— NIH befester sin posisjon innen idrett og folkehelse, og det er flott at vi i større grad når ut til studenter og befolkningen med aktuell kunnskap og nyeste forskning, sier studiedirektør Anja Veum.
NIHs søkertall gjennom Samordna opptak har hatt en oppgang på 40 prosent. Dette gjelder alle bachelor- og årsstudier, samt den 5-årige lærerutdanningen (LUPE). Rektor Lars Tore Ronglan er svært fornøyd med årets studenttall.
— Denne økningen er flott for NIH, for studentene og for samfunnet. Det viser at vi har klart å videreutvikle en attraktiv studieportefølje, både på de campusbaserte fulltidsprogrammene og innenfor de fleksible samlings- og nettbaserte studieprogrammene. Vi har fagansatte som brenner for å utvikle nye tilbud og forbedre eksisterende programmer, sier Ronglan.
Dersom man ser på de nasjonale søkertallene til idrettsstudier, er NIH representert med syv studieprogram på topp ti listen over poenggrenser. Ser man på tilsvarende tall for LUPE, utdanningen innen kroppsøving og idrettsfag, er NIH på topp også her. Med andre ord: NIH er Norges mest attraktive studiested for kroppsøvings- og idrettsstudier.
NIH satser mer på kvinnehelse
Livslang læring er en viktig og sentral del av NIHs samfunnsoppdrag. Digitale studietilbud gjør det mulig å tilby fleksibilitet slik at flere skal kunne gjennomføre en utdanning uavhengig av livssituasjon og bosted. Nettstudier har blitt svært populært på NIH, og de ulike nettemnene i idrettsvitenskap har hatt en stor økning.
Det nye digitale emnet Female Athlete har allerede imponerende søkertall, noe som understreker hvor viktig og etterspurt dette temaet er.
— Kvinnelige utøvere møter ulike og unike utfordringer knyttet til fysiologi, mental helse, skadeforebygging, reproduksjon, restitusjon og prestasjon, som ofte har vært underprioritert i både forskning og praksis. Det er derfor avgjørende at vi nå setter dette på dagsorden og tilbyr spesialiserte kurs som kan gi idrettsfagstudenter, trenere, helsepersonell og utøvere den kunnskapen de trenger for å fremme både helse og prestasjon på en bærekraftig måte, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen.
Populariteten til dette kurset reflekterer et voksende behov for mer kunnskap om kvinnehelse i idretten, og en økende bevissthet om viktigheten av å ta hensyn til de biologiske og psykologiske forskjellene mellom mannlige og kvinnelige utøvere. Dette handler ikke bare om å forbedre prestasjonene, men også om å sikre at kvinnelige idrettsutøvere kan trene og konkurrere på en måte som ivaretar deres helse over tid.
Dette kurset er en del av en økt satsing på kvinnehelse på NIH, og det jobbes med å etablere et nytt kvinnehelsesenter på institutt for idrettsmedisinske fag. Senteret vil samle den nyeste forskningen, utdanning og praksis for å utvikle og forbedre tilnærmingen til kvinnehelse på tvers av ulike særidretter og aktivitetsnivå.
— Satsningen signaliserer et tydelig skifte mot en mer inkluderende og oppdatert forståelse av idrett og helse, hvor kvinnehelse endelig får den oppmerksomheten den fortjener, sier Sundgot-Borgen.
Et økende kompetansebehov
NIH er opptatt av at studieporteføljen skal ha god arbeidslivsrelevans. Attraktive studier og høye studenttall gjør NIH til en stadig viktigere utdanningsinstitusjon.
— Samspillet med arbeidslivet, og samspillet med studentene selv, er svært viktig. Økte studenttall betyr at enda flere studenter kommer til å tilegne seg kompetanse som er avgjørende for at Norge skal utvikle gode lokalsamfunn, skoler og fritids- og idrettstilbud. Flere mennesker i bevegelse er bra for samfunnet – og for den enkelte, presiserer rektor.