I en halvsirkel med blå matter foran seg står en gruppe med personer med helt andre erfaringer enn dem som vanligvis bruker gymsalene på NIH.
Her trener innsatte med lange voldsdommer fra høysikkerhetsfengselet Ila. Kvinner og menn med tunge rusproblemer som de prøver å finne en vei ut av. Alle følger nøye med på instruksjonene og styrkeøvelsene NIH-studentene gir dem.
– Jeg har brukt trening egentlig hele livet. Det er det som har vært det eneste faste holdepunktet i livet mitt, forteller Espen Nilsen, en av deltakerne, etter økta.
Erstatter rus med aktivitet
Han var fotballgutt fram til han var 18. Tilfeldigheter gjorde at han kom inn i et kroppsbyggermiljø og ble introdusert for amfetamin og rus. Årene etter gikk han inn og ut av fengsel og institusjoner.
– Hver gang jeg har dratt i håndbrekket og prøvd å få meg et liv, så er det aktivitet som har fått meg gjennom. Sykkel, vekttrening og jogging. Alt har jeg brukt for å få blåst ut.
Rashid har også en historikk med soning og år med rusutfordrringer.
– Jeg tenker jo at når du skal kutte ut noe, så må du erstatte det med noe. Samholdet, opplevelsene og det å få feedback gjennom fysisk aktivitet er jo det vi savner når man har levd på utsida av samfunnet, sier han.
- Les mer om påbygningsstudiet "Fysisk aktivitet for funksjonshemmede"
Student Maria: Har endra perspektivet mitt
Sammen med "Veien tilbake" arrangerer NIH hvert år en aktivitetsdag.
Her møtes mennesker som av ulike årsaker har havnet utenfor samfunnet på grunn av rus og kriminalitet.
Studentene på årsstudiet «Fysisk aktivitet og funksjonshemming» får testa seg på en helt annen gruppe enn de er vant til.
– Vi veit jo at det er mye stigma rundt disse personene. Men etter at vi har hatt om psykiske lidelser på studiet og etter denne aktivitetsdagen har jeg fått et helt annet inntrykk. Før så tenkte jeg at de er farlige og at det er skummelt å møte dem. Men de er jo bare mennesker de også. Det har egentlig endra perspektivet mitt, forteller student Maria Adriana Hauser.
En annen kunnskap enn forelesning
Den årlige aktivitetsdagen gir studentene en helt annen kunnskap og praktisk erfaring enn en forelesning.
– De lærer at et menneske ikke er summen av sine verste valg. Mange som havner på feil side av loven er folk som oss, plassert i situasjoner de fleste av oss aldri har stått i. Når man beveger seg sammen, er det vanskelig å opprettholde skillene mellom «oss» og «dem», mener programansvarlig for studiet Niels Feddersen.
Fysisk aktivitet kan være nøkkelen
I 10 år har NIH samarbeidet med "Veien Tilbake" som er en rusfri møteplass, ideell organisasjon og et aktivitetstilbud. Mange av deres ansatte har egen erfaring fra rus, kriminalitet og som pårørende.
Formålet er å integrere mennesker som av ulike årsaker har havnet utenfor, tilbake til samfunnet.
For mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan fysisk aktivitet være nøkkelen. Både under soning og når de skal tilbake til samfunnet, forteller førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved NIH, Niels Feddersen.
– Regelmessig fysisk aktivitet er kjent for å dempe angst, bedre søvn og styrke evnen til selvregulering. Det løser ikke problemene, men gir et mer stabilt utgangspunkt for å håndtere dem, sier Feddersen som har ansvaret for studiet Fysisk aktivitet og funksjonshemming.
Trening gir rytme, forpliktelse og forutsigbarhet. For mennesker som har levd lenge i kaotiske livssituasjoner, er dette ofte det første stabile elementet i hverdagen, fortsetter han og legger til:
– Og kanskje aller viktigst, så handler det om sosial tilhørighet. Fysisk aktivitet som organiseres i grupper kan danne viktige møteplasser for å skape støttende nettverk.
Kan spare samfunnet for 30 millioner per person
Feddersen møter ofte spørsmål som «virker dette egentlig? «Er fysisk aktivitet for mennesker som soner straff bare symbolpolitikk?»
– Tiltak som styrker psykisk helse, funksjonsevne og deltakelse er ikke utgifter, men nødvendige investeringer.
Han peker på at det å få en person vekk fra kriminalitet og rus, og over i arbeid kan gi rundt 30 millioner kroner i gevinst for samfunnet. Samlet sett er de samfunnsøkonomiske kostnadene ved kriminalitet anslått til om lag 144 milliarder årlig.
– Det viktigste spørsmålet er ikke om fysisk aktivitet i seg selv virker, men om vi har råd til å la være. Alternativet er ofte passivitet, isolasjon og tiltak som kommer for sent i prosessen.
- 15. og 16.oktober arrangerer NIH det årlige FAF-seminaret. I år vil aktører fra psykisk helsevern, kriminalomsorgen og rehabilitering bidra, og vi retter oppmerksomheten på hva vi kan lære av hverandre. Les mer om seminaret her