For noen betyr et vitnemål og en fullført mastergrad mer enn for andre. Da Valon Hoti fikk det synlige beviset på at han er lektor i kroppsøving tidligere i juni, ble det en merkedag for familien.
– Bestefar var analfabet og vokste opp under veldige vanskelige kår. Han solgte jordet sitt for å ha råd til å hjelpe faren min til å kunne ta fagbrev som elektriker. Under krigen flykta de til Norge. Nå er jeg den første i familien som har tatt høyere utdanning.
Ble en bedre versjon av seg selv på NIH
Valon har ikke bare skrevet historie for sin egen familie. Han er også en del av det første kullet som gjennomfører den fem-årige lærerutdanninga i praktisk-estetiske fag på NIH.
– Jeg fikk høre fra min egen idrettslærer at jeg ville bli en bedre versjon av meg selv av å gå på NIH. Det stemte og det er jeg veldig takknemlig for, smiler den nyutdanna læreren.
Valon er født og oppvokst i Fredrikstad etter at foreldrene forlot hjemlandet under Balkan-krigen i 1991.
På idrettslinja på videregående forstod han at det var kroppsøvingslærer han ville bli.
Han ble inspirert av sine kroppsøvingslærere. Temaene om kroppens funksjon, oppbygning, idrettshistorie og ikke minst det å utøve aktivitet og lære det videre, engasjerte han stort.
– Jeg ville ha den samme arbeidshverdagen. Drømmen og visjonen jeg hadde på videregående har faktisk bare blitt sterkere gjennom studietiden her på NIH, forteller han.
Starta som 18-åring rett fra videregående skole
Han beskriver seg selv som en praktisk person som er glad i å snakke foran folk, og presentere og forklare. Men han er definitivt ikke den fødte akademikeren. Han frykta det å skrive bachelor- og masteroppgave.
Nå er han gjennom alt, og det på imponerende vis.
Men som 18-åring rett fra videregående virket det nærmest uoppnåelig.
– Jeg var jo nærmest som et lite barn. Men heldigvis var det mye praktisk undervisning det første året som gjorde at jeg fikk lov til å vise fram sterke sider.
Om Emma og Lærerutdanning i praktisk-estetiske fag
Emma Andresen var en av studentene som starta på det første kullet på LUPE-utdanninga (Lærerutdanning i praktisk-estetiske fag) høsten 2021.
Hun beskriver det å fullføre som en kombinasjon av stolthet og vemod, over at den tette «studentbobla» nå sprekker.
– Vi har jo vært en klasse som har vært veldig opptatt av å skulle spille hverandre gode. Om det har vært i praksis eller i klasseromsundervisning, så har det alltid skint gjennom at vi vil det beste for alle, forteller Arnesen.
Hun trekker også frem det nære forholdet til foreleserne som sentrale deler av studietiden.
Emma var tillitsvalgt i klassa og fikk bidra aktivt til å forme utdanningen gjennom konstruktive tilbakemeldinger, noe som blant annet førte til større valgfrihet i emnevalg på fjerdeåret.
I det valgfrie året tok Emma årsstudium i friluftsliv. Masteroppgaven skrev hun om selvstyrt læring, noe hun anser som svært overførbart og relevant for sin fremtidige karriere som kroppsøvingslærer.
Minoritetsbakgrunnen har gitt ham fordeler
Etter hvert skjønte Valon at bakgrunnen ikke bare gjorde at han skilte seg ut, men også kunne ha stor verdi inn i utdanninga.
– Bakgrunnen min har blitt brukt som en ressurs og et verktøy. Det har vært en øyeåpner for de rundt meg istedenfor at jeg har blitt kritisert for det. Jeg har nesten alltid hatt en fordel ved at jeg kan fortelle om det, bruke det i caser og i oppgaver på studiet.
Både i bacheloroppgave og i masteroppgaven undersøkte han og skrev om hvordan man best kan inkludere minoritetselever i kroppsøvingsfaget.
– Det handler jo rett og slett om å finne konkrete tiltak og en pedagogikk som kan hjelpe med å løfte frem tilhørigheten for minoritetselever i kroppsøvingsfaget, sier Hoti.
Ved siden av utdanninga har Hoti jobbet på Ulsrud videregående på østkanten i Oslo. Der møter han elever som også er barn av flyktninger, som han selv.
Og kanskje enda viktigere. Elevene møter en lærer som de kan relatere seg til.
– Jeg har virkelig fått muligheten til å bruke teorien i utdanninga mi og kombinere det med interessen og engasjementet mitt som lærer. Jeg merker at jeg får brukt det jeg har lært og funnet ut av i masteren.
Betyr mye for familien
Det er ikke vanskelig å forstå at Valon anbefaler andre som synes det virker spennende å jobbe som kroppsøvingslærer, å søke seg til NIH og den fem-årige lærerutdanninga.
– På NIH møter du personer som er minst like gode, om ikke bedre, smartere og flinkere enn deg. Det gjør at du blir en bedre student og etter hvert en bedre lærer, sier han og legger til:
– NIH har gitt meg verktøyene og gitt meg en konkret vei for å blomstre og få frem de tingene jeg interesserer meg for.
Etter seks år som student er nå Valon Hoti endelig klar for arbeidslivet. I tillegg til fem år på NIH, har han ett år med religion og etikk fra Menighetsfakultetet i Oslo. (Han startet et år før den fem-årige integrerte masteren var i gang, og kom inn i klassen underveis).
– Jeg kjenner på en enorm stolthet. Det at jeg har fullført høyere utdanning som første i familien betyr så mye for hele familien min. Når du veit du har fått til noe som tidligere generasjoner ikke en gang har hatt muligheten til å gjøre.
Vi gratulerer Valon og ønsker ham lykke til som lærer!