Et forskningssenter med nasjonalt og globalt mandat
Under åpningen løftet senterleder Sigmund Anderssen fram ORC-PAPHs fire hovedmål: å videreføre av nasjonale studier på fysisk aktivitet og fysisk form, styrke kunnskapen om sammenhenger mellom aktivitet, stillesitting og helse gjennom livsløpet, utvikle intervensjoner, og omsette forskning til politikk og praksis.
Rektor Aage Radmann understreket at etableringen av senteret er en viktig milepæl for Norges idrettshøgskole. Det sender et tydelig signal om at fysisk aktivitet og folkehelse er prioriterte områder, og at kunnskapsinstitusjoner må ta et tydelig samfunnsansvar i møte med komplekse helseutfordringer. Han pekte særlig på behovet for å gå fra kunnskapsproduksjon til faktisk anvendelse – et gjennomgående tema for hele arrangementet.
WHO-status: Et kvalitetsstempel og et ansvar
Et sentalt punkt var ORC-PAPHs status som WHO Collaborating Centre, løftet fram som både en anerkjennelse og et forpliktende ansvar. statusen gir senteret en tydelig internasjonal rolle med mulighet til å bidra direkte inn i utviklingen av fremtidige retningslinjer for fysisk aktivitet. Samtidig styrker det Norges posisjon i det globale folkehelsearbeidet.
Juana Willumsen fra Verdens helseorganisasjon forklarte at slike sentre inngår i et globalt nettverk av over 800 institusjoner som støtter WHO i utviklingen av kunnskap, standarder og tiltak innen helse. Hun understreket at utvelgelsen baseres på langvarig samarbeid, høy faglig kvalitet og solid institusjonell kapasitet.
Ulf Ekelund konkretiserte dette ved å vise hvordan senterets forskning allerede er tett koblet til WHO sitt arbeid, blant annet gjennom systematiske oversikter og analyser som kan danne grunnlaget for fremtidige retningslinjer. Arbeid med objektive målinger av fysisk aktivitet og bruk av ny teknologi er særlig sentralt i denne sammenhengen.
Samarbeidet med FHI: Fra data til handling
Det lange samarbeidet mellom Norges idrettshøgskole og Folkehelseinstituttet (FHI) ble trukket fram som en bærebjelke i senterets arbeid. Gjennom KAN- og UngKAN -studiene har Norge utviklet et unikt datagrunnlag basert på objektive målinger av fysisk aktivitet.
Samtidig viser dataene tydelig at aktivitetsnivået i befolkningen ikke utvikler seg i ønsket retning, og at sosiale forskjeller vedvarer. FHI-direktør Guri Rørtveit pekte på et sentralt paradoks: Vi har omfattende kunnskap om effektene av fysisk aktivitet, men lykkes i for liten grad med å gjøre befolkningen mer aktiv.
Hun understreket behovet for bedre forståelse av hvordan man skaper endring i praksis, særlig for grupper med lavest aktivitetsnivå der potensialet for helsegevinst er størst. Her blir ORC-PAPH en viktig plattform for å koble forskning, data og tiltak tettere sammen.
KAN-markeringen: 20 år med kunnskapsgrunnlag
Markeringen av KAN-undersøkelsene satte arbeidet inn i et lengre perspektiv. I over 20 år har disse studiene gitt Norge et av verdens beste datagrunnlag for fysisk aktivitet.
Samtidig viser resultatene grunn til bekymring, særlig blant barn og unge, og tydelige sosiale forskjeller i aktivitetsnivå. Dette understreker behovet for mer målrettede tiltak og bedre utnyttelse av eksisterende kunnskap.
Veien videre
Åpningen av ORC-PAPH markerer starten på en ny fase for forskning på fysisk aktivitet og folkehelse i Norge.
Med WHO-status, et tett samarbeid med FHI og sterke nasjonale og internasjonale partnere, ligger forholdene godt til rette for at senteret kan bli en sentral aktør, både i utvikling av ny kunnskap og i arbeidet med å omsette denne denne til konkrete tiltak.
Som flere av innlederne påpekte: Utfordringen er ikke mangel på kunnskap, men evnen til å skape endring. ORC-PAPH er etablert nettopp for å bidra til dette – fra data til handling, fra forskning til bedre folkehelse.