Glenn Eilif Solmoe

• Solmoe, Glenn Eilif (2024). Martial Arts Diplomacy: Japanese Judo Delegations and ‘Martial Arts Missionaries’ in Norway, 1945–1980. International Journal of the History of Sport. ISSN 0952-3367. 41(7), s. 593–615. doi: 10.1080/09523367.2024.2380411. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The use of martial arts in Japan’s cultural diplomacy, as well as the history of Japanese martial arts in Norway, remain underexplored. Despite its peripheral status in Japan’s cultural diplomacy, Japan actively influenced Norwegian judo from 1945 to 1980 by dispatching instructors and ‘goodwill’ judo delegations to Europe. These visits aimed not only to promote judo but also to align the international development of judo with Japan’s own martial arts discourse and cultural diplomacy strategies. In 1965 and 1968 the delegations worked to cement judo’s status as a modern Olympic sport while reinforcing the image of ‘New Japan’ – a nation that is peaceful, democratic and economically strong. In 1979 and 1980 similar delegations sought to secure a Japanese presidency in the International Judo Federation, while highlighting judo’s traditional cultural roots as a form of self-defence and character development. This discursive shift paralleled Japan’s economic rise and the growth of nihonjinron – a discourse affirming Japan’s unique culture. The Norwegian judo community adopted the sports discourse, but largely rejected the orientalised nihonjinron discourse.

• Solberg, Glenn-Eilif (2021). En militarisert sport? : Skiskytingens tidlige utvikling i Norge. Historisk tidsskrift. ISSN 0018-263X. 100(1), s. 6–21. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Til tross for skiskytingens popularitet har idretten, og særlig dens utvikling før 1958, blitt viet lite oppmerksomhet av historikere. I denne artikkelen benyttes et omfattende kildemateriale, inkludert idretts- og skyttertidsskrift, årsrapporter og jubileumsbøker skrevet av aktører som arrangerte eller promoterte skiskyting i perioden 1880 til 1924, for å forklare hvordan og hvorfor skiskyting ble en konkurranseidrett i Norge. Perioden fra 1880 til 1924 fremstilles ofte som en tid hvor de som ville benytte idretten som et middel for folkehelse og forsvar, tapte kampen mot en tilsynelatende ustoppelig utvikling, som førte til at det å prestere i idrettskonkurranser ble et mål i seg selv. Denne studien argumenterer derimot for at denne sportifiseringsprosessen ble påvirket og bremset av politiske konflikter. Artikkelen viser at dagens olympiske skiskyting har røtter i langrenn med skyting, som ble konstruert med et militært siktemål i Norge på 1890-tallet. På denne tiden førte demokratisering og den europeiske opprustningen til et økt fokus på vernepliktige borgeres idretts- og våpenferdigheter. De utløsende årsakene til militariseringen av skiløping og rifleskyting var politiske spenninger i forbindelse med stattholder-, parlaments- og konsulatkrisene, og senere verdenskrigene. Artikkelen viser dessuten at også andre idretter, som løping og sykling, ble kombinert med skyting etter skiskytingens mønster.

Se alle arbeider i NVA