmatter, Anna-Maria; Strömberg, Julius Zackarias & Horbel, Chris (2024). Etisk ledelse som praksis i norske idrettslag. I Næss, Hans Erik (Red.), Idrettsledelse i praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202820794. Fulltekst i vitenarkiv
• Strömberg, Julius Zackarias (2023). Towards (Even) Better Governance for the Grassroots of Sport? How Sports Clubs Understand, Express and Practice "Good Governance" in their Organizational Structure and Every-Day Operations. EASM 2023. Fulltekst i vitenarkiv
• Strömberg, Julius Z. (2019). Upplevda effekter av idrottsevenemang: En studie om upplevda effekter hos lokala näringsidkare i Vänersborgs kommun till följd av bandy-VM 2019. doi: https:/urn.kb.se/resolve?urn=urn%3Anbn%3Ase%3Adu-30431. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evenemang har under de senaste årtionden kommit att öka i antal och växa i storlek, och dess betydelse som samhällsfenomen blir således allt viktigare att granska och utvärdera, just för de effekter som det har på samhällslivet och den lokala ekonomin. Evenemangs attraktionskraft och inverkan skapar effekter som ökar medvetenheten och förstärker platsens varumärke, vilket har gjort det till ett väsentligt platsmarknadsföringsverktyg för städer, regioner och länder. De stora nationella och internationella evenemangen är välutforskade, medan de mindre, lokala evenemangen fortfarande kräver mer forskning. Utifrån den bakgrunden har denna studie formats, vilken utgår från evenemanget kring bandy-VM 2019 i Vänersborgs kommun. Huvudfokus har varit att undersöka hur näringsidkare i kommunen upplever evenemangseffekter. Datainsamling utgöras av en enkätundersökning som besvarats av 43 respondenter, som samtliga ansvarar för eller bedriver näringsverksamhet i Vänersborgs kommun. Det resultat som framkommit av undersökningen indikerar på att det inte föreligger ett samband mellan näringsidkarnas upplevelse och känslor kopplade till evenemanget och de ekonomiska effekter som evenemanget har inbringat på deras verksamheter. Detta liknar resultat från tidigare studier riktade mot evenemangsbesökare- och deltagare. Respondenterna är generellt positivt inställda till evenemanget och menar att kommunens varumärke har förstärkts. Däremot menar majoriteten att de inte upplevde en ökad omsättning, och i vissa fall en minskad omsättning, under evenemangsperioden. Denna majoritet består av respondenter representerade inom en rad olika branscher som både hade, och inte hade, en direkt koppling till evenemanget, vilket måste tas i beaktande. Den slutsats som gjorts utifrån analysen av studieresultatet är att evenemanget inte gett de, på förhand påstådda, evenemangseffekter på näringslivet i kommunen, då näringsidkarna indikerar på få upplevda evenemangseffekter. Däremot indikerar studiens resultat på att respondenterna menar att de mer samhällsekonomiska effekterna av evenemanget har gynnat kommunen i form av ett förstärkt varumärke och möjligtvis fler besökare på sikt.

• Strömberg, Julius Z. (2021). ”Avlyst!” - Koronaviruspandemiens påvirkning på idrettsarrangementer: En studie av idrettsarrangørers håndtering av smittevernsrestriksjoner, og pandemiens effekt på fremtidens arrangementer. Norges idrettshøgskole. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Idrettsarrangementer har gjennom de siste tiårene blitt viktigere og har således vokst i både antall og størrelse, da de bidrar med samfunnsøkonomiske effekter på sine omgivelser gjennom turisme, folkehelse og idrettsglede. I 2020 ble verden snudd opp og ned som følge av koronaviruspandemien - og alle store idrettsarrangementer ble avlyst. Det er en helt ny situasjon for idrettens arrangører, som har måttet reagere på endringene som restriksjoner og forbud har medført på deres organisering og omgivelser. Det foreligger således et kunnskapsbehov om arrangørers nye arbeidshverdag som en slik uforutsigbar situasjon påvirker deres arrangementsgjennomføring, og målet med denne denne oppgaven å undersøke dette temaet. Den sentrale problemstillingen for studien er ”Hvordan har koronaviruspandemien påvirket idrettsarrangementer?”. Dette er et spørsmål som videre har blitt operasjonalisert gjennom følgende forskningsspørsmål; a) ”Hvordan har arrangører håndtert press fra omgivelsene som skyldes pandemien?; b) ”Hvordan har pandemien påvirket arrangørers samarbeid med interessenter?”; og c) ”Hvilke utfordringer og muligheter vil arrangører møte etter pandemien?”. Besvarelsen har blitt utført gjennom en deduktiv og kvalitativ metode, i form av en semi-strukturert intervjustudie, der det empiriske materialet er innhentet fra syv intervjuer med åtte personer som samtlige har nøkkelroller i et idrettsarrangement. Det fremgår av resultatet at idrettens arrangører har møtt på ulike utfordringer og muligheter som følge av koronaviruspandemien. Arrangører for kommersialiserte massearrangementer har blitt nødt til å avlyse, mens mindre og mer frivillig-baserte arrangører, samt medierte toppidrettsarrangement har blitt mulig å avholde med justeringer og tilpasning til de gjeldende smittevernsrestriksjoner. Det foreligger belegg for at idrettsarrangementer påvirkes av det samme ytre presset gjennom pandemien, noe som har ledet arrangører til å inspireres av eller imitere andre for å håndtere dette presset. Arrangører blir således likere hverandre og kan dermed ses i lys av de teoretiske mekanismene ved tvingende, imiterende og normativ isomorfisme (DiMaggio & Powell, 1983). Studien viser også til endringer i arrangørers omgivelser, der interessenter som tidligere har vært mindre relevante har oppvist flere av de teoretiske attributtene ved makt, legitimitet og press i pandemien (Mitchell, Agle & Wood, 1997). Studien fremholder digitalisering, bærekraft og hygiene som viktige temaer for idrettsarrangører- og arrangementer å håndtere i tiden etter pandemien.

Se alle arbeider i NVA